Krever full oppvask om skjult arbeidsledighet

Per Olaf Lundteigen (Sp) mener at det «sjongleres med tall» når man fører arbeidsledighets-statistikk i Norge. Nå varsler han oppvask i Stortinget.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi er nødt til å endre praksis, sier Per Olaf Lundteigen (Sp).

Flere opposisjonspolitikere reagerer etter å ha sett TV 2s saker om arbeidsledighet.

De er enige om at den reelle ledigheten i Norge er høyere enn tallet som NAV og regjeringen viser til.

– Vi vet at det er mange i Norge som søker jobb, men som ikke blir rapportert som arbeidsledige, sier Kjell Ingolf Ropstad (Krf)

– Jeg mener at måten vi kommuniserer arbeidsledighetstall i Norge skaper et feilaktig bilde av hvor mange som faktisk ønsker seg en jobb i Norge. Sånn har man gjort det i mange år, sier Sveinung Rotevatn (V).

Arbeidssøkere tas ikke med

TV 2 har tidligere vist hvordan 88.000 nordmenn med nedsatt arbeidsevne ikke blir tatt med i den offisielle ledighetsstatistikken. Det til tross for at NAV kaller dem arbeidssøkere.

Hvis vi tar med arbeidssøkere på tiltak, delvis ledige arbeidssøkere og arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, blir ledigheten i Norge 7,8 prosent – langt høyere enn regjeringens og NAVs desembertall på 2,8 prosent.

– Vi har vært klar over at det reelle ledighetstallet er høyere enn 2,8 prosent, men jeg visste ikke at tallet var så mye høyere, sier Lundteigen.

– Politisk betent tema

Kjell Ingolf Ropstad og Sveinung Rotevatn mener begge at Norges politikere er klare over at den reelle arbeidsledigheten er høyere enn hva de offisielle tallene viser.

– Dette er en metode som regjeringer har brukt i flere år, og tallet er upresist når man skal se på hvor mange som står utenfor arbeidslivet, sier Ropstad.

– Ledighet er politisk betent fordi vi er vant til å tenke på Norge som et land med full sysselsetting, men realiteten er at det blir færre sysselsatte og at det er veldig mange som går på trygd. Det er uheldig for dem det gjelder. Veldig mange av av dem ønsker å være i jobb. Da må vi også betegne dem som arbeidsledige, sier Rotevatn.

Ser til Sverige

Ifølge svenske Arbetsförmedlingen, etaten som skal hjelpe arbeidsledige ut i jobb, er arbeidsledigheten i Sverige 7,8 prosent.

De registrerer arbeidsledighet på en annen måte enn i Norge. Der inkluderes personer med nedsatt arbeidsevne i statistikken.

– Om vi ikke tar med de på tiltak, ville vi hatt en ledighet på cirka fire prosent. Om vi i tillegg ikke tar med personer med nedsatt arbeidsevne, ville vi også ha hatt en registrert arbeidsledighet på rundt 2,8 prosent, sier hun.

For 15 år siden utformet svenskene statistikk på samme måte som i Norge, men etter en stor politisk debatt om skjult ledighet, endret de praksis.

Rotevatn, Ropstad og Lundteigen er samstemte om at Norge bør se til Sverige og inkludere flere arbeidssøkere i statistikken over arbeidsledige.

Varsler oppvask

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ønsker ikke å stille til intervju i denne saken, men hun ønsker å bli sitert på følgende.

«Det viktigste er at statistikken gir oss all informasjon vi trenger for å kunne gi tilpasset oppfølging til alle gruppene av mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet. Regjeringens fremste mål er å få flere av dem som i dag står på utsiden, på innsiden av arbeidsmarkedet – enten de er ledige eller har nedsatt arbeidsevne. Jeg kommer ikke til å ta politisk initiativ til å endre måten Nav fører statistikk på».

Men Per Olaf Lundteigen mener det er på høy tid å løfte ledighetsdebatten inn i Stortinget – akkurat slik svenskene gjorde.

– Vi sjonglerer med tall, og det er sørgelig at vi ikke har satt søkelyset på det tidligere, men etter TV 2s reportasjer må Stortinget ta affære og sette i gang en diskusjon. Da vil vi raskt se hvem som ønsker å beholde dagens system og hvem som ønsker å få frem virkeligheten, sier han.