selvmord i psykiatrien:

Minst 137 nordmenn tok sitt eget liv mens de fikk psykiatrisk hjelp i 2016

SAVN: Andreas Drivdal Kopstad (23) tok sitt eget liv mens han var innlagt ved psykiatrisk institusjon i august i fjor. Familien stiller spørsmål ved hvordan det er mulig. 
SAVN: Andreas Drivdal Kopstad (23) tok sitt eget liv mens han var innlagt ved psykiatrisk institusjon i august i fjor. Familien stiller spørsmål ved hvordan det er mulig.  Foto: Sveinung Kyte / TV 2
Gaustad/Tønsberg (TV 2): Minst 137 personer tok i 2016 sitt eget liv mens de var til behandling for psykiske lidelser ved norske institusjoner. – Et betydelig samfunnsproblem, mener selvmordsforsker Lars Mehlum.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvert år velger ca 550 mennesker å ta sitt eget liv i Norge. Om lag hver fjerde av dem var pasienter som fikk behandling innen psykisk helsevern, da de døde.

At så mange pasienter tar sitt eget liv, bekymrer fagmiljøet.

– Det er et betydelig problem i vårt samfunn at såpass mange personer ender livet i selvmord mens de er under behandling for psykiske lidelser, sier Lars Mehlum, professor ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.

Trolig store mørketall

Men tallet kan være høyere, enn de 137 selvmordene som Statens helsetilsyn er kjent med.

I dag er det opp til institusjonene selv å rapportere inn selvmord. Dermed er det trolig store mørketall.

Men nå starter Nasjonalt senter for selvmordsforskning ved Universitetet i Oslo en helt ny kartlegging, hvor forskerne selv gå ut og krever informasjon fra sykehusene i hver enkelt sak hvor en psykiatrisk pasient har tatt sitt eget liv.

Dermed kan de finne ut hvor behandlingen må endres, slik at flere får hjelp før det er for sent.

– Vi vet i dag ikke om alle disse selvmordene er et resultat av ting som kunne vært unngått. Men jeg vil tro at en del av dem er det. Jeg har vært i dette feltet i mange år, og når jeg sier at vi har et forebyggingspotensiale, så mener jeg det, sier Mehlum.

Tok sitt liv på lukket avdeling

Professor Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning, Universitetet i Oslo. Foto: Guri G. Oppegård / TV 2
Professor Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning, Universitetet i Oslo. Foto: Guri G. Oppegård / TV 2

En av dem som tok sitt liv i fjor var Andreas Drivdal Kopstad (23). Etter over ti år med depresjon, falt han i sommer ned i et mørke som familien tidligere aldri hadde opplevd.

To dager etter at han ble akuttinnlagt på Psykiatrisk fylkesavdeling ved Sykehuset i Vestfold, klarte han å ta sitt eget liv inne på lukket avdeling.

Hvor mange av pasientene som var innlagt på en avdeling da de tok sitt liv, har myndighetene så langt ikke oversikt over.

Men det er anslått at ca 1 av 3 selvmord skjedde mens pasienten var lagt inn.

Vanskelig å vurdere suicidale

Selvmord blant psykisk syke som får behandling har lenge vært en kjent problemstilling i spesialisthelsetjenesten. Likevel er dødstallene høye.

Leder av klinikk for psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold, Finn Hall, innrømmer at det er vanskelig selv for fagpersoner med lang erfaring å vurdere hvorvidt det er akutt fare for selvmord hos en suicidal person.

Selvmord blant psykisk syke som får behandling har lenge vært en kjent problemstilling i spesialisthelsetjenesten. Likevel er dødstallene høye. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
Selvmord blant psykisk syke som får behandling har lenge vært en kjent problemstilling i spesialisthelsetjenesten. Likevel er dødstallene høye. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Når det kommer til stykket så kan det være nesten umulig å forutse selvmord. Det er kjempekrevende. De fleste mennesker som tar livet sitt er ikke i kontakt med helsevesenet først, og man har ikke oppfattet at personen var suicidal, påpeker Hall, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om den konkrete saken til Drivdal Kopstad.

Vanskeligere med syntetiske rusmidler

De siste fem-seks årene har klinikksjefen sett en endring. Syntetiske rusmidler har ført til at pasienter oftere har et uforutsigbart reaksjonsmønster.

– Kombinasjonen psykiske lidelser og rusmidler gjør bildet komplisert. Rusmidler påvirker psyken og gjør det mer vanskelig å forutsi hva pasienten vil foretar seg fremover, sier Hall.

Forebygging av selvmord blant pasienter er et område spesialisthelsetjenesten har jobbet med over tid. I 2008 fikk sektoren nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord.

Ved sykehuset i Vestfold har de ansatte internsertifisering på selvmordvurderinger. Finn Hall påpeker at bevisstheten blant personalet om å arbeide forebyggende har økt.

Å forutse selvmord er svært krevende, selv for erfarne fagfolk, ifølge klinikksjef Finn Hall ved Sykehuset i Vestfold.
Å forutse selvmord er svært krevende, selv for erfarne fagfolk, ifølge klinikksjef Finn Hall ved Sykehuset i Vestfold. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Vi opplever at vi har dedikerte og faglig dyktige ansatte. Men de opplever en kompleksitet som forsterkes av nye typer rusmidler, som gjør situasjoner enda mer uforutsigbare for oss, sier Hall.

Mening i det totalt meningsløse

Forskerne bak kartleggingssystemet som nå skal settes i gang ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, forventer at arbeidet skal gi et svært godt bilde av selvmordene i psykisk helsevern.

– Det er i utgangspunktet meningsløst at noen skal behøve å dø på en slik måte. Men når det først har skjedd, kan det at vi lærer av disse hendelsene og derfor forbedrer behandlingen og omsorgen for suicidale pasienter skape mening i det totalt meningsløse, sier Mehlum.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook