Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Plastikk i magen på sjøfugl er en indikator på hvor mye søppel som flyter rundt i havene.

– Hovedproblemet med plastikken er at den ikke brytes ned. Den ligger i magen og tar opp plass, slik at fuglene gjerne sulter i hjel, sier seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tycho Anker-Nilssen til TV 2.

– Mange sjøfugler mater ungene sine ved å gulpe opp mat, og hvis de har mye plast i magen, blir jo mengden på matingen også mindre, sier han.

Det er stormfulger som er mest utsatt for plast. De ferdes over store anstander på åpent hav og spiser av alt de ser på havoverflaten i den tro at det er mat. Plastikk i alle former flyter i havet, og fuglene tror det er plankton eller annen mat.

Hadde slukt kondom

Fuglen på bildet øverst er en havhest, og ble tatt på line ved Gjerøy i Rødøy på Helgelandskysten. Da forskerne ved NINA undersøkte magen dens fant de et gammelt kondom.

Kondomet var av den knudrete sorten, opplyser forskerne ved NINA.
Kondomet var av den knudrete sorten, opplyser forskerne ved NINA.

I Norge er havhesten mest utsatt for å få plast i magen. Den er også en stormfugl, og de fleste havhestene i våre farvann har noe plast i magen. Men stort sett i små mengder. Rundt 60 prosent av norske havhester har mer enn 0,1 gram plast i magen. Det er mange ganger flere enn ønskelig. Den internasjonale standarden er at det er akseptabelt at 10 prosent av fuglene har 0,1 gram plast i magen.

Dette bildet er tatt på Midway Atoll i Stillehavet i 2016. FOTO: Damien Leloup.
Dette bildet er tatt på Midway Atoll i Stillehavet i 2016. FOTO: Damien Leloup.

Plastikk i sjøfugl er et spesielt problem på sørlige halvkule. Der finnes flere stormfugler, og noen bestander er utrydningstruet – trolig er plastikk en medvirkende årsak til det.

– Når plastikk ender opp i havet har man et langvarig problem. Det kan for eksempel ta 400 år å bryte ned en bleie, sier Anker-Nilssen.

Stort verdensproblem

Havsøppel omtales som verdens raskest voksende miljøproblem. Plast tar liv av en million sjøfugl og mer enn 100.000 marine pattedyr hvert år.

På oppdrag fra Miljødirektoratet hentet 17 fiskebåter opp 48 tonn avfall fra havet.

Ifølge det norske miljødirektoratet driver rundt 15 prosent av marint avfall i land og blir liggende på strendene, mens 15 prosent flyter rundt i havet. De resterende 70 prosent havner på havbunnen – og havner i trålen på fiskefartøy.

Plast og alt annet søppel tar livet av fisk, fugl og andre dyr.

– Dette er viktig for livet i havet. For et land som lever av livet i havet, så er det enda viktigere enn for andre. Men det er ikke dette bare et norsk problem. Vi har våre ting å gjøre, og i fiskeriene er av de sektoren hvor vi kan gjøre mer, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til TV 2 Nyhetene torsdag.

Det siste tiåret har det blitt produsert mer plast enn i hele forrige århundre samlet.

De neste 30 årene er det beregnet at den årlige plastikkproduksjonen vil ligge på 1,8 milliarder tonn – tilsvarende 250.000 eiffeltårn, skriver Sky Ocean Rescue. I så fall vil det være mer plastikk i verdenshavene enn fisk i år 2050, melder forskere i The Ellen MacArthur Foundation.