over 400 kjernefysiske stridshoder bare på kola:

Putins angrepsubåt i nord kan bruke atomraketter som når hele Europa

Angrepsubåten av typen «Severodvinsk» har hjemmebase rundt 50 kilometer fra den norsk-russiske grensen. 
Angrepsubåten av typen «Severodvinsk» har hjemmebase rundt 50 kilometer fra den norsk-russiske grensen.  Foto: mil.ru
– De nye ubåtene er mer moderne, mer stillegående og bedre bevæpnet, sier FFI-forsker Kristian Åtland.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nesten 30 år etter at Sovjetunionens siste statsleder foreslo at Nord-Europa måtte bli en atomvåpenfri sone, ble «dommedagsklokka» stilt et halvt minutt nærmere midnatt.

Da den kalde krigen opphørte i 1991, ble «dommedagsklokka» stilt tilbake til 23.43. I 2017 er den to og et halvt minutt før midnatt.

Flere land som har atomvåpen, ruster opp. Nærmere 1800 amerikanske, russiske, britiske og franske stridshoder kan på kort varsel brukes i en krigssituasjon. Faren for atomkrig og andre globale katastrofer er nesten like stor nå som under den kalde krigen på 1950-tallet, ifølge Bulletin of Atomic Scientists.

Mikhail Gorbatsjov, som bidro til avslutningen av den kalde krigen med perestrojka og glasnost, hadde imidlertid aldri Russlands viktigste sjømilitære baseområde i tankene da han lanserte sin visjon i Murmansk for snart 30 år siden, forklarer sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Et nytt rustningskappløp i nordområdene er ikke ønskelig. Det tror jeg heller ikke at Russland ønsker seg. Samtidig må vi se i øynene at det strategiske landskapet i nord har endret seg og at regionens militærstrategiske rolle har økt. Kjernevåpendimensjonen i nord vil neppe bli mindre viktig i årene som kommer, sier Åtland til TV 2.

Etter den kalde krigen ble det færre sjøbaserte strategiske kjernevåpen på russisk side, men i de senere år har dette endret seg. Nå bygger russerne flere ubåter, og det blir flere atomstridshoder per missil.

– Den teknologiske utviklingen går i retning av flere atomstridshoder per missil, slik at det samlede antallet stridshoder øker. De nyeste ubåtene av Borej-klassen skal også kunne bære flere missiler enn de tre som hittil er blitt ferdigstilt (20 versus 16 missiler per ubåt), sier FFI-forskeren.

Vil bygge fire nye gigantubåter

De strategiske atomubåtene i Borej-klassen (NATO-betegnelse: Dolgorukij-klassen) holder til i Gadzjievo, tolv mil fra grensen. På midten av 90-tallet fikk denne marinebasen kraftforsyningen stengt på grunn av ubetalte strømregninger, men de siste årene er den rustet opp.

De strategiske atomubåtene i Borej-klassen holder til rundt seks mil fra grensen.
De strategiske atomubåtene i Borej-klassen holder til rundt seks mil fra grensen. Foto: mil.ru

Russerne har nå over 400 kjernefysiske stridshoder på Kola-halvøya, ifølge FFI-forskeren.

– Den første av Borej-ubåtene, som bærer navnet «Jurij Dolgurukij», ble satt i tjeneste i Nordflåten i januar 2013 og opererer fra sin hjemmebase i Gadzjievo på vestsiden av Murmansk-fjorden. Her finnes det også seks strategiske ubåter av Delta IV-klassen, som er bygget i perioden 1985–1992. Med full våpenlast kan disse ubåtene til sammen bære godt over 100 ballistiske missiler. Hvert av missilene er utstyrt med 4-6 stridshoder, så i sum kan det være tale om godt over 400 kjernefysiske stridshoder bare på Kola, sier Åtland til TV 2.

Russland har de siste årene brukt milliarder på å modernisere og bygge nye avanserte våpensystemer. Ett av målene deres er å kunne kontrollere Barentshavet hvis det oppstår en krisesituasjon.

De 170 meter lange Borej-ubåtene som i dag er hjørnesteiner i Russlands kjernefysiske avskrekkingsstrategi, har russerne planer om å bygge flere av.

– I tillegg til de åtte nye Borej-ubåtene som opprinnelig var inkludert i det statlige våpenprogrammet for perioden frem mot 2020 skal det være tale om å bygge ytterligere fire etter 2020, det vil si til sammen tolv strategiske ubåter. Disse vil trolig bli fordelt noenlunde likt mellom Nordflåten og Stillehavsflåten. De nye ubåtene er mer moderne, mer stillegående og bedre bevæpnet enn ubåtene som de erstatter. Samtidig knytter det seg en viss usikkerhet til finansieringen av de russiske byggeprosjektene på ubåtsiden, ikke minst i lys av Russlands nåværende økonomiske situasjon, sier FFI-forskeren.

– Styrker sitt nærvær

I 2016 varslet Russlands forsvarsminister opprustning av basene hvor landets atomubåter er stasjonert. Russlands ambisjon er at landets strategiske kjernevåpen skal være 100 prosent modernisert innen 2020. Slike våpen er viktige instrumenter for avskrekking, og til forskjell fra Antarktis, som i henhold til Antarktis-traktaten er demilitarisert og dermed fritt for kjernevåpen, er Arktis, inkludert Barentshavet og Polhavet, et viktig operasjonsområde for kjernefysiske sjøstyrker, forklarer Åtland.

– Kolahalvøya står i en særstilling som baseområde for Russlands strategiske sjøstyrker. Kola har også vært – og er – et tyngdepunkt for Russlands konvensjonelle sjøstyrker. I tillegg finnes det, blant annet av denne grunn, betydelige luft- og luftvernstyrker i landets nordvestlige hjørne, samt marineinfanteri og landmilitære avdelinger. Disse er blitt betydelig modernisert i senere år, og øvingsaktiviteten er økende i alle domener, sier han.

