ARBEIDER: Bjørn Lønrusten (83) jobber i eggproduksjonen ved Hauger gård, et dagaktivitetstilbud til mennesker rammet av demens.  
ARBEIDER: Bjørn Lønrusten (83) jobber i eggproduksjonen ved Hauger gård, et dagaktivitetstilbud til mennesker rammet av demens.   Foto: Christina Campo

På denne gården er demenssyke en ressurs: – Det er ikke noe tulle-arbeid

På Hauger gård er ikke de med demens sett på som pasienter – de er fullverdig arbeidskraft.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tidligere var det stort sett bare kalkuner på Hauger gård, men siden oktober 2013 har den røde gården i Fet kommune fungert som et dagaktivitetstilