Nesten ingen pasienter får behandling innen lovfestet frist

Kun seks prosent av pasientene får behandling på et sykehus innen en lovfestet frist. I tillegg blir halvparten av disse tatt ut av ventelistene for tidlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

1. november 2015 ble flere helselover og forskrifter endret. To av de viktigste endringene var retten til å velge hvilket sykehus du ønsker behandling på, og en styrking av rettighetene dine dersom sykehuset ikke gir deg behandlingen innen fristen.

De nye reglene skulle gi trygghet og forutsigbarhet for de rundt 193.000 pasientene som nå står i sykehuskø. Da det nye lovforslaget kom, advarte leger ved flere sykehus i landet om at det ikke ville være mulig å behandle alle pasienter som trenger det innen en frist.

Pasientene har fått en bindende frist for når helsehjelpen skal starte. Hvis sykehuset ikke overholder fristen, må sykehuset selv varsle Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) som kan da finne et annet behandlingssted dersom pasienten ønsker det. Sykehuset som ikke klarte å tilby behandling innen fristen må betale regningen.

– Hvis du har fått rett til behandling, og så får du ikke behandling inne fristen, så har du faktisk rett til å få den behandlingen på et annet sykehus, og det koster penger for sykehuset som bryter fristen, for de må betale for det. Uansett om det er på et privatsykehus, eller i utlandet, sier Helse- og sosialombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen.

Kortere køer, men endret registreringspraksis

Det siste året har Helseminister Bent Høie gjentatte ganger slått fast at sykehuskøene går ned. Færre pasienter står i kø, og køene er kortere enn før.

Lovpålagt frist

Fra 1. november 2015 trådte nye pasientrettigheter i kraft.

To av de mest sentrale endringene var retten til å velge behandlingssted, og en styrking av rettigheter dersom sykehuset ikke ga pasientene et tilbud om utredning eller behandling innen en dato. Bryter sykehuset fristen oppstår et såkalt fristbrudd, og pasienten kan velge å få behandlingen på et annet offentlig sykehus, privatklinikk som har avtale med helseforetakene eller i utlandet på sykehusets regning. Det er sykehusets ansvar å varlse HELFO som sørger for at pasienten får et tilbud et annet sted. Kilde; Helsedirektoratet

– Det er ingenting som ikke tyder på at de generelle ventetidene går betydelig ned, og at antallet pasienter som står i kø også går betydelig ned. Det er åtti tusen færre pasienter i sykehuskø nå enn da jeg tok over som helseminister, sier Bent Høie til TV 2.

Når sykehuset mottar en henvisning fra legen din, får du enten en rettighet til utredning, eller behandling innen en tidsfrist. Dersom sykehuslegen mener du skal utredes innfrir sykehuset retten din ved første møte med legen. Da forsvinner du ut av de offisielle ventelistene. Utredningen er startet og fristen er innfridd. Dersom du får en behandling rett står du på den offisielle ventelisten frem til behandlingen starter. Først da er retten innfridd og du strykes av de offisielle ventelistene.

Per-Arne Holman forsker på prioriteringer og helseøkonomi, og er kvalitetssjef ved Lovisenberg sykehus. Han mener det er vanskelig å slå fast at ventelistene regjeringen skryter av faktisk går ned. Han understreker at målemetoden som brukes er det samme som tidligere, men måten sykehusene registrer pasienter på har endret seg kraftig.

I 2011 fikk 27 prosent av pasientene rett til behandling. Men i dag er det bare 12 prosent som får denne rettigheten. Mens hele 88 prosent får rett til utredning. Det betyr at nesten alle pasientene strykes fra de offisielle ventelistene når de hilser på legen.

– Er det noen fordel for sykehusene at pasienter sendes til utredning?

– Effekten er at når flere kommer til utredning og ventetiden stopper på første kontakt så blir den målte ventetiden kortere. Det har sammenheng med at en økende andel hvert år de siste årene har fått rett til utredning og fått ventetiden slutt på første kontakt.

Fikk kreftbehandling i løpet av bare tre uker

Anne-Lise Kristensen er bekymret for utviklingen som innebærer at nesten alle pasientene gis rett til utredning.

– Det krever mindre kapasitet. Jeg tenker at det er det som ligger i det. Da kommer man inn til en samtale, for noen rett og slett bare en samtale. for andre, selvfølgelig til en grundig og god undersøkelse, men det krever mindre kapasitet enn å gi de faktisk behandling.

Halvparten tas av ventelistene for tidlig

I tillegg viser tall fra Helsedirektoratet at halvparten av alle pasienter som får en behandlingsrett også strykes av ventelistene første gang de hilser på legen, før behandlingen er startet. Da mister disse pasientene i tillegg retten til behandling på et annet sykehus innen en frist, fordi denne retten er innfridd første gang de hilser på legen.

– Vi kan ikke sette ventetid slutt på en poliklinisk kontakt når vi vet at du trenger en operasjon eller en annen prosedyre.

– Men det blir gjort?

– Det blir gjort, sier Holman.

For jurist og pasient- og brukerombud i Buskerud, Anne-Lene E. Arnesen er det en kjent problemstilling at pasienter som har fått en behandligsrett av sykehuset strykes fra ventelistene før retten til behandling er innfridd.

– Det er klart at i et pasientsikkerhetsperspektiv så må du jo ha inn pasienten til en samtale. Men det er jo forberedelse til helsehjelp, det er ikke helsehjelp i seg selv. Du har faktisk ikke fått innfridd retten din, slår hun fast.

Høie har bedt Helsedirektoratet undersøke tallene

Helseministeren sier det er uheldig at halvparten av pasientene blir tatt av ventelistene for tidlig, og har bedt Helsedirektoratet se nærmere på denne problemstillingen.

– Dette er pasienter som hadde en avklart tilstand, og skulle blitt tatt av ventelisten når behandling starter, sier Bent Høie.

– Når pasientene tas av ventelisten før de har fått innfridd fristen sin så forsvinner de jo også ut av de offentlige køene. Kan du være helt sikker på at ventelistene dine går ned?

– Ja det er vi helt sikre på, fordi at her er resultatene så store, både når det gjelder antall pasienter som står i kø og ventetiden. Det er åtti tusen færre pasienter i sykehuskø nå, enn da jeg tok over som helseminister.

Bent Høie har likevel bedt om at tallene må undersøkes nærmer for å finne ut hvor mange pasienter med rett til behandling som blir tatt av ventelistene før retten er innfridd.

– Vi må hele veien jobbe med å sikre kvaliteten på dataene, og derfor har jeg også gitt Helsedirektoratet i oppdrag nå om å gjøre en ny rapport tilsvarende den som ble gjort i 2014 når det gjelder dette spørsmålet.

– Når kommer resultatet av denne undersøkelsen?

– De kommer ved årsskiftet.

– Dette var ikke meningen, Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre tror årsaken til de at få pasienter blir gitt behandlingsrett kan være at den stramme sykehusøkonomien fører til at sykehusene gir pasienter rett til utredning i stedet for behandling, slik at de unngår lange køer og fristbrudd. Å hilse på en pasient krever mindre ressurser av sykehuset enn å ha en operasjonssal med bemanning til rådighet.

– Jeg tror det skyldes at sykehusene har fått tilført for lite ressurser i forhold til hva de var lovet. Denne regjeringen lovet et betydelig høyere beløp enn de har bevilget år for år, og dette etterslepet får seg mange utfall, blant annet dette.

Nå reagerer han på en utvikling som går i motsatt retning av det som var intensjonen med de nye pasientrettighetseglene.

– Meningen var å gi trygghet til pasientene at du enten skulle få en utredning eller en behandling så du visste hva du kunne forholde deg til. Og disse tallene de viser at forsvinnende få får behandling. Det var ikke meningen.

– Før var det en langt større andel som faktisk fikk rett til behandling så har man gradvis sett at stadig flere får rett til utredning i stedet, og da er det klart at, ja slik som jeg ser det vil jeg faktisk si at det er å holde pasientene for narr, sier Anne-Lise Kristensen, til TV 2.