Pusset opp lekerom for asylbarna

BARE BARN: Rama (3) er på vei opp med hunden i slottet, mens broren Abd Al Rahman (6) kryper inn i neste rom. Her kan de leke og boltre seg så mye de vil. Før kunne de bare leke et par timer i uka under ansattes oppsyn. Foto: Christina Campo 
BARE BARN: Rama (3) er på vei opp med hunden i slottet, mens broren Abd Al Rahman (6) kryper inn i neste rom. Her kan de leke og boltre seg så mye de vil. Før kunne de bare leke et par timer i uka under ansattes oppsyn. Foto: Christina Campo 
Barnerommet på Torshov Transittmottak var kun tilgjengelig et par timer i uka, og var i dårlig stand. Det ville frivillige gjøre noe med.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en full fart kommer Abd Al Rahman (6) og søsteren Rama (3) inn i det nye barnerommet på Torshov Transittmottak. Ivrig begynner de å ta ut leker fra kassene før blikket rettes mot slottet, da er det rett opp. De er de første barna som får se rommet etter renoveringen.

– Jeg liker alt her, sier Abd Al Rahman. Han forteller at han så rommet før også, men da var alt annerledes.

Mye arbeid har gått med i å gjøre rommet til et attraktivt sted for barn å leke. Nærmere bestemt 1100 timers frivillig arbeid.Ildsjelene som står bak arbeidet er grunnleggerne av Makers'Hub. Det er en organisasjon bestående av arkitekter og ingeniørarkitekter som sammen med frivillige arbeider for å gjøre asylmottak til et bedre sted å være.

Lekerommet hadde offisiell åpning 25. januar.

De glemte rommene

Barnerommet var før mer et oppbevaringsrom av leker enn et rom tilpasset barnelek i følge Else Abrahamsen. Hun er interiørarkitekt og en av grunnleggerne av Makers'Hub.

– Disse rommene her er de som blir glemt, og det er kanskje de som er de viktigste av alle. Dette er rom for barn som er strekt traumatiserte og som behøver trygge omgivelser for å vokse opp. Så vi har fokusert på å lage ulike soner i samarbeid med et pedagogisk team.

FØR OG ETTER: Bildet til venstre viser hvordan barnerommet så ut før de frivillige begynte oppussingen. Til høyre er det ferdige resultatet. Foto: Makers'Hub
FØR OG ETTER: Bildet til venstre viser hvordan barnerommet så ut før de frivillige begynte oppussingen. Til høyre er det ferdige resultatet. Foto: Makers'Hub

Tidligere fikk ikke barna lov til å oppholde seg i rommet uten at det var enten ansatte eller frivillige til stede. I praksis vil det si at de bare fikk oppholde seg der et par timer i uka.

– Nå har vi lagt såpass mye omsorg i utformingen og tatt visse forhåndsregler som at alt kan låses inn av løse leker. Det gjør at rommet kan brukes av familier og barn uten ansatte tilstede.

– Et sted hvor de bare kan være barn

Barnefagligansvarlig ved mottaket, Emma Goodwin, mener endringen har mye å si for barn som ikke fullt ut har fått vært barn.

– Jeg vil absolutt si at forandringen som gjøres nå vil gjøre en stor forskjell. Mange av barna som kommer hit har levd hele livet i krig og konflikt.

NYTT ROM: Rama (3) og Abd Al Rahman (6) setter i gang med å leke med en gang de kommer inn i rommet. Foto: Christina Campo 
NYTT ROM: Rama (3) og Abd Al Rahman (6) setter i gang med å leke med en gang de kommer inn i rommet. Foto: Christina Campo 

Hun mener barna nå får senke skuldrene og at de blir oppmuntret til å ville utforske mer enn de har fått gjort tidligere.

– De barna som kommer hit vil ha et veldig stort behov for å få utfolde seg. Barna trenger et sted hvor de bare kan få være barn, der de kan leke med andre barn i tilpassede omgivelser.

– Jeg ønsket å fylle denne tomme tiden

En av de frivillige som har vært mest aktiv er Karam Kifah Thanoon (30) han bor selv på mottaket og har vært med på arbeidet fra dag én.

– Dette arbeidet er det første som har fått meg til å glemme saken min, glemme hva som har skjedd meg. Familien min er fortsatt i Irak, i Mosul, og alle vet hva som skjedde med Mosul. Jeg prøver bare å holde meg opptatt med noe .

Et av hovdmålene til Makers'Hub er å bruke de som bor på mottaket i arbeidet. Det å få være med på prosjektet snudde opp ned på tilværelsen til Karam.

AKTIV: I fem uker har Karam vært med i arbeidet med å renovere barnerommet, før det var han inaktiv i fem måneder uten noe annet å ta seg til enn å vente. Foto: Christina Campo
AKTIV: I fem uker har Karam vært med i arbeidet med å renovere barnerommet, før det var han inaktiv i fem måneder uten noe annet å ta seg til enn å vente. Foto: Christina Campo

– Vi bruker mye tid på bare å vente. Jeg var fem måneder i Norge uten å gjøre noe. Jeg ønsket å fylle denne tomme tiden i livet mitt. Hver dag stod jeg opp for å spise, og så var det rett tilbake til rommet mitt. Ingen aktiviteter, ingenting å gjøre. Dette arbeidet hjelper meg med å holde meg opptatt.

Han forteller at de fleste ikke har noe annet å gjøre enn å sitte å vente.

– Før jeg fikk vært med på dette prosjektet var alt kjedelig. Jeg trodde jeg hadde mistet alt i livet mitt. Jeg lokket meg helt inne. Jeg klarte ikke å gjøre noen ting. Jeg satt bare å ventet, uten at jeg viste hva jeg ventet på.

Bruker de som bor på mottaket

Jack Hughes er arkitekt fra Irland, men har vært med i Makers'Hub siden begynnelsen. Han forteller at det var da flyktningskrisen kom innover Europa at de virkelig følte et behov for å gjøre noe.

– Kjernen i vårt arbeid er at vi bruker de som bor her. Med det kan vi gi dem mestringsfølelse. Ved å gjøre et praktisk arbeid får de de muligheten til å føle seg bra. I stedet for å bare sitte alene i et rom, uten penger, uten noe. Da blir du deprimert.

FRIVILLIGE:  Karam Kifah Thanoon  har jobbet som håndverker i Irak, mens Jack Hughes er utdannet arkitekt fra Irland. Sammen arbeider de for å gjøre tilværelsen bedre for barna på mottaket.Foto: Makers'Hub 
FRIVILLIGE:  Karam Kifah Thanoon  har jobbet som håndverker i Irak, mens Jack Hughes er utdannet arkitekt fra Irland. Sammen arbeider de for å gjøre tilværelsen bedre for barna på mottaket.Foto: Makers'Hub 

Han og Karam fikk se hva arbeidet deres betydde gjennom barnas reaksjon på rommet. Alle timene var verdt det øyeblikket.

– Det er fantastisk å se hvordan barna reagerer på rommet. De gjør at alt arbeidet er verdt det. Man bruker haugevis av timer, men det øyeblikket der barna tok rommet i bruk.. det var bare helt fantastisk.

Mennesker i limbo

Når mennesker blir plassert i total uvisshet om fremtiden kan det gå utover helsen både fysisk og psykisk. Å skape tilhørighet for de menneskene som kommer er essensielt for at de skal ha det bedre mener Abrahamsen.

– Du reiser fra alt som er kjent, og så kommer du til et nytt sted. Da klarer du ikke å finne ut av hvor du tilhører. Tilhørighet er et menneskelig behov. Det er ikke nok med bare et tak over hodet, sikkerhet og ha mat på bordet. Man har et behov for selvrealisering.

TEAM: Karam Kifah Thanoon, Maria Årthun, Else Abrahamsen og Jack Hughes er alle en del av kjernen i Makers'Hub. Foto: Christina Campo 
TEAM: Karam Kifah Thanoon, Maria Årthun, Else Abrahamsen og Jack Hughes er alle en del av kjernen i Makers'Hub. Foto: Christina Campo 

Med det arbeidet Makers'Hub gjør for å bedre boforholdene på asylmottak mener hun de er med på å bedre helsen til beboerne.

– Jo lengre mennesker blir satt i limbo og ikke får mulighet til selvrealisering, jo verre går det utover helsen både psykisk og fysisk. Derfor ser vi på dette som et helseforebyggende arbeid.

Ikke forsvarlig

Maria Årthun er en av arkitektene i gruppen. Hun stiller seg svært kritisk til hvilken forfatning mange mottak er i.

– Forskriftene sier at asylmottakene skal være nøkternt men forsvarlig, men det som er tilfelle er at det ikke er forsvarlig i det hele tatt. Det er bebyggelse som er i en stand som er så dårlig at ingen grupper i vårt samfunn ville ha blitt plassert der. Det er råte i veggene, det lukter vondt, og det blåser kaldt inn gjennom veggen. Det tekniske er alltid i dårlig stand og ofte er det bygg med høy brannfare fordi det elektriskeanlegget ikke har blitt oppdatert siden hvem vet når, sier Årthun.

Else Abrahamsen mener det er mange som ikke vet hvor stor innvirkning bomiljøet kan ha på hvordan mennesker har det.

– For de fleste er dette det første møtet med Norge, og mottaket representerer det i sin symbolikk. Det er veldig mange som blir boende lenger i mottak enn det som er meningen og det er en ubevissthet i hvordan dine bomuligheter påvirker deg, sier Abrahamsen.

ESTETISK: Det estetiske har mye å si for hvordan bomiljøet oppleves mener arkitektene i Makers'Hub. Her i gang med å male hyllene i barnerommet. Foto: Makers'Hub
ESTETISK: Det estetiske har mye å si for hvordan bomiljøet oppleves mener arkitektene i Makers'Hub. Her i gang med å male hyllene i barnerommet. Foto: Makers'Hub

Tilrettelagt bomiljø hindrer konflikter

Som arkitekter forsker de på hvordan boforhold påvirker mennesker. De har sett at konflikter kunne ha vært forhindret dersom boforholdene var bedre.

– Det er mye frustrasjon som kan forebygges ved at bomiljøet er tilrettelagt. Riktig design kan være med på å hindre konflikter. For eksempel det at en stor gruppe mennesker skal lage mat på et bittelite kjøkken kan skape konflikter dersom det kjøkkenet ikke er tilrettelagt godt nok for det formålet.

Årthun er enig i at å endre på uttrykket i bomiljøet kan gjøre forholdene bedre for asylsøkerne.

– Bare det å endre på det estetiske vil gjøre at man opplever å ha det bedre. Dette er jo hjemmet deres for en periode. Slik det er nå skaper det en segregering hvor de ser hvor de blir plassert kontra hvordan folk ellers bor i samfunnet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook