Bent Høie sier ja til omstridt blodprøve

Helse- og omsorgsdepartementet godkjenner bruk av blodprøven NIPT som kan avdekke Downs syndrom, men bare for en liten gruppe gravide.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Formålet med godkjenningen av blodprøven NIPT (Non-invasive prenatal testing) er å redusere behovet for morkake- og fostervannsprøver, og dermed redusere risikoen for spontanabort som disse prøvene representerer, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

– Både Helsedirektoratet og Bioteknologirådet har anbefalt å ta i bruk blodprøven NIPT, men Helsedirektoratet anbefalte en mer begrenset godkjenning enn Bioteknologirådet. Vi godkjenner blodprøven innenfor dagens strenge vilkår for fosterdiagnostikk og i samsvar med Helsedirektoratets anbefaling, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Godkjennes innenfor gjeldende vilkår

Fosterdiagnostikk er i hovedsak forbeholdt gravide som har økt risiko for å få barn med alvorlig arvelig sykdom eller utviklingsavvik, blant annet de som er 38 år eller eldre ved termin.

NIPT godkjennes innenfor gjeldende vilkår for fosterdiagnostikk som et alternativ til morkakeprøve eller fostervannsprøve, etter at kombinert ultralyd og blodprøve (KUB-test) viser høy risiko for trisomi hos foster, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

NIPT-prøven kan avdekke trisomi 13 (Pataus syndrom), 18 (Edwards syndrom) og 21 (Downs syndrom). Dersom NIPT viser at fosteret har en trisomi, bør dette verifiseres med en morkakeprøve eller fostervannsprøve.

– Vil du si at det er et kontroversielt grep å ta i bruk en blodprøve som kan avdekke kromosomavvik?

– Jeg tror det ville vært mer kontroversielt å komme til den motsatte konklusjonen. Det ville sagt at vi åpent hadde akseptert at flere hundre kvinner årlig gjennomførte fostervannsprøver og morkakeprøver, med den risikoen det innebærer for spontanabort, unødvendig, sier Høie til TV 2.

– Trist

KrF er skuffet over helseministeren avgjørelse.

Fakta om blodprøven:

  • Undersøkelse av fosterets arvestoff ved hjelp av en blodprøve av den gravide
  • Kan brukes til å undersøke om fosteret har kromosomavvik
  • Mest brukt til å undersøke hvorvidt fosteret har ekstra kopier av bestemte kromosomer (trisomi 21, 18 og 13 hos fosteret)
  • Medfører ingen abortrisiko
  • Testen kan tas allerede fra svangerskapsuke 10, det vil si tidligere enn andre tester
  • Gir et mer sikkert svar på om fosteret har de vanligste kromosomavvik enn den risikofrie metoden som tilbys i dag (KUB-test; måling av nakkeoppklaring hos fosteret ved hjelp av ultralyd samt dobbeltest)
  • Testen kan også avdekke andre kromosomforandringer hos fosteret og enkelte mindre forandringer i arvestoffet (genfeil)
  • NIPT-testen gir i dag ikke større muligheter til å avdekke tilstander hos fosteret enn det som i dag påvises ved morkakeprøve eller fostervannsprøve

    Kilde: Ragnhild Glad, medisinsk genetiker UNN

– Jeg synes det er trist at regjeringen i dag åpner opp for et samfunn med færre annerledesbarn. Det er trist fordi det intensiverer jakten på å finne barn med trisomier og dermed Downs syndrom. Dette vil gi oss et kaldere samfunn, sier nestleder i KrF, Olaug Bollestad, til TV 2.

I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene heter det at: «Bioteknologiloven evalueres. Det innføres ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPT-blodprøve til alle gravide.» KrF mener regjeringens beslutning ikke bryter med teksten i samarbeidsavtalen, men er klar på at Høies beslutning ikke er i tråd med intensjonen til dette punktet.

– Intensjonen med dette punktet var at vi ikke ønsket å intensivere jakten på barn med Downs syndrom. Høies beslutning bryter med den intensjonen, sier Bollestad.

– Hva tenker du om at Høie velger å godkjenne dette, til tross for at KrF mener det bryter med intensjonen i avtalen?

– Høie vet veldig godt at det bryter med intensjonen vår. Her lar regjeringen teknikken går foran etikken, sier Bollestad.

Vanskelige spørsmål

I januar ble det kjent at Helsedirektoratet ville tillate blodprøven som avdekker kromosomfeil hos fostre til noen få norske gravide over 38 år, som allerede har fått påvist risiko hos fosteret. Direktoratet mente blodprøven burde tillates fordi den er tryggere enn dagens fostervann og morkakeprøver som har abortrisiko.

Anbefalingen var imidlertid smalere enn Bioteknologirådets forslag ved at det bare er de som allerede har fått påvist utfordring ved fosteret som etter fastsatte kriterier kan få tilbudet

Helseministeren tok saken i egne hender fordi den reiser spørsmål av særlig prinsipiell og politisk karakter.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook

Har du fått med deg disse klippene?

Vis mer