– De nye russiske våpensystemene har større rekkevidde og presisjon enn de gamle systemene, og de nye ubåtene som nå er bygget eller er under bygging, er mer stillegående enn ubåtene som de avløser, sier Kristian Åtland til TV 2.

At den russiske militæraktiviteten har tatt seg opp i Barentshavet, går utover norske fiskere. Prøveutskytinger fra russiske atomubåter er blitt en del av hverdagen i Norges nærområder i nord.

– Barentshavet er særdeles viktig som øvings-, operasjons- og transittområde for Nordflåtens ubåter og overflatefartøyer. Dagens internasjonale situasjon, kjennetegnet ved et generelt anstrengt forhold mellom Russland og Vesten, og mellom Russland og NATO, tilsier at Russland i årene som kommer vil fortsette å styrke sitt militære nærvær i regionen som helhet. Nordområdenes økende økonomiske betydning for Russland, som arena for skipstrafikk, fiskerier og petroleumsvirksomhet, trekker i samme retning, sier Åtland.

Sjefsforsker Kristian Åtland ved FFI.
Sjefsforsker Kristian Åtland ved FFI. Foto: FFI

Russland topper listen i en oversikt over verdens atomvåpen, med 7300 atomstridshoder. Rundt 1800 av dem er deployerte. Nå finnes rundt 60 prosent av Russlands sjøbaserte strategiske atomstridshoder på Kolahalvøya.

– Russland har i det siste tiåret brukt betydelige midler på å modernisere sine kjernefysiske styrker, inkludert de strategiske sjøstyrkene som befinner seg på Kola og på Kamtsjatka. Nordflåten har tradisjonelt vært høyere prioritert enn Stillehavsflåten, og slik er det fortsatt, selv om Stillehavsflåten i senere året er blitt tilført to nye ubåter av Borej-klassen. Om lag 60 prosent av Russlands sjøbaserte strategiske atomstridshoder finnes i dag på Kola, og de resterende 40 prosent på Kamtsjatka, sier Åtland.

Nye angrepsubåter kan bruke A-våpen

I siste nummer av Bulletin of Atomic Scientists skriver kjernevåpenekspertene Hans M. Kristensen og Robert S. Norris at den russiske Nordflåtens nye angrepsubåter dessuten kan utstyres med atomvåpen som ikke er rapporteringspliktige, påpeker FFI-forskeren.

Den atomdrevne angrepsubåten av typen «Severodvinsk».
Den atomdrevne angrepsubåten av typen «Severodvinsk». Foto: mil.ru

– Nordflåtens strategiske ubåter gjennomfører jevnlig tokt og øvelser i Barentshavet og tilstøtende havområder. Det samme gjør de atomdrevne angrepsubåtene, inkludert den nyeste, «Severodvinsk», som ble satt i tjeneste i desember 2013. Disse opererer fra sin hjemmebase i Litsa-fjorden, rundt 50 kilometer fra den norsk-russiske grensen, og seiler gjerne sammen med de strategiske ubåtene, sier Åtland.

Ifølge Etterretningstjenesten er den atomdrevne ubåten «svært kapabel», og kan ramme overflatefartøyer, andre ubåter og mål på land. Lastet med kryssermissilet «Kalibr» har ubåten presisjonsvåpen med en rekkevidde på rundt 2000 kilometer.

– Slike ubåter er utstyrt med blant annet kryssermissiler, torpedoer og miner. Som det påpekes i rapporten fra Hans M. Kristensen og Robert S. Norris, kan de aktuelle typene av konvensjonelle kryssermissiler, som «Kalibr», i teorien også utstyres med kjernefysiske stridshoder. Ikke-strategiske kjernevåpen er ikke omfattet av START-avtalen og slik sett ikke rapporteringspliktige. Russland sier selv at alle deres ikke-strategiske kjernevåpen oppbevares på sentraliserte lagre, sier Kristian Åtland.

– En utfordrende oppgave

I november ble det kjent at Norge vil kjøpe nye overvåkingsfly til en prislapp på 9,8 milliarder kroner. Poseidon P8A-flyene fra Boeing er laget for antiubåtkrigføring, maritim overvåking og elektronisk overvåking. De nye flyene som kan bevæpnes med torpedoer, dypvannsbomber og kryssermissiler, kan om nødvendig ramme mål under vann.

I Etterretningstjenestens trusselvurdering for 2017 heter det at nye og bedre kapasiteter øker det russiske handlingsrommet i Norges nærområder. På spørsmål om hvordan denne utviklingen vil påvirke norske interesser og aktiviteter på land og på sokkelen, svarer FFIs sjefsforsker:

– Det at den militære styrkebalansen i nord er i Russlands favør, er i og for seg ikke noe nytt. Slik var det også under den kalde krigen. Vi må huske på at de strategiske sjøstyrkene på Kola er en nasjonal ressurs som skal ivareta sikkerheten til landet som helhet. Slik sett vil ikke Norge kunne «matche» de militære kapasitetene som finnes på russisk side av grensen.

– Samtidig er det viktig at NATO har en troverdig evne til å forsvare alle deler av sitt territorium, inkludert grenseregionene på Alliansens nordflanke. De nye russiske land- og sjøbaserte våpensystemenes økte rekkevidde og presisjon gjør dette til en utfordrende oppgave. Norge har også et særlig ansvar for å overvåke utviklingen i våre nordlige nærområder, herunder Russlands pågående styrkemodernisering og vedvarende høye militære aktivitet. I så måte er den geografiske nærheten til de russiske styrkenes base- og operasjonsområde en stor fordel.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook