Tidligere utvekslingsstudent gir råd:

– De norske, bortskjemte ungdommene må tilpasse seg livet i vertsfamilie bedre

TETT FORHOLD: Håkon Egge hjemme hos familien han bodde hos på 90-tallet. De har fortsatt et nært forhold og det har vært flere besøk i årenes løp. Foto: Privat. 
TETT FORHOLD: Håkon Egge hjemme hos familien han bodde hos på 90-tallet. De har fortsatt et nært forhold og det har vært flere besøk i årenes løp. Foto: Privat. 
– Vi er mye mer forskjellige fra amerikanerne enn vi liker å tro. Det kan bli en tøff overgang for bortskjemt, norsk ungdom, sier tidligere utvekslingsstudent Håkon Egge (40).
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det rettes mye kritikk mot organisasjonene, og mye er med rette, sier tidligere utvekslingselev Håkon Egge til TV 2.

Han er likevel redd for at TV 2s artikler om utveksling de siste ukene gjør at færre ønsker å reise ut.

– Et slikt opphold er en drøm, og kan bli et minne for livet. Men forarbeidet må gjøres skikkelig, understreker Egge.

Det er nå blitt mange år siden han var utvekslingstudent i USA, men han har klare tanker om hvordan organisasjonene i større grad burde forberede elevene.

– Amerikanske normer og regler ligger langt unna det vi er vant til, og passer ikke oss bortskjemte nordmenn som gjør som vi vil. Man må ha selvinnsikt til å innse at dette ikke er for alle.

Vanskelig i starten

Selv er Egge, som i dag er 40 år og bor i Trondheim, svært glad for at han dro på utveksling. Han har heller ikke noe problemer med å anbefale utvekslingsorganisasjonen EF, som han reiste med.

– Jeg hadde tilpasningsproblemer. Men etter hvert som jeg lærte dem å kjenne, forsto jeg at jeg hadde kommet til en fantastisk familie.

Han sier at det er viktig at ungdommen forberedes på at dette ikke er eventyr og lek, men hardt arbeid for å tilpasse seg skolesystem og en ny familie.

Håkon sammen med sin amerikanske vertsfar Jeff i høst. Bare to uker senere døde vertsfaren av kreft. Foto: Privat.   
Håkon sammen med sin amerikanske vertsfar Jeff i høst. Bare to uker senere døde vertsfaren av kreft. Foto: Privat.   

Han understreker at han selvfølgelig ikke forsvarer at unge på utveksling blir innelåst i kjellere, eller mishandlet på andre måter, som TV 2 tidligere har fortalt historier om.

Egge minner om at det er vanlig at mannen er overhodet i amerikanske familier, noe som kan være uvant for norsk ungdom. Og fordi det er mer kriminalitet der enn i Norge, er det også mye strengere regler for at du må komme hjem før et visst tidspunkt. Av samme årsak er det lavere terskel for å få husarrest.

– Sier du imot foreldrene dine, vil de reagerere. Man snakker ikke tilbake i USA. Sånn er det bare.

Håkon Egge mener at forventningene norsk ungdom har til utvekslingsåret er skyhøye og mange tror de skal ende opp med luksusliv i California, som de har sett på TV. Da blir det kontrast å havne på landsbygda hos en familie i en liten amerikansk by med 800 innbyggere.

Skuffet over Iowa

Selv hadde Egge drømt om Florida og California, men endte opp i en bitteliten by i Iowa. Han legger ikke skjul på at han var skuffet, men bestemte seg for å gjøre det beste ut av det.

Han forstår likevel at overgangen er tøff for mange. Selv følte han sterkt på at det ble forventet mye mer av ham enn det han var vant til hjemme.

– Det var arbeidsoppgaver med middagen, i hagen, forventninger om å være med i kirken ofte, og på hyppige besøk til slektninger. Jeg skulle delta på alle middager i familien. Om man hadde noen planer, eller egne meninger, ble ikke det tatt hensyn til slik som i Norge. Jeg måtte også komme hjem tidlig på kveldene. Ble reglene brutt, ventet husarrest, forteller han.

Etterlyser bedre prosesser

Han sier at det ble bedre etterhvert, og når familien lærte å stole på ham, fikk han også mer fleksibilitet tilbake. Men det kan lett bli tøft for bortskjemt norsk ungdom, mener han, og understreker at vi er mer ulike amerikanere enn det vi liker å tro.

Han mener utvekslingsorganisasjonene i Norge må gjøre en langt bedre jobb når det gjelder å forberede ungdommene om hva de skal ut på. De må ikke være redd for å si hva som forventes i en amerikansk familie.

Han mener også de bør få en strengere utvelgelsesprosess før studenter blir tatt opp i utvekslingsprogrammene.

– Ja, de kaller det intervju, men jeg skulle likt å vite hvor mange de avviser. Det tror jeg ikke er særlig mange.

– Men hva med elevene selv og deres foreldre, har ikke de et eget ansvar?

– Jeg mener at elevene selv må tenke mer gjennom og være ærlige med seg selv om et utvekslingsår er noe man faktisk kan klare å takle.

– Ikke nok forberedt

Egge hevder mange tror det er familiene som bør tilpasse seg studenten som kommer, og ikke motsatt. Han minner om at det er de selv som har tatt valget om å reise til et annet land, og bli et medlem av en utenlandsk familie, og at det kan være krevende.

Han mener også foreldrene må sette seg nøyere inn i hva det faktisk vil si å reise på utveksling. Han oppfordrer dem til å se an adferden til barnet i forkant.

– I de tilfeller de har hatt kortere eller lengre opphold vekk fra foreldrene, hvordan gikk egentlig det?

Han tror mange ender med å avbryte oppholdet, fordi de rett og slett ikke var godt nok forberedt. Kanskje burde de heller ikke ha reist i utgangspunktet.

Egge sier at mye av det som har kommet frem i TV 2s artikkelserie er uakseptable hendelser, som det er umulig å forberede seg på.

– Men da må man også ha ett nettverk rundt seg om ulykken skulle være ute.

Egge er i dag veldig glad han dro på utveksling, og sier at han håper at ikke de mange negative historiene får mange til å bli hjemme.

– Det er en opplevelse for livet som ikke må bli satt til side på grunn av enkelte dårlige hendelser. De aller fleste har hatt en fantastisk opplevelse.

– Utenfor komfortsonen

TV 2 har bedt noen av de større utvekslingsorganisasjonene redegjøre for hvordan de jobber med å forberede elevene før de reiser ut.

Daglig leder i STS, Geir Arne Jacobsen, sier til TV 2 at det å reise på utveksling til et annet land er å gå et godt stykke utover sin egen komfortsone. Derfor er det viktig at både eleven og foreldre forbereder seg grundig.

Jacobsen sier at forberedelsen starter allerede før du søker.

– Det er viktig å tenke gjennom hvilke forventninger du har for ditt år i utlandet og forklare dette til din personlige kontakt hos STS. Da kan vi veilede deg og finne et opplegg som passer for deg. På denne måten får man best mulig forutsetninger for at ditt år skal bli så bra som du ønsker. Det er også viktig for foreldre å kommunisere sine forventninger til utvekslingsåret, da dette også ofte er en helt ny situasjon for dem også.

Nettverk rundt eleven

Etter at en elev har bestemt seg for å reise, har STS flere samtaler og møter med studentene i denne perioden før de skal ut i den store verden.

– I disse samtalene, snakker vi om alt fra hvordan kultur og tradisjoner fungerer i det landet man skal reise til, og hvordan man skal håndtere eventuelle utfordringer de måtte møte.

Jacobsen kaller forberedelsene til et år i utlandet for en modningsprosess, og forteller at STS derfor alltid stiller opp med hjelp og råd fra både ansatte og tidligere studenter som nylig har vært borte på utveksling selv.

– Hva vil dere si til foreldre som er engstelige for å sende ut barna sine?

– De fleste som reiser på utveksling beskriver det som det beste året av sitt liv. De beskriver ofte at de har fått bedre selvtillit og vokst som person i løpet av dette året. De har fått en ny familie, nye venner, blitt kjent med en ny kultur og lært seg å snakke et nytt språk flytende, sier Jacobsen

Samtidig erkjenner han at dette ikke er et år uten utfordringer.

– Men det er også dette som får dem til å vokse, og det går nesten ikke an å sette ord på alt det positive elevene beskriver at de tar med seg hjem. Hvis noe skjer i løpet av året, finnes det også et nettverk av personer å henvende seg til.

Kan alltid ta kontakt

I flere av sakene TV 2 har omtalt, har elevene hatt problemer med sine områderepresentanter. Jacobsen hevder imidlertid at systemet er godt nok.

– Det viktigste er å kontakte oss direkte om det skulle være noe. Foruten den lokale representanten i området elevene bor, har STS-kontoret kontaktpersoner som kan nås 24 timer i døgnet. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss og har fokus på den kvalitative oppfølgningen, samt gode rutiner for å oppdage hvis noe går galt. Dette for å kunne gi støtte og support så raskt som mulig.

– Mange tidligere studenter har kontaktet oss og lurt på om klagesaker vil føre til konsekvenser for områdekoordinatorene?

– Når elevene kommer til oss med spørsmål eller problemer, får vi raskt tilgang på de rapportene som den lokale kontaktpersonen har fylt ut. Deretter kontakter vi organisasjonen i vertslandet. Der sørger vi for at nødvendige tiltak blir iverksatt og dersom det viser seg at den lokale representanten ikke følger de retningslinjer som vi som organisasjon har, vil de heller ikke representere oss videre, sier Jacobsen.

Han sier at STS nå jobber med å etablere god informasjon og effektive rutiner for å få elever til å kontakte oss så raskt som mulig, for at de skal kunne hjelpe dem hvis møter utfordringer.

– Hvordan kan man vite at ikke de åpenbart uegnede vertsfamiliene blir valgt ut igjen?

– Siden utveksling handler om relasjoner og en god plassering handler om så mye mer enn matching som fungerer bra på papiret, så kan det godt være at en vertsfamilie fungerer godt for en student, men verre for en annen. I enkelte tilfeller så har vi sett uakseptable situasjoner hos vertsfamilier og i de tilfeller hvor dette blir oppdaget, så sørger våre lokale kontorer for at vi ikke bruker disse vertsfamiliene videre, sier Jacobsen.

Intervjuer alle

Explorius-leder Beate Sletten sier til TV 2 at de har en nøye utvelgesesprosess som en del av forberedelsesfasen.

– Vi gjennomfører intervjuer med studenten og foresatte. Det er mange krav til helse og karakterer og om studenten er generelt kvalifisert. Alle studentene får en egen koordinator i Norge som hjelper med å svare på spørsmål, forteller hun.

Explorius arrangerer også «Get Ready-møter» med studenter og foresatte. Her går de gjennom regler, praktiske opplysninger, gir informasjon om kontaktpersoner og utleverer håndbøker.

– Vi tar dem bort fra foreldrene under deler av forberedelsene for å se hvordan studenten håndterer å stå på egne ben, og forbereder dem på at en ny tilværelse kan være stressende og utfordrende og de skal leve i en ny kultur.

– Må stole på systemet

Sletten forteller at alle studentene skriver et personlig brev til en vertsfamilie som gjør mottakerorganisasjonene bedre i stand til å matche studenten med potensiell familie. Vi har en «Soft Landing Camp» i forbindelse med utreise hvor forberedelsene fortsetter før møtet med vertsfamilien og skolen.

– Mange kan synes det er skummelt å sende barna sine på utveksling?

– Foreldrene må stole på systemet og organisasjonen. Vi har gode nettverk og oppfølgingsordninger. Vi er alltid tilstede for spørsmål og henvendelser. Det er viktig at studentene kontakter oss hvis det skulle oppstå problemer. Studentene har egen koordinator i Norge og i vertslandet som er tilgjengelig 24/7. Vi har månedlige evalueringer og følger tett opp studenten i løpet av utvekslingsåret, understreker Sletten.

– Mange vi har snakket med har vært misfornøyde med områdekoordinatorene i USA. Hvordan ettergås disse klagene?

– Vi evaluerer områdekontakter kontinuerlig og det vil selvsagt være ekstra fokus på en koordinator hvis det har vært en klagesak. Hvis vi ikke er fornøyd med en koordinator så blir denne fjernet, lover Sletten.

– Finnes det en felles rapporteringsordning for organisasjonene slik at uegnede verstfamilier ikke kan skifte organisasjon og få ny tildeling?

– Vi har et godt kontrollsystem når det gjelder vertsfamilier og hvis kvaliteten på en familie ikke er bra nok skal det fanges opp. Rapporteringen skal unngå at vi plasserer elever der igjen. Alle flyttinger av elever må rapporteres til US Department of State.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook