30 PROSENTt: Jessica Subi (snart 15) fikk andre- og tredjegrads forbrenninger på 30 prosent av kroppen da hun havnet i en brannulykke på speiderleir.
30 PROSENTt: Jessica Subi (snart 15) fikk andre- og tredjegrads forbrenninger på 30 prosent av kroppen da hun havnet i en brannulykke på speiderleir. Foto: Privat/Carl-Fredrik Hammerland

Opplevde marerittet på SPEIDERLEIR i tysnes:

Rett foran øynene på pappa tok Jessica fyr

Da Jessica var ni år gammel og ble slukt av flammene, kastet pappa Arli seg over datteren – i et desperat forsøk på å redde livet hennes.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Speiderjenta Jessica Subi blir snart 15 år gammel.

Den sprudlende jenta ler sterkt og høyt.

– Da hun våknet fra koma spurte Jessica: Mamma, hvorfor skjedde dette med meg? Jeg svarte at det var fordi hun ville klare å komme seg gjennom det, forteller mamma Evrika Subi.

Det er over fem år siden Jessica havnet i en ulykke som kunne kostet henne livet. Sporene etter den dramatiske august-kvelden er synlige hver gang 15-åringen ser seg selv i speilet.

– Noen ganger stirrer folk på meg. De ser på meg, og lurer vel på hvorfor jeg ser sånn ut, sier Jessica.

Regntøyet tok fyr

28. august 2011 var hun og foreldrene på familiespeiderleir på en hytte på Tysnes utenfor Bergen. Hele familien har alltid vært interessert i friluftsliv. Da de flyttet fra Estland til Bergen for over syv år siden var det naturlig at de ble medlem av speideren.

Å dra på tur sammen var alltid et høydepunkt.

Akkurat denne, våte og litt hustrige august-kvelden, skulle de og andre speidermedlemmer kose seg rundt bålet. Men så gikk plutselig alt galt.

– Vi lager alltid et stort bål på en bålplass ved hytta. Denne kvelden regnet det og var skikkelig dårlig vær. Det kom noen andre personer til, som ville lage et mindre bål for å koke vann. Det var umulig å få i stand dette bålet, og vi forsøkte derfor å bruke rødsprit for å tenne det, forteller mamma Evrika Subi til TV 2.

Brannskadeavdelingen på Haukeland:

I 2016 fikk 79 pasienter behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadeavdeling ved Haukeland:

  • 38 flammeskader
  • 27 skåldingskader
  • 5 kontaktskader
  • 3 etseskader
  • 4 andre huddefekter/akutte rekonstruksjoner
  • 2 elektriske skader

Jessica var kledd i regntøy, og sto ved bålet og så hvordan pappa Arli forsøkte å tenne bålet. Et plutselig vindkast gjorde at flammene blusset opp. Uten forvarsel tok rødspriten fyr.

Den voldsomme flammen traff Jessica og satte fyr på 9-åringen. Regntøyet ble oppslukt av flammene og pappa Arli så at datteren sto i brann like foran ham. Jessica løp febrilsk rundt, mens pappa løp etter. Han forsøkte desperat å slukke datteren og fikk etter hvert kastet seg over henne på bakken.

En annen voksen brukte sine egne hender for å slukke flammene på den da ni år gamle jenta.

– Hun skrek og skrek.

Kaldt vann

Mamma Evrika var inne i hytta da hun hørte skrikene.

– Folk ropte: Hent vann, hent vann! Jeg løp ut og skjønte hva som hadde skjedd, forteller Evrika.

Flammene som hadde omringet datteren var akkurat blitt slukket, og sammen med de andre voksne forsøkte foreldrene å gjøre det eneste rette; kjøle ned Jessica, og gjøre det de kunne for å minske skadene.

– Jeg husker at jeg satt på badet i kaldt vann. Jeg var så kald og så varm på samme tid, sier Jessica.

Jeg husker nesten ingenting fra tiden på sykehuset. Men jeg husker at jeg hadde mareritt.
Jessica (15).

For mamma Evrika var de første minuttene preget av sjokk. Hun husker ikke annet enn at hun tenkte at datteren måtte på sykehus – fort.

De fikk tatt av Jessica de utbrente klærne, men de så med en gang at ansiktet var hardt rammet.

Jessica var i dårlig form, og ville mest av alt bare sove.

– Men det var det verste som kunne skje, så vi tvang henne til å holde seg ved bevissthet, sier Evrika.

FØR: Her er Jessica før ulykken, som skjedde sommeren 2011. Foto: Privat
FØR: Her er Jessica før ulykken, som skjedde sommeren 2011. Foto: Privat

Etter cirka 25 minutter kom luftambulansen, og Jessica ble fraktet til landets ledende eksperter på brannskader – på Haukeland universitetssykehus.

Mens legene kastet seg over Jessica ble Evrika sittende på venterommet utenfor. Først da kom det massive reaksjonen.

– Jeg følte først og fremst redsel. Det var smertefullt å sitte der. Jeg spurte meg selv hvorfor akkurat dette hadde skjedd min datter, men jeg lette ikke etter skyld. Det var et uhell og ingen av oss kunne forutsett hva som kunne skje. Jeg ba til Gud de timene, sier hun.

Koma i to uker

Som følge av den eksplosive brannen fikk Jessica brannskader på 30 prosent av kroppen, i form av både andre- og tredjegrads forbrenning. I løpet av en måned ble hun operert fem ganger og legene besluttet å legge henne i kunstig koma de to første ukene.

– Jeg husker nesten ingenting fra tiden på sykehuset. Men jeg husker at jeg hadde mareritt, og at alt var så vondt på natten, sier Jessica.

Foreldrene hennes berømmer de ansatte på brannskadeavdelingen.

– De fortalte oss alltid hva de gjorde, hvorfor de gjorde det og hvordan de ville gå frem. Vi opplevde at de var opptatt av at vi skulle forstå, noe vi satt stor pris på, sier Evrika.

Etter én måned kunne Jessica reise hjem. Med livet i behold.

Årlig ulykker

Jessica og andre som blir utsatt for de mest alvorlig typene brannskader får behandling av spesialister på Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Ifølge overlege ved brannskadeavdelingen, Ragnvald Ljones Brekke, er såkalte flammeskader, som skjer ved eksplosjoner, husbranner og lignende, de skadene de ser oftest. Deretter er det flest skåldingsskader og kontaktskader. Blant barn og unge skjer skåldingsskader hyppigst.

FAMILIE: Foreldrene og søsknene til Jessica er imponert over hvordan hun har taklet livet etter den dramatiske ulykken. De drar fortsatt på speiderturer, men nå har de alltid brannteppe ved siden av bålet.
FAMILIE: Foreldrene og søsknene til Jessica er imponert over hvordan hun har taklet livet etter den dramatiske ulykken. De drar fortsatt på speiderturer, men nå har de alltid brannteppe ved siden av bålet. Foto: Carl-Fredrik Hammersland

– Flammeskader, som oppstår ved husbranner og eksplosjoner, er det heldigvis ikke så vanlig at barn rammes, sier Ljones Brekke.

I dag har Jessica mange arr, men den nye kroppen har blitt en del av den hun er.

– Det er litt rart med arrene. Folk i byen stirrer ofte og det kan være litt ubehagelig. Men på skolen er det mer normalt. De vet jo hva som har skjedd, sier Jessica.

Evrika er stolt over hvordan datteren har håndtert tiden etter ulykken.

– Hun dekker ikke til arrene sine. Hun er ikke flau over noe, og tåler at folk ser rart på henne. Hun er fremdeles en veldig glad og positiv jente, sier Evrika.

– Jeg kan ikke forandre hvordan jeg ser ut. Bare la de se rart på meg, så ser jeg bare litt rart på dem tilbake, ler 15-åringen.

Skoleturer

De neste månedene skal mange barn og unge ut i friluft – som ofte involverer bål og matlaging.

KOMA: Legene ved brannskadeavdelingen på Haukeland besluttet å legge Jessica i kunstig koma, de første to ukene etter ulykken. Foto: Privat
KOMA: Legene ved brannskadeavdelingen på Haukeland besluttet å legge Jessica i kunstig koma, de første to ukene etter ulykken. Foto: Privat

– Mange benytter seg av rødspritapparat, og det er dessverre en gjenganger når det kommer til ulykker, sier Tor Erik Skaar i Norsk Brannvernforening til TV 2.

