BRUKER HAVET SOM DRIVKRAFT: Kongstanken til Ocean Cleanup er å utnytte havets energi til å fange opp plasten i stedet for å bruke energi på å jakte på den. Illustrasjon: Erwin Zwart/The Ocean Cleanup
BRUKER HAVET SOM DRIVKRAFT: Kongstanken til Ocean Cleanup er å utnytte havets energi til å fange opp plasten i stedet for å bruke energi på å jakte på den. Illustrasjon: Erwin Zwart/The Ocean Cleanup

Boyans (22) plan for å tømme havet for plast har tatt fullstendig av

Stiftelsen Ocean Cleanup mener deres teknologi kan samle opp halvparten av den enorme plastøya i Stillehavet i løpet av ti år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Plastsøppel truer livet i havet. Fisker og sjødyr spiser plastbiter i den tro at det er mat. En døende gåsenebbhval som dukket opp utenfor Sotra i februar, viste seg å ha over 30 plastposer i magen.

Plast som brytes ned til bittesmå biter i havet, spises av andre dyr og inngår dermed i den marine næringskjeden. Miljøgifter i plasten tas opp av dyrene, og dette påvirker fisker og større dyr som spiser de mindre skapningene. Til slutt kan miljøgifter som PCB, PAH, pestisider, ftalater og bromerte flammehemmere havne på middagsbordet.

Samles i svære «søppeløyer»

En del av den flytende plasten føres med havstrømmene og ender opp i virvelstrømmer i gigantiske øyer av søppel. Slike ansamlinger av søppel består av plastposer, plastemballasje, plastpresenninger, plastbånd, isoporbiter, garn- og taurester, flasker, flaskekapsler, sugerør, plastfiltre, plastkopper og utallige plastredskaper som brukes om bord i skip.

Den største virvelstrømmen finnes i Stillehavet og dekker et område på mer enn 1,4 millioner kvadratkilometer. Dette er tre ganger større enn Spanias og Portugals samlede areal. Området kalles The Great Pacific Garbage Patch.

Det er dette kolossale problemet den 22 år gamle nederlenderen Boyan Slat har satt seg fore å løse. 16 år gammel ble han forferdet over all plasten han fant i havet da han dykket i Hellas. Han utviklet en idé til hvordan man kan fjerne plast som flyter i havet. Slat grunnla stiftelsen The Ocean Cleanup, hvor mer enn 50 medarbeidere nå jobber med å virkeliggjøre visjonen.

Lar havstrømmene gjøre jobben

– The Ocean Cleanup jobber ut fra prinsippet om at vi kan bruke havstrømmene til vår fordel – ikke jag etter plasten, men la plasten komme til deg, forklarer pressekontakt Jan van Ewijk i The Ocean Cleanup i en epost til TV 2.

STORE PLANER: Boyan Slat inspiserer prototypen av oppsamlingssystemet i Nordsjøen 23. juni 2016. AFP PHOTO / ANP / Remko de Waal 
STORE PLANER: Boyan Slat inspiserer prototypen av oppsamlingssystemet i Nordsjøen 23. juni 2016. AFP PHOTO / ANP / Remko de Waal 

Konseptet går ut på å legge ut en enorm V-formet flytende barriere i havet, ikke ulikt en oljelense. Installasjonen blir forankret i havbunnen. Plastbiter som kommer drivende med havstrømmen blir fanget opp av konstruksjonen, og plasten presses mot en oppsamlingsplattform. Fordi systemet baserer seg på naturkreftene, spares enorme mengder drivstoff og arbeidskraft sammenlignet med et system basert på plastoppsamling ved bruk av skip.

The Ocean Cleanup støttes av en imponerende rekke sponsorer, blant dem Nederlands regjering, Microsoft, rederier og en rekke universiteter. En prototype av oppsamlingssystemet ble testet i Nordsjøen i fjor. Prototypen tålte ikke påkjenningene og måtte demonteres etter et par måneders drift, men dette ga verdifull innsikt i hva som må gjøres for å forbedre konseptet.

– Vi arbeider med et meget stort innovasjonsprosjekt. Noe som aldri har vært gjort tidligere. Med denne typen utvikling følger usikkerhet og endringer i planene på grunn av lærdommer vi gjør i skrittene vi tar på veien mot det endelige målet, understreker Jan van Ewijk.

FLYTENDE BARRIERE: Prototypen installeres i Nordsjøen. Foto: The Ocean Cleanup
FLYTENDE BARRIERE: Prototypen installeres i Nordsjøen. Foto: The Ocean Cleanup

10 mils barrière

Det ferdige systemet vil skille seg på flere måter fra prototypen i Nordsjøen, understreker van Ewijk. Blant annet vil det være mye større.

Planen er å konstruere en barrière som er svimlende 100 kilometer lang. Ambisjonen er å sjøsette barrieren innen 2020.

I teorien skal dette kunne fjerne halvparten av The Great Pacific Garbage Patch i løpet av en tiårsperiode. Gründerne satser på at plasten de samles opp etter hvert kan selges og finansiere driften.

Ikke perfekt

En av Norges fremste eksperter på plastsøppel i havet, Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt, sier prinsippet er veldig interessant, men langt fra perfekt.

V-FORM: Ideen er at lensen skal fungere som en kunstig strandlinje og stanse plastsøppel som kommer drivende med havstrømmene. Illustrasjon: The Ocean Cleanup
V-FORM: Ideen er at lensen skal fungere som en kunstig strandlinje og stanse plastsøppel som kommer drivende med havstrømmene. Illustrasjon: The Ocean Cleanup

– Når man driver med en sånn type «støvsuger», vil en trolig ta livet av marine organismer som lever i området der plasten befinner seg. Men det er veldig positivt at det utvikles teknologi som kan bidra til å bekjempe plastproblemet, sier seniorforskeren.

The Ocean Cleanup fokuserer på plast som flyter nær havoverflaten. Men mesteparten av plasten havner på bunnen av havet, sier Geir Wing Gabrielsen.

– 70 prosent av plasten faller til sjøbunnen. 15 prosent ender opp på strender, mens 15 prosent befinner seg i overflatevannet. Man kan si at The Ocean Cleanup jobber med toppen av isfjellet, sier Gabrielsen.

Globalt problem

Han har i en årrekke forsket på plast i havet og observert hvordan havstrømmene fører plastavfall til områder hvor det nesten ikke er menneskelig aktivitet. På sjøbunnen i havområdet mellom Grønland og Svalbard er det like mye plast som det er utenfor Lisboa Bay.

Gabrielsen forteller at det for tiden jobbes med en rekke ulike prosjekter for å få kontroll på plastforurensingen i havet. Dette handler spesielt om plast som flyter i havet og plast som driver i land. Men plasten som ligger på havbunnen, er vanskelig å fjerne i stor skala.

– Det gjøres en veldig bra innsats av folk som er opptatt av å holde det fint ute. Men det er mye å gjøre. Å renske opp i havet, og ikke minst på sjøbunnen, er en stor utfordring, sier han.