Vil forby nikab på alle skoler

NIKAB: Kvinne kledd i nikab i Oslo sentrum.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
NIKAB: Kvinne kledd i nikab i Oslo sentrum. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Regjeringen vil forby nikab og andre ansiktsdekkende plagg i skoler på alle nivåer.

I dag presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og fungerende integrerings- og innvandringsminister Per Sandberg (Frp) et lovforslag som vil forby ansiktsdekkende plagg i skolen.

– Regjeringen foreslår å forby ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner på alle nivåer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) under presentasjonen.

Kunnskapsministeren startet allerede i høst arbeidet med å forby heldekkende ansiktsplagg på norske skoler, høyskoler og universitet.

– Det er tre hovedgrunner til at vi foreslår dette forbudet. Det første er åpenhet og kommunikasjon, det andre er utdanningssystemet er en spesiell arena hvor det er ekstra viktig at både elever og lærere kan se hverandres ansikt. Det tredje er at dette er lov på lokalt plan, og da bør det være forankret i nasjonal lov, sier Røe Isaksen.

Gjelder hele landet

Kunnskapsministeren sier regjeringen ønsker en utdanningsplass som er en god møteplass for alle, og at god undervisning er avhengig av at elever, ansatte og studenter kommuniserer godt sammen.

– Det å kunne se hverandres ansikter er en viktig verdi, og det er viktig for undervisning.

Hvis lovforslaget går gjennom, skal forbudet gjelde hele utdanningsløpet: Barnehager, skoler, høyskoler, universiteter, introduksjonsprogram for flyktninger, og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Forbudet skal gjelde både elever og ansatte.

– I dag kan forbud innføres lokalt. Det er allerede forbud mot ansiktsdekkende plagg i Oslo-skolen, i videregående skoler i Østfold og Akershus og ved enkelte høyskoler. Det nye forbudet skal gjelde hele landet, sier Røe Isaksen.

Caps, hijab og luer skal være lov

Høringen til lovforslaget sendes ut i dag. Røe Isaksen mener forbudet vil sikre likeregler over hele landet, og også likebehandling overfor dem som ønsker å dekke til ansiktet.

– Forbudet gjelder ikke hodeplagg som caps, hijab eller luer. Det er også foreslått unntak for plagg som brukes av hensyn til klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold, som for eksempel verneutstyr eller munnbind, sier Røe Isaksen.

Det er institusjonene selv som skal håndheve forbudet. Hvis en elev, student eller deltager nekter å ta av seg et plagg som dekker ansiktet, er det institusjonen som bestemmer hvilken reaksjon som gjelder. Hvis en ansatt bryter forbudet, vil regler som regulerer arbeidsforholdet tre inn.

Ikke enig med forslaget

Norsk studentorganisasjon (NSO) er uenig i forslaget, og sier nei til forbud mot ansiktsdekkende plagg.

UENIGE: Leder av Norsk studentorganisasjon Marianne K. Andenæs og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix.
UENIGE: Leder av Norsk studentorganisasjon Marianne K. Andenæs og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix.

– Lik rett til utdanning skal gjelde for alle, også for de som tar personlige valg politikerne synes det er vanskelig å forstå eller ikke liker, sier Marianne K. Andenæs, leder av Norsk studentorganisasjon.

Andenæs mener det må ligge en faglig vurdering til grunn dersom skoler skal hindre enkeltpersoner fra å kle seg som de selv ønsker ved høyere utdanningsinstitusjoner.

– Dersom et enkelt klesplagg ikke er til hinder for gjennomføring av undervisning, er det heller ikke grunnlag til å forby det, sier Andenæs.

NSO mener et slikt forbud vil tvinge enkeltpersoner til å velge mellom egen overbevisning og den utdanningen de ønsker å ta, og at forslaget dermed innskrenker lik rett til utdanning.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ønsker ikke et forbud mot ansiktsdekkende plagg.

– Vi er best i stand til å regulere dette selv, og det burde vi fortsette å få lov til, sier Olsen til Khrono.

Ansatte nikab-kledd kommunikasjonsarbeider

Tidligere i år var det mye debatt rundt bruken av ansiktsdekkende hodeplagg, etter at Islamsk Råd Norge ansatte en som bruker nikab til å drive kommunikasjonsarbeid.

Islamsk Råd fikk sterk kritikk fra mange hold, og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) kalte ansettelsen svært uklok.

Før ansettelsen bevilget Kulturdepartementet nesten en halv million kroner til Islamsk Råd for å hjelpe organisasjonen i arbeidet med å styrke dialogen med storsamfunnet. Helleland mente «mange i Norge», også mange muslimer, ser på plagget som fremmed, og at det skaper større avstand snarere enn å redusere den.

Da Islamsk Råds ansettelse ble kjent, valgte det bosnisk-albanske trossamfunnet å melde seg ut av Islamsk Råd. Samtidig hadde flere av de andre største muslimske trossamfunnene krisemøter før å vurdere sitt medlemskap i rådet.

– Destruktiv rolle

Kulturministeren kalte Islamsk Råd inn på teppet, for at de skulle «forklare seg om den alvorlige situasjonen de hadde satt seg i».

– Jeg ønsker nå å høre IRNs versjon, samtidig som våre jurister i departementet skal foreta en konklusjon. Juristene har fått beskjed om å gå gjennom om kravene for tilskudd og offentlig støtte blir innfridd, sa Helleland da.

Leder for Oslo Fremskrittsparti, Mazyar Keshvari, uttalte at Islamsk Råd hadde fått en mer og mer destruktiv rolle i samfunnet, og mente det var på høy tid å stanse finansieringen.

– Vi kan ikke med åpne øyne finansiere ekstreme radikale organisasjoner, foreninger og virksomheter, og så lure på hvorfor det blir mer av det, sa Keshvari om støtten til Islamsk Råd.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook