Tyrkia står overfor historisk veivalg:

– Et ja fra velgerne vil bli en lærepenge for Vesten

Med et folk som er splittet på midten, åpnet valglokalene for den historiske folkeavstemningen i Tyrkia søndag morgen.

OMSTRIDT: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under en tale lørdag.  Foto:  AFP PHOTO / OZAN KOSE
OMSTRIDT: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under en tale lørdag.  Foto:  AFP PHOTO / OZAN KOSE

Utfallet er svært uvisst, og meningsmålingene spriker.

Eksperter forventer et jevnt oppgjør selv om ja-siden med president Recep Tayyip Erdogan i spissen har hatt langt bedre muligheter til å nå fram med sitt budskap under valgkampen enn opposisjonen.

På sitt siste valgkampmøte i Istanbul lørdag framholdt Erdogan at seieren nærmest var sikret, men han ba folk om å passe på å stemme for at valgresultatet skal ha mest mulig legitimitet.

– Et ja fra velgerne med høyest mulig margin vil bli en lærepenge for Vesten, sa Erdogan, som har lovet å gjeninnføre dødsstraffen hvis velgerne stemmer ja og gir ham mer makt. Det vil kunne oppfattes som en kraftig nesestyver til EU, ettersom det var Tyrkias EU-søknad som fikk landet til å skrote dødsstraffen.

Blir den gjeninnført, betyr det trolig også at Tyrkias status som søkerland er historie.

Nytt politisk system

Folkeavstemningen dreier seg om en rekke grunnlovsendringer som innebærer en endring av det politiske systemet, der presidenten vil få mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen. Hvis ja-siden vinner, vil statsministerposten avskaffes og den utøvende makten plasseres hos presidenten og visepresidenten. Presidenten skal selv utnevne og sparke ministre, og han vil få større mulighet til å innføre unntakstilstand.

– Det mest sannsynlige er at det blir ja, men det gjenstår fortsatt å se. Opposisjonen og nei-siden kan gjøre det, og det har vært dødt løp i perioder. Men jeg tenker at det blir ja, sier Kariane Therese Westrheim, Tyrkia-forsker ved Universitetet i Bergen, til TV 2.

I videoen øverst i denne saken kan du se TVs rapport fra Tyrkia, og høre hva Tyrkia-forskeren sier om valget.

55,3 millioner tyrkere kan stemme i valget. Vaktholdet er enormt som følge av frykt for terrorangrep. Over 33.500 politibetjenter er utstasjonert i Istanbul alene. Ifølge nyhetsbyrået Dogan har 49 mistenkte IS-tilhengere blitt pågrepet i Istanbul den siste uken. Pågripelser har også blitt gjennomført i Izmir, der 19 antatte ytterliggående islamister er blitt brakt inn av politiet.

Ulike ressurser

Opposisjonen har klaget over at valgkampen har vært preget av systematisk forskjellsbehandling, blant annet som følge av situasjonen for den uavhengige pressen. Erdogans har de siste månedene stengt en rekke kritiske medier, som han mener støtter terror, og under valgkampen har ja-leiren fått langt mer omtale enn opposisjonen. Det er fortsatt unntakstilstand i Tyrkia som følge av kuppforsøket i fjor sommer, og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har uttrykt stor bekymring for hvorvidt valget vil bli fritt og rettferdig.

I de kurdiske områdene i sør er også motstanden mot Erdogan sør.

– Et enevelde er i ferd med å opprettes, og jeg har sagt nei, sier Hassan Celik i Diyarbakir til Reuters.

Blant annet er norske Ingebjørg Amanda Godskesen (Frp) rapportør for Europarådet, og skal se til at folkeavstemningen går riktig for seg.

Hun var til stede da valglokalene åpnet i Izmir søndag.

– Alle prosedyrer ble fulgt helt etter boka: Stemmesedler ble telt opp og stemplet og det var gode stemmebokser som sikret hemmelig avstemning. Valgurnen ble også sikret som den skulle, sier Godekesen til TV 2.

NTB/TV 2