Han advarer mot feilaktig bruk av apparatet.

– Feil bruk av rødsprit kan gå fryktelig galt. Det skjer oftest ulykker når man skal etterfylle apparatet. Selv om man tror det er tomt, så kan det være usynlig flamme, og man ser derfor ikke at det fortsatt brenner. Fyller man på mens det fortsatt brenner, så sier det poff, og da kan alt og alle rundt ta fyr, sier Skaar, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Han mener man bør unngå å bruke rødspritapparat på skoleturer, men dersom det brukes må de som håndterer det ha fått en grundig innføring.

– Det har dessverre vært mange stygge brannskadeulykker hvor dette er årsaken. Det skjer hvert eneste år – det er det ingen tvil om. Tar det fyr så vil en liten flamme plutselig bli veldig stor og spre seg meget raskt, sier han.

20-20

I tilfeller som Jessicas, hvor flammene tok tak, var det avgjørende at faren kastet seg over henne for å slukke flammene.

I tilfeller hvor personer blir utsatt for flammer sier Skaar at det er svært viktig å gjøre alt for slukke brannen så fort som mulig.

– Om det har tatt fyr på deg selv, og det er vann i nærheten – hopp uti! Rull deg eventuelt på gresset eller dekk deg eller personen som brenner med noe som gjør at flammene slukker, sier han.

TRYGG: Jessica bryr seg ikke så mye om hva folk tenker om arrene hennes.
TRYGG: Jessica bryr seg ikke så mye om hva folk tenker om arrene hennes. Foto: Carl-Fredrik Hammersland

Området på kroppen som er brannskadd må deretter kjøles ned så fort som mulig. Hovedregelen er 20-20, hvor man skal kjøle med vann som holder cirka 20 grader i 20 minutter.

Flest barn og unge

Nye tall fra Norsk brannvernforening viser at det hvert år er 15.000 personer som får en brannskade, og barn og unge er den mest utsatte gruppen. Barn og unge mellom 0-20 år representerer halvparten av de som årlig får brannskader i Norge. Dette gjelder alle type brannskader.

– Det er en betydelig overrepresentasjon av de skadde som er barn, spesielt de som blir mest alvorlig skadd og som må få behandling av spesialisthelsetjeneste, sier Skaar.

Denne våren har foreningen jobbet med kampanjen «Sky ilden», som skal bidra til færre brannskader, og formidle kunnskap om behandling av skader som likevel oppstår.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk forening for brannskadde og Norsk brannvernforening med støtte fra Helsedirektoratet.

– Ifølge våre funn er antall personer som årlig pådrar seg brannskader her i landet så høyt at det må kunne karakteriseres som et betydelig samfunnsproblem. Det dreier seg om milliardbeløp i helsetjenester og andre offentlige ytelser. I tillegg medfører brannskader personlige lidelser som ikke lar seg måle, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.

Førstehjelp ved brannskade på barn:

  • Avkjøl straks det skadde området med kjølig vann (ikke iskaldt). Start med en gang - ikke bruk tid på å fjerne klærne først. Dette er med på å hindre dypere skader og virker smertelindrende.
  • Fjern deretter klærne i området. Klær som sitter fast trenger ikke fjernes.
  • Fortsett avkjølingen i maksimalt 20 minutter, etter hvert med litt varmere varm.
  • Pass på at barnet ikke blir nedkjølt. Kjøl ned skaden - ikke barnet.
  • Fjerne ringer eller gjenstander som strammer rundt huden. Skaden vil føre til hevelse og slike gjenstander kan hindre blodsirkulasjonen.
  • Dekk det skadde området med rene, tørre eller lett fuktet kluter eller håndklær. Alternativt kan området dekkes med vanlig plastfolie og deretter et tørt håndklede for å holde det på plass.
  • Kontakt lege ved alle større skader eller dersom du er usikker på hvordan du skal håndtere skaden.

Kilde: Haukeland universitetssykehus