Slik gjenkjenner du demens tidlig

MANGE RAMMET: Det finnes rundt 100 former for demens, men det er fire former av sykdommen som flesteparten rammes av
MANGE RAMMET: Det finnes rundt 100 former for demens, men det er fire former av sykdommen som flesteparten rammes av Foto: NTB Scanpix.
Flere titalls tusen er rammet av demens i Norge. Hvis du vet hva du ser etter, kan sykdommen oppdages tidlig.

Ingen vet nøyaktig hvor mange her til lands som er rammet av demens, men estimatene varierer fra 70.000 til 140.000.

Det finnes rundt 100 former for demens, men det er fire former av sykdommen som flesteparten rammes av.

Alzheimer er den vanligste formen, og den som i dagligtale er synonym med demens-begrepet.

– Omtrent 60 prosent av alle som er rammet har denne formen for demens, sier forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse til TV 2.

15 til 20 prosent er rammet av vaskulær demens.

– Det er en fellesbetegnelse for demens der årsaken enten kommer av hjerneinfarkt eller liten blodtilførsel til hjernen, forklarer Selbæk.

Det er ikke uvanlig å bli passiv og litt treg i oppfattelsen ved denne typen demens. I tillegg kan man bli deprimert, få en svakere forståelse og store hukommelsestap.

Parkinson-symptomer
Mellom 10 og 15 prosent har demens knyttet til Parkinsons sykdom. Sykdommen utvikles mye på grunn av en gradvis ødeleggelse av hjernecellene som skiller ut stoffet dopamin.

Dette fører til langsom bevegelighet, skjelving ved hvile og stive armer og bein, men kan også gi demenssymptomer.

Når demenssykdommen utvikler seg før bevegelsessymptomene, kalles sykdommen Lewy-legeme-demens.

Endring i personlighet

En mer sjelden variant av demens er pannelaps-demens. Her får man noe ulike symptomer enn ved for eksempel alzheimers.

– Det klareste kjennetegnet er at man husker godt, men at man endrer seg totalt personlighetsmessig. Den påvirker personligheten din helt grunnleggende, sier forskningssjefen.

Omtrent 5 til 10 prosent av dem som blir rammet får denne typen for demens

– Det finnes i tillegg 90 til 100 mindre former for demens, som utgjør omtrent 5 prosent av den gruppen som rammes, opplyser han.

Dette gjør du om du mistenker demens
Dersom du mistenker at du er rammet selv, eller kjenner noen som er rammet, anbefaler forskningssjefen at du gjør følgende:

– Det er heldigvis mindre stigma rundt dette nå enn før. De fleste som har demens, er opptatt av at man skal få en diagnose på et tidlig stadie. Hvis man er pårørende må man stille med åpne kort, sier han.

Dersom man rammes er det viktig å raskest mulig ta kontakt med fagpersoner på emnet, for og få den hjelpen man trenger.

– Første linje er å kontakte fastlege. Deretter starter men gjerne et samarbeid med kommunale hukommelsesteam, og det neste er hukommelseklinikker som det finnes flere av i Norge. Alt skjer i samråd med fastlegen din, sier Selbæk.

Medisingjennombrudd
Foreløpig finnes det ingen kur for demens. Men i fjor publiserte Universitetet i Zurich resultatene fra en klinisk test av en ny Alzheimers-medisin, og konklusjonen kan være banebrytende.

Hos pasienter behandlet med den høyeste dosen av antistoffet aducanumab, forsvant hjerneplakken som knyttes Alzheimers fullstendig, skriver The Telegraph.

Etter seks måneder med behandling sluttet disse pasientene også å surre og være forvirret, noe som tyder på at sykdommen ble reversert.

Resultatene beskrives som det største gjennombruddet på feltet de siste 25 årene.

Antakelig vil antistoffet fra det sveitsiske universitetet være mest effektiv for pasienter i den tidlige fasen av sykdommen. Pasientene i denne studien hadde alle milde symptomer, og testgruppen besto kun av 165 personer.

Medisinen må fremover testes på større grupper pasienter, for å se om den har samme effekt også da.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook