SYKDOM OG SKADER: En samling av røntgenbilder som viser en rekke sykdommer og skader, blant annet gikt, beinbrudd, kreft, lungesykdom, slag og hjernesvulst. Alt dette må vi bekjempe for å kunne få et lenger liv. Foto: Illustrasjonsbilde / Colourbox 
SYKDOM OG SKADER: En samling av røntgenbilder som viser en rekke sykdommer og skader, blant annet gikt, beinbrudd, kreft, lungesykdom, slag og hjernesvulst. Alt dette må vi bekjempe for å kunne få et lenger liv. Foto: Illustrasjonsbilde / Colourbox 

Slik mener forskerne det er mulig at du blir 1000 år

Hver dag skjer det store gjennombrudd som gjør det mulig å begynne å bremse alderdom. Spørsmålet er bare: hvor gamle bør vi bli?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag er forventet levealder i Norge cirka 84 år for kvinner og 80 år for menn. Levealderen øker stadig og på 100 år har den doblet seg.

Men selv om flere og flere blir eldre, så har ikke har ikke maksalderen vår økt.

Den britiske forskeren Aubrey de Grey mener imidlertid at det første mennesket som vil bli 1000 år gammel, allerede er født.

– Den første personen som vil leve til å bli 1000 år gammel er absolutt i live i dag, men vedkommende innser det bare ikke. Forskjellen på meg og hele legestanden er at jeg tror det er mulig å holde folk så friske at når de våkner opp i en alder av 90, så er de i like god fysisk form som da de var 30, har genetikeren uttalt en rekke ganger.

Han mener kroppen er som en maskin eller en bil – at hvis du bytter ut gamle deler, så vil den fungere som normalt igjen.

Daglige gjennombrudd

Aldring er en rekke komplekse biologiske prosesser som fører til at kroppen slutter å fungere. Celler sluttet å dele seg og organene svikter. Men det mener Aubrey de Grey og mange andre forskningsmiljøer at er mulig å gjøre noe med – veldig snart.

Aubrey de Grey, antialdringspioneren, genetiker og grunnlegger av SENS Research Foundation. Foto: Sens.org
Aubrey de Grey, antialdringspioneren, genetiker og grunnlegger av SENS Research Foundation. Foto: Sens.org

Google et ett av flere store selskaper som har gjort millionsatsinger for å finne ulike måter å bremse alderdom på.

Men å bremse alderdom finnes det ikke én pille til eller én oppskrift på. Det er en svært kompleks prosess, forteller Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

– Vi gjør jo allerede mye for å forhindre dødsfall av sykdom, spørsmålet er bare hvor grensen går, sier hun til TV 2.

Hun har doktorgrad i molekylærbiologi, har forsket på kreft i celler og er godt oppdatert på forskningsgjennombruddene verden over.

Les om de siste forskningsgjennombruddene nederst i saken.

Hvor går grensen?

I dag dør mange eldre mennesker av blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og demens. Med nye medisinske og teknologiske gjennombrudd vil vi kunne utsette eller avverge dødsfall av mange av disse sykdommene. Spørsmålet blir etter hvert hvor grensen går for hva som er sykdomsbehandling og hva som er alderdomsbehandling.

– Dette er det stor uenighet om. Noen mener alderdom er en naturlig del av livsfasen vår og en normalitet i en viss alder, mens andre ser på alderdom som en sykdom som bør forebygges. Hvis man mener sistnevnte, så åpner det for utallige måter man kan utsette alderdom på, sier hun og fortsetter:

– Hver dag kommer nye medisinske gjennombrudd og måter å forhindre dødsfall på, og mange av metodene vil kunne forlenge vår maksimale levealder. Men det er jo forskjell på å forhindre dødsfall og bremse eller stoppe aldring. Noen forskere jobber med en visjon om et evig liv, mens andre jobber for å kunne gi folk så god livskvalitet som mulig, så lenge som mulig.

De mest liberale i forskningsmiljøet mener altså det ikke burde være forskjell på å behandle en sykdom som kan føre til død, og å gjennomgå behandlinger som bevisst utsetter alderdom. I illustrasjonen under vises flere eksempler på hva som må behandles for å bremse alderdom.

Saken fortsetter under bildet.

DETTE MÅ PÅ PLASS: Dersom man skal motvirke eller stanse aldring må man motvirke mange komplekse prosesser. Noen strategier som prøves ut er blant annet ulike medisiner som forebygger alderdomssykdommer, å erstatte syke organer med nye laget på laboratoriet, tilføre ungt blod til gamle personer, bruke stamcelleteknologi eller genterapi for å bremse eller snu aldringen i cellene, og mye mer. 
DETTE MÅ PÅ PLASS: Dersom man skal motvirke eller stanse aldring må man motvirke mange komplekse prosesser. Noen strategier som prøves ut er blant annet ulike medisiner som forebygger alderdomssykdommer, å erstatte syke organer med nye laget på laboratoriet, tilføre ungt blod til gamle personer, bruke stamcelleteknologi eller genterapi for å bremse eller snu aldringen i cellene, og mye mer. 

– Realistisk at jeg blir 200 år

Bratlie tror ikke på Aubrey de Greys overbevisning om at det første mennesket som vil bli 1000 år lever i dag.

– Foreløpig er det å bli 1000 år ganske uoppnåelig fordi aldring er en så kompleks prosess. Men samtidig går den bioteknologiske utviklingen lynraskt og ting vi kan gjøre i dag trodde vi ikke var mulig for bare noen år siden. Hva slags kunnskap og hvilke metoder vi vil ha i fremtiden er vanskelig å spå, så jeg utelukker ikke at det er mulig å bli 1000 år gammel. Hvorvidt det er et liv i den form vi kjenner i dag, eller noe annet, er jeg usikker på.

– Hvor gammel tror du det er mulig at din generasjon kan bli?

– Basert på hva som allerede er mulig, under utprøving eller hva vi ser potensiale for, så tror jeg ikke det er umulig at min levealder kan bli mellom 150 og 200 år. Men om vi bør, er en annen diskusjon.

Utallige etiske utfordringer

Bratlie mener debatten om etikken er like viktig som gjennombruddene.

– Hvordan skal man legge opp et livsløp hvis vi kan bli minst dobbelt så gamle som i dag? Skal man fremdeles tre ut av arbeidslivet i en alder av 67 og la pensjonistperioden bli den lengste delen av livet? Da får man jo en eldretsunami som vil koste samfunnet mye. Og hvis man skal jobbe til en høyere alder, så er det ikke plass til like mange unge i arbeidslivet. Skal man også åpne for muligheten til å få barn i en eldre alder? Det kan jo føre til overbefolkning.

Hun trekker også frem utfordringen om klasseskille.

– Skal livsforlengende behandling gis til alle? Og skal staten betale? Hvis ikke får vi jo et klasseskille hvor de rike kan kjøpe seg et lenger liv, mens andre må ta til takke med biologiens begrensninger.

Bioteknologirådet har ikke tatt stilling til hva de mener om bremsing av alderdom. De er først og fremst opptatt av å fremme diskusjonen, men ser ikke bort ifra at de må ta et standpunkt om kort tid.

Håper på evig liv

Ole Martin Moen (31) er forsker ved Universitetet i Oslo. Han ser på alderdom som en sykdom og forstår ikke hvorfor vi ikke behandler alderdom på samme måte som andre sykdommer som dreper.

Han tror det er cirka 50 prosent sjanse for at hans generasjon vil kunne oppleve å bli 1000 år gamle. Men hvis det ikke skulle skje, så har han forsøkt å sikre seg på en annen måte.

31-åringen skal nemlig fryses ned når han dør. Han har inngått en preserveringsavtale med det amerikanske livsforlengelesselskapet Alcore. Avtalen går ut på at han skal fryses ned når han dør og vekkes til live hvis teknologien gjør det mulig.

– Jeg går rundt med et armbånd med informasjon om at når jeg dør, så skal jeg holdes kald, injiseres med heparin som motvirker koagulering av blodet, at Alcore-selskapet skal kontaktes og at jeg skal sendes til USA.

31-åringen betaler en tusenlapp i måneden for avtalen som gir ham håp om et evig liv.

Gjennombrudd og metoder:

Noen studier viser at det kan finnes stoffer i ungt blod som forynger en gammel kropp. Dette har blant annet ført til at enkelte eksentriske millionærer i USA har sitt eget lager av ungt blod. For bare noen uker siden oppdaget man at dette blant annet kan skyldes et protein i blodet som øker produksjonen av stamceller, og som det blir mindre av når man eldes. Les mer om studien her.

En studie fra før jul viser at ved å fjerne gamle celler fra gamle musekropper klarte forskere å forynge dem. Ved å skru av og på gener, så ble aldringsprosessen hos musene reversert ved at organene ble friskere og musene levde lenger. Les mer her.

Forskere har også nylig funnet en måte vi kan beskytte genene våre fra uheldige mutasjoner som hoper seg opp over et langt liv, ved å øke cellenes evne til å reparere skader på arvestoffet. Celler fra gamle mus som hadde fått denne behandlingen var umulige å skille fra celler fra unge mus. Resultatene er så lovende at NASA potensielt er interessert i å bruke den på sine astronauter som utsettes for mye stråling under romferd. Det er forventet forsøk på mennesker i løpet av det nærmeste halvåret. Les mer om gjennombruddet her.

44 år gamle Liz Parrish var den første personen i verden brukte genterapi i et forsøk på å forynge seg selv for snart to år siden. Hun satt inn nye gener i seg selv for å øke muskelvekst, som er avgjørende for å bremse alderdom, og for å øke stamcellenes levetid. Laboratorietester anslår at hun har fått cirka 20 ekstra år på den biologiske klokka i blodstamcellene sine. Les mer om resultatene fra forskningen hennes her.

Nyere genteknologi gjør det mulig med genredigering (CRISPR-teknologien). Det innebærer å gjøre målrettede endringer på cellenes eget arvestoff; for eksempel ved å gjøre immuncellene bedre til å bekjempe kreft. Teknologien gir oss også mulighet til å forebygge sykdommer før de i det hele tatt oppstår, ved å ta bort skadelige genmutasjoner allerede i kjønnsceller og befruktede egg.

Man kan også potensielt erstatte hele organer ved å 3D-printe ut nye organer ved hjelp av pasientens egne stamceller.

Andre forskere vil dyrke frem menneskeorganer fra stamceller som er satt inn i griser.