Eman Alkadi flyktet fra Syria til Norge høsten 2015.

Nå sitter hun på mottak, mens mann og barn sitter fast i Libanon.

– På grunn av lang behandlingstid blir gjenforeningssaken forsinket. Sønnen min er over 18 år nå og psykisk syk, min datter er også syk, og mannen min er svært fortvilet, sier hun til TV 2.

Vanskelig å få time

Mange opplever, som Emans familie, at det er vanskelig å få time ved en norsk ambassade i Midtøsten.

Nå har familien ventet i seks måneder på å få time ved ambassaden, og i sommer går fristen for å søke familiegjenforening for Alkadi-familien ut.

– Hvem vet hvor lang tid det tar før vi får noe innvilget, sier Eman.

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger fortviler over situasjonen de nå ser.

– Vi har hatt utallige henvendelser i løpet av året med syrere hvor det har vist seg umulig for familien å bestille en time på ambassaden i for eksempel Libanon, og da blir det ikke levert noen søknad om gjenforening, sier prosjektleder Georg Schjerven Hansen.

I 2015 kom det rundt 4.000 søknader om familiegjenforening i Norge. I 2016 har det kommet 6.000 søknader.

– Nå ser vi en litt usikker situasjon og vi har fått flere familiegjenforeningssøknader enn vi hadde ønsket, sier Vidar Brein-Karlsen, statssekretær ved justisdepartementet.

– Må være bevisst

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger opplever at saker nærmest blir bevisst trenert.

– Det er så mye av det at det er vanskelig å oppfatte det som noe annet, selv når jeg legger godviljen til, sier Schjerven Hansen.

– Det er ikke bra, så dette får vi håpe regjeringen tar tak i, slik at man får mulighet til å få levert søknadene sine på en fornuftig måte, sier Stein Erik Lauvås, innvandringspolitisk talsmann i Ap.

I Innvandringsdepartementet sier de at byråkratiet ikke skal hindre søknader om rettmessige familiegjenforeninger.

– Det er ikke menignen å trenere. Vi ser på de løsningene som skal til for at folk får levert og behandlet de søknadene de har krav på, sier Brein-Karlsen.