Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at det er en omfattende bruk av konsulenttjenester i Staten.

I fjor brukte staten 12 milliarder kroner på slike tjenester, og konsulentbruke øker år for år.

Av og til nødvendig, men to tredeler konsulentkjøpene skjer ofte uten at man egentlig vet hva man vil, konkluderer Riksrevisjonen.

Justis og helse

Riksrevisjonen mener det i enkelte tilfeller er mer fornuftig å sette oppdrag ut til konsulenter enn å øke egen bemanning, men dette må i så fall være en del av en overordnet plan.

Departementene og direktoratene er de største brukerne av konsulenttjenester.

Konsulentbruken i disse virksomhetene utgjorde i 2015 omkring åtte milliarder kroner. Sektorene justis og beredskap, helse og omsorg, samferdsel, universitet og høyskole og arbeid og sosial er de største brukerne av konsulenttjenester, og hadde i 2015 samlet rundt 75 prosent av konsulentbruken i staten, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

Uten plan

Men denne konsulentbruken foregår ofte uten god nok planlegging, mener Riksrevisjonen.

– Departementene må avklare bedre hva de vil med bruken av eksterne konsulenter Statlige virksomheter er store kjøpere av konsulenttjenester, anslått til 12 milliarder kroner i 2015.

– Dette kan være den beste måten å dekke spisskompetanse og kapasitet på, men vi ser at behov og formål ofte ikke er godt nok klarlagt, og at både kjøp, oppfølging og læringseffekten kan bli bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

– En del virksomheter har en betydelig bruk av konsulenter. Da er det viktig å ha en overordnet strategisk avklaring av hvilke oppgaver konsulenter skal brukes til. To tredeler av de virksomhetene vi har undersøkt, mangler dette, opplyser Foss.

Ikke effektivt nok

En stor del av konsulentbruken har sammenheng med modernisering og effektivisering av statlig forvaltning, og om lag halvparten gjelder utvikling og drift av ikt-systemer i ulike sektorer – i 2015 anslått til 6 milliarder kroner.

– Bruk av eksterne konsulenter i IKT-prosjekter stiller krav til bestillerkompetanse, ressurser og systemer for å få en god gjennomføring. Vi ser at en betydelig andel av statlige IKT-prosjekter ikke har lyktes som forventet, og konsulentbruken har derfor ikke vært så effektiv som den burde, sier Foss.

Han mener både anskaffelse, oppfølging og læring av konsulentbistand kan bli bedre.

– Mange som er involvert i kjøp og bruk av slike tjenester i virksomhetene, opplever at det kan være utfordrende, og har erfart at kvalitet, kostnad og tidsbruk i noen eller stor grad har avveket fra inngåtte avtaler. Det settes heller ikke av nok tid og ressurser til å få overført kompetanse til egne ansatte, og erfaringer fra konsulentbruk blir ikke brukt nok ved senere anskaffelser, konstaterer Foss.