UNE: – Bemerkelsesverdig at Mahad ikke kan huske hvor mange søstre han bodde med

SAKSØKT: Advokat Erik Bratterud (UNE) (t.v) og advokat Ellen Idun Lersbryggen Drolsum (midten) før siste dag av rettssaken i Oslo tingrett der Mahad Abib Mahamud saksøker staten ved Utlendingsnemnda (UNE) etter å ha blitt fratatt det norske statsborgerskapet.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
SAKSØKT: Advokat Erik Bratterud (UNE) (t.v) og advokat Ellen Idun Lersbryggen Drolsum (midten) før siste dag av rettssaken i Oslo tingrett der Mahad Abib Mahamud saksøker staten ved Utlendingsnemnda (UNE) etter å ha blitt fratatt det norske statsborgerskapet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Foto: Nesvold, Jon Olav
OSLO TINGRETT (TV 2): Regjeringsadvokaten holdt fredag sin sluttprosedyre i saken mot Mahad Abib Mahamud (30).
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag holdt Regjeringsadvokaten sin sluttprosedyre i saken mellom Mahad Mahamud (30) og den norske stat.

– Historien Mahad forklarer er ikke en selvopplevd historie. Dette er oppkonstruert for å få opphold i Norge. Historien henger ikke sammen. Den er ikke sannsynlig, sa advokatfullmektig Ellen Idun Drolsum i Oslo tingrett fredag morgen.

I sin prosedyre presenterte hun blant annet at Mahad har gitt ulike forklaringer på hvordan han tok seg til Norge i år 2000.

– I forbindelse med at Mahads foreldre søkte om opphold i 2002, to år etter at han kom til Norge, har han en annen forklaring på hvordan han kom seg hit, sa hun.

Reiserutene, inkludert hvem og hvor mange han reiste med, varierer fra det første asylintervjuet i 2000, familiegjenforeningsintervjuet i 2002 og politiavhøret i 2014.

– Han kom til Norge som ung. Denne reisen er trolig en av de største opplevelsene i livet hans. Det er bemerkelsesverdig at han ikke husker hvordan denne reisen har foregått, sa Drulsum.

Trakk opp franskkunnskaper

I tillegg til å forsøke å svekke Mahads troverdighet, presenterte UNEs advokatfullmektig også det staten mener beviser at 30-åringen kommer fra Djibouti. Mahads franskkunnskaper er et sentralt poeng i denne sammenheng.

Staten mener at Mahad snakket fransk før han kom til Norge. Selv hevdet han at han var analfabet da han som 14-åring kom hit, men han fikk toppkarakterer i språket allerede to år etter at han kom til Norge.

– Hva skal jeg si. Jeg har et godt språkøre, men så var også kravene til gode karakterer i fransk mye lavere enn for eksempel norsk og engelsk og realfagene, forklarte Mahad tidligere i rettssaken.

LES OGSÅ: Slik forklarer Mahad toppkarakteren i fransk.

– Ikke noe man glemmer fordi man er ung

Drolsum trakk også fram det staten mener er motstridende forklaringer om Mahads familiemedlemmer. Før Mahamud kom til Norge har han forklart at han levde ni år i Etiopia med sine søstre, men har gitt ulike svar på hvor mange det var snakk om.

– Slik staten ser det, er det bemerkelsesverdig at Mahad ikke kan huske hvor mange søstre han bodde med i ni år. Dette er ikke noe man glemmer fordi man er ung, eller fordi det er lenge siden, sa hun.

Advokatfullmektigen ba også retten om å legge mindre vekt på forklaringer som har kommet fram i rettssaken fra venner og familie.

– Objektive bevis må tillegges større vekt enn partsforklaringer fra venner og familie, sa hun til retten.

Advokat: – Unormalt om alt stemte

Torsdag holdt Mahads advokater sitt sluttinnlegg i saken. Der forsvarte de blant annet de motstridende opplysningene som staten mener beviser at Mahad har løyet.

– Det ville være unormalt dersom man ikke fant noe som ikke stemte overens. Han kom som krigsoffer, han dro fra Mogadishu som fem-seksåring. Det er ikke naturlig at han evner å gjengi presist hva som har skjedd, sa advokatfullmektig Elise Nygård.

Nygård mener også det er urimelig av staten å si at den sviktende hukommelsen betyr at Mahads historie er oppkonstruert.

– Hukommelsen svikter ikke bare ved oppkonstruerte historier. Hvis man går inn på Wikipedia og søker på «hukommelse», kan man blant annet lese at forskning viser at hukommelsen påvirkes av sinnstemninger, sa hun fredag.

– Han var ung, traumatisert og fraktet til Norge av en menneskesmugler han var redd for, sa hun.

Mener god integrering ikke kan vektlegges

Det var i april i fjor at UNE fattet vedtaket om å tilbakekalle Mahads statsborgerskap, samt å utvise ham fra Norge med innreiseforbud. I tidligere saker har Mahad forklart til TV 2 hvordan en utvisning fra Norge vil få enorme konsekvenser for hans liv, etter 17 år i landet.

Han har blant annet mistet sin arbeidstillatelse som bioingeniør, samt solgt huset som han har fått bygget for familien i Nittedal, for å få råd til å gå til sak mot staten.

– Mahad har vært lenge i Norge, tatt utdanning her, jobbet her, og tilsynelatende integrert seg godt. Dette kan imidlertid ikke tillegges vekt, ettersom hele oppholdstiden er basert på uriktig grunnlag. Tilknytning under slike forhold, tillegges lite vekt i praksis, sa UNEs advokatfullmektig fredag, mens Mahad ristet på hodet.

Siden 2012 er 135 personer fratatt statsborgerskap fordi UDI mener de har oppgitt uriktige opplysninger. Det er ingen foreldelsesfrist i disse sakene. En mistanke om at man løy for 20 år siden eller mer, kan dermed straffe seg i dag.

– Det å gi uriktige opplysninger undergraver hensynet til en regulert og kontrollert innvandring, sa Drolsum.

«Settled migrant»

Mahads advokat, Arild Humlen, mener imidlertid at Mahads tilknytning til Norge absolutt er av betydning i saken. I retten nevnte han en sak fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2014, hvor en kvinne gikk til sak mot den nederlandske staten da hun ble nektet oppholdstillatelse.

Kvinnen hadde oppholdt seg ulovlig i Nederland i 16 år, men hadde ektefelle og barn som var nederlandske statsborgere. Retten konkluderte med at nekt av oppholdstillatelse var en inngripen i kvinnens privatliv.

– Saken dreier seg om hva slags status personer med formelle oppholdstillatelser av varig karakter har i et land, forklarer Humlen til TV 2.

– Hvis man kommer fram til at en person er en «settled migrant», så har de en særskilt beskyttelse mot tilbakekallelse av beskyttelser. Da skal det mye mer til enn hvis man ikke er en «settled migrant», sier han.

Dommen i saken mellom Mahad Mahamud og staten er ventet å falle om to uker.

Dette er saken:

* Mahad Abib Mahamud, født 1986. Kom til Norge som 14-åring i august 2000.

* Fikk avslag på asylsøknad, men ble innvilget ett års oppholdstillatelse som ble fornyet i 2002 og 2003.

* Fikk bosetningstillatelse i Norge i 2005. Søkte i 2006 om norsk statsborgerskap, søknaden innvilget i 2008.

* Har de siste årene vært bosatt i Brumunddal med egen familie. Jobbet tidligere som bioingeniør på Ullevål sykehus.

* I april i fjor fattet Utlendingsnemnda (UNE) et vedtak om tilbakekalling av statsborgerskapet og utvisning med varig innreiseforbud.

* 6. juni samme år vedtok norske myndigheter å opprettholde vedtaket.

* Mahamud gikk til sak mot staten for å få omgjort vedtaket. 21. februar startet rettssaken i Oslo tingrett.

Kilde: NTB.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook