1 av 3  på trygd har for lette diagnoser

Kommuneoverlege: – Derfor må vi lete etter diagnoser hos folk som ikke får seg en jobb

TV 2 har kartlagt diagnosene til 145.000 nordmenn som får arbeidsavklaringspenger fra NAV. 29 prosent av dem mangler en godkjent sykdomsdiagnose.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Vestby er Morten Laudal kommuneoverlege. Mange som kommer til han, sliter med å skaffe seg en jobb.

Ved å gi arbeidsledige en diagnose, kan de få ytelsen arbeidsavklaringspenger fra NAV. Uten en diagnose, får man gjerne økonomisk sosialhjelp. Det er en mye mindre lukrativ ytelse.

– Gjennom en diagnose, får du mer hjelp i systemet, sier Laudal og fortsetter:

– Billetten inn i hjelpeapparatet er dessverre gjennom diagnoser. Det nytter ikke å gå til NAV og si at du er helt frisk, men at du likevel ikke klarer å skaffe deg en jobb. Da får du sosialstønad og relativt lite annen hjelp.

Her kan du lese mer om arbeidsavklaringspenger.

Må jakte på diagnoser

At NAVs regelverk stiller krav om at personen må ha en diagnose og dermed nedsatt arbeidsevne, setter legene i vanskelige situasjoner.

For å gi best mulig hjelp, kan løsningen bli å finne en diagnose til folk som ikke evner å skaffe seg en jobb.

– Hvis jeg møter personer som er i en slik situasjon, så strekker jeg meg langt for å hjelpe vedkommende ut i jobb. Hvis en diagnose kan være til hjelp, så bruker jeg gjerne den, sier Laudal.

– Får du en vond smak i munnen når du gjør det?

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg mener nok, som de fleste andre leger gjør, at vi er på rimelig trygg grunn.

– Vil du kalle det en ukultur?

– Nei. Jeg vil kalle det en konsekvens av det systemet vi har rigget oss med, sier Laudal.

En av tre har lette diagnoser

Kommuneoverlegen er ikke i tvil om hvorfor systemet er som det er.

– Ledighetstall er politisk belastende. Antall mennesker som går på arbeidsavklaringspenger er ikke like politisk belastende.

I fastlegenes diagnoseskjema finnes to typer diagnoser: Sykdomsdiagnoser og symptomdiagnoser. Legene skal rent unntaksvis bruke symptomdiagnoser.

En symptomdiagnose stilles basert på pasientens egen beskrivelse av symptomer og plager når legen ikke klarer å fastlå en sykdom.

TV 2 har gjennomgått hovediagnosene til 145.000 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Gjennomgangen viser at 28 prosent har en symptomdiagnose, mens en prosent har ukjent diagnose.

Slik er de 145.000 hoveddiagnosene til norske mottakere av arbeidsavklaringspenger fordelt. 
Slik er de 145.000 hoveddiagnosene til norske mottakere av arbeidsavklaringspenger fordelt. 

– Det forundrer meg

Professor i samfunnsmedisin, Steinar Westin, er overrasket.

– En del av dette lar seg nok forklare ved at denne listen kun opererer med én diagnose. Men vi leger oppfordres til vurdere pasientens funksjonsnivå. Likevel forundrer det meg at så mange har symptomdiagnoser, sier Westin.

Professor i samfunnsmedisin ved NTNU, Steinar Westin. 
Professor i samfunnsmedisin ved NTNU, Steinar Westin. 

NAV fastholder at mottakere av arbeidsavklaringspenger har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.

– Det har vært en økning i antall personer som har det vi ofte kaller for diffuse lidelser. I de tilfellene er det veldig vanskelig å sette klare diagnoser, sier kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt.

– Et trist system

– Men det skal kun gis symptomdiagnoser unntaksvis?

Kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt. 
Kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt. 

– Ja, vi er kontinuerlig i kontakt med helsevesenet om dette. Det er en stor fordel for oss å ha så presise diagnoser som mulig.

– Men det viktigste, uavhengig av den ene diagnosen, at vi kan sette opp et tilbud som bringer vedkommende tilbake til arbeid, sier Åsholt.

Kommuneoverlege Morten Laudal synes det er leit at diagnoser i mange tilfeller er avgjørende for hvor god hjelp man får.

– For å beholde en regelmessig inntekt, må man sørge for å fortsette å være syk. Det er et trist system, men sånn er det, sier Laudal.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook