Ble voldtatt av Julio Kopseng – får likevel ikke erstatning fra Staten

«Hanne» ble tilkjent 150.000 kroner i oppreisning av lagmannsretten da Julio Kopseng ble dømt for å ha voldtatt henne. Nå vil Staten likevel ikke betale ut pengene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I mai i år ble Julio Kopseng dømt til lovens strengeste straff – 21 års forvaring - for å ha voldtatt «Hanne» (37) og 15 andre kvinner.

Alle ble tilkjent minst 150.000 kroner i oppreisningserstatning i dommen til Borgarting Lagmannsrett.

Men siden Kopseng ikke har penger, må kvinnene få erstatningen gjennom statens voldsoffer-ordning.

Etter to tøffe rettsrunder trodde Hanne at det skulle bli enkelt å få utbetalt pengene. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning.

– Jeg ble helt slått ut. Først hadde jeg stått i mot ham, og så har jeg prøvd som best jeg har kunnet å stå oppreist gjennom rettssakene, og så får alle erstatningen unntatt meg. Jeg klarer ikke forstå det, det er veldig urettferdig, sier Hanne.

Hun ønsker ikke å stå fram med sitt ekte navn, av hensyn til sine barn.

Dekker helst voldtekter i Norge

Problemet til Hanne er at voldtekten skjedde i Spania.

Ifølge Voldsoffererstatningsloven er det primært overgrep begått i Norge som gir rett på utbetaling gjennom ordningen. Men loven åpner også for å utbetale penger til dem som er utsatt for overgrep i utlandet – dersom voldtektsofferet har fast bolig i Norge.

Og det er her Hanne og Staten er uenige.

Hanne mener nemlig at hun faktisk bodde i Norge da overgrepet skjedde, og at oppholdet i Spania var av midlertidig karakter. Staten derimot, holder fast på at hun faktisk bodde i Spania.

– Begrunnelsen var at jeg liksom hadde flyttet til Spania for å bo der, og det var ikke tilfelle i det hele tatt, sier Hanne til TV 2.

Hadde leilighet i Norge

Av medisinske grunner var Hanne og barna i Spania i tilsammen ca fem måneder i løpet av et knapt års tid. I løpet av denne perioden var de i Norge om lag to ganger i måneden.

Hanne tilpasset oppholdene i Spania til barnas skolegang, og de leide flere ferieleiligheter på korte kontrakter.

– Jeg var hele tiden Folkeregistrert i Norge, betalte husleien min og fikk posten hjem til min norske adresse. Oppholdet var aldri ment å være permanent, sier hun.

Avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning sier at de vurderer også andre bevis for bosted, utover det søkerne oppgir. Foto: Jørgen Grytøyr / TV2 
Avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning sier at de vurderer også andre bevis for bosted, utover det søkerne oppgir. Foto: Jørgen Grytøyr / TV2 

Hanne var arbeidsledig i denne perioden. I en måneds tid hadde hun deltidsjobb ved et telecom-firma der hun oppholdt seg i Spania, fordi hun ville teste om hun kunne være selger. Det var her hun traff Julio Kopseng.

Tror ikke på «Hanne»

Kontoret for voldsoffererstatning mener at Hanne faktisk bodde i Spania da overgrepet skjedde.

«Etter en konkret vurdering finner vi det ikke tilstrekkelig dokumentert og sannsynliggjort at du hadde bopel i Norge på skadetidspunktet», skriver de i sitt avslag.

Heller ikke anken til Statens sivilrettsforvaltning førte frem.

– Søker er den som har best forutsetning for å si hvor man har bodd. Men det er bevismomenter som kan tilsi at man har hatt bopel et annet sted, sier avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Som eksempel nevner hun om man har en leilighet, jobb eller barn som går på skole i et annet land.

– Det vil være beviser som må vurderes i den vurderingen som skal gjøres i forhold til om man hadde bopel i et annet land, sier Kjeverud.

Andrea Salomonsen, advokatfullmektig, Advokatkontoret Furuholmen. Foto: Guri G. Oppegård/ TV 2
Andrea Salomonsen, advokatfullmektig, Advokatkontoret Furuholmen. Foto: Guri G. Oppegård/ TV 2

Opplever et nytt overgrep

Hannes advokat mener avslaget er urimelig.

– Slik vi ser det, kan vi ikke se at det er dette loven er ment å ramme. Det eneste som skiller henne fra alle de andre er at voldtekten skjedde i Spania. Hun er norsk borger, han er norsk borger, saken har gått i en norsk domstol og da blir det veldig urettferdig at hun ikke skal få det hun har krav på, sier Andrea Johanne Salomonsen, advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Furuholmen.

Saken er nå endelig avgjort, og Hanne har liten tro på at Staten vil snu. Det betyr at hun selv må inndrive pengene fra Julio Kopseng.

Hanne hadde håpet at hun kunne lukke det vonde kapitlet i livet. I stedet føler hun at dette er et nytt overgrep.

– Jeg blir liksom aldri ferdig med denne saken, sier Hanne.