Hvert år får 300 norske kvinner diagnosen livmorhalskreft.
Halvparten har tatt celleprøver, men rundt 70 av disse kvinnene får på et tidspunkt feilaktig beskjed om at prøvene er normale.
Flere norske kvinner har derfor fått en forsinket kreftdiagnose, som har fått enorme konsekvenser.
Vent til neste prøve
May-Helen Losoa Forsberg (45) fulgte helsemyndighetenes råd om å ta celleprøve hos legen hvert tredje år. Også i 2006 tok hun en slik ordinær prøve hos fastlegen.
Etter at prøven kom tilbake etter analyse fikk hun vite at hun hadde celleforandringer, som kan bety at større sjanse for å utvikle livmorhalskreft.
– Jeg fikk beskjed om at det var forandringer, men legen sa han var usikker på hvordan det skulle følges opp. Så fikk jeg etter hvert beskjed om å ta en ny celleprøve etter seks måneder, sier May-Helen til TV 2.
Hun ventet et halvt år, og bestilte da både en time hos legen.
Resultatet fra den andre celleprøven viste så at celleforandringene var borte, og at alt så normalt ut. Det var beskjeden hun fikk av legen. En god nyhet, tenkte May-Helen.
Men May-Helen ønsket at en gynekolog skulle undersøke henne, og ba om en henvisning.
– Jeg lurte litt på om jeg da bare skulle kaste den henvisningen til gynekologen, og at jeg kanskje ikke trengte å gjøre noe mer før om tre år. Men så gikk jeg likevel da, sier hun.
Og da hun ble undersøkt hos gynekologen var det ikke tvil.
– Da viste det seg at jeg hadde kreft.
Det var derfor helt tilfeldig at May-Helen oppdaget kreften.
– Jeg var jo utrolig takknemlig for at hadde lyttet til magefølelsen og dro til gynekologen. Jeg vet ikke helt hva det var, men noe sa meg at jeg ikke kunne vente i tre år til. Legene på Ullevål sa den ekstra celleprøven hadde reddet livet mitt, sier hun.
Måtte fjerne livmoren
Likevel fikk det store konsekvenser å få diagnosen hele 1,5 år for sent. På den tiden hadde kreften rukket å sette seg.
– Det var som å bli dyttet utfor et stup – å få den diagnosen, sier hun.
Kreftdiagnosen innebar at May-Helen måtte fjerne livmoren og 18-20 lymfeknuter. I flere uker måtte hun vente på svar om kreften også hadde spredt seg. Det hadde den heldigvis ikke.
I dag er hun kreftfri, men har senskader.
– Jeg lider av fatigue, som gjør meg helt utmattet. Jeg har ikke energi lenger og skal utredes for dette nå, sier Forsberg.