Marianne Thoresen er i dag en av verdens ledende forskere på nedkjøling av nyfødte. Det hele startet da lille Tobias ble født for snart 20 år siden.
– Eksperimentell behandling prøver du bare på de aller dårligste, hvor du tenker at du har ingenting å tape, forteller hun.
I søndagens episode av Vårt lille land forteller Marianne Thoresen om det vanskelige valget hun måtte ta den natten. Gjorde hun ingenting, ville barnet sannsynligvis ikke overleve.
Første helgevakt
For nyfødte Tobias var situasjonen svært alvorlig.
– Han pustet ikke, hjertet slo såvidt og han hadde ingen reaksjoner. Han var blek-blå i fargen, og det var jo tegn på at han hadde hatt veldig alvorlig oksygenmangel, erindrer Marianne.
Hun hadde sin første helgevakt med ansvaret for de nyfødte – etter kun ti dager som overlege.
Fare for hjerneskade
Etter 45 minutter med gjenoppliving klarer de å stabilisere gutten, men han må ha hjelp fra maskiner for å puste.
Da skjønner Marianne at gode råd er dyre. Selv om Tobias nå ville overleve, gjorde den lange perioden uten oksygen at faren er stor for en varig hjerneskade.
Det er nå Marianne tar en svært kontroversiell beslutning. For selv om hun er fersk overlege, så har hun en kunnskap som ingen andre har.
Dyreforskning
I flere år har hun forsket på nyfødte rotter, og gjort helt spesiell oppdagelse.
– Jeg visste ikke noe egentlig om hvordan behandlingen ville være for barn, jeg hadde jo ikke gjort det før. Kunne jeg gjøre noe feil? Eller kunne det bli en bivirkning som jeg ikke har tenkt på?
Forsøkene hennes har vist at dersom skadede dyreunger blir nedkjølt etter fødselen, så minsker faren for død og varig hjerneskade.
Marianne forklarer sammenhengen:
– Hvis du brenner hånden din, så kjenner du jo smerte med en gang. Det gjør vondt. Men så vet du at hvis du skynder deg og ta den i kaldt vann, så kan du faktisk forhindre at du får brannsår. Fordi du startet så tidlig med kjølingen har du bare fått begynnelsen på skaden, forklarer hun.
– Hvis du kan stoppe den prosessen som gjør at cellene i vevet dør i løpet av noe tid ved å kjøle vevet ned, så har du løst problemet, fortsetter hun.
Overvåket ham hvert sekund
Det er dette hun prøver på Tobias. Sammenknyttede plasthansker med kaldt vann blir lagt inn i kuvøsen rundt den lille kroppen, mens den unge legen overvåker kroppstemperaturen på 34 grader i flere dager etterpå.
– Jeg var jo der hele tiden. Du går ikke og legger deg i en slik situasjon. Du står der hvert sekund og passer på. Jeg veldig klar over at jeg hadde ansvaret, og at jeg måtte være der selv, sier Marianne.
Det fungerer. Tobias kvikner til, og undersøkelser av hjernen viser ingen skade. Den unge moren får barnet sitt i armene, og bare 11 dager etter får de reise hjem.
– Glemmer aldri
I ettertid har Marianne ledet mange internasjonale nedkjølingsforsøk. Hun har også tenkt mye på den første pasienten Tobias.
– Jeg har tenkt så ofte på han. Jeg husket navnet, og fant et bilde av en gutt som spilte fotball. Og da ble jeg så glad. Da skjønte jeg at det må jo være han. Da er sikkert alt helt i orden, forteller Marianne.
Og Tobias er ikke den eneste. For selv om nedkjøling ikke hjelper alle, reduserer det risikoen for død eller hjerneskade ved surstoffmangel med rundt 25 prosent. I Vårt lille land får Marianne se mange flere av de mange barna som nedkjøling har reddet.
– Man må være litt modig, eller så kommer man ingen vei, konkluderer hun.
Se hele historien om Marianne Thoresen i Vårt lille land på TV 2 kl. 22.15 i kveld. Du kan også se episoden på TV 2 Sumo her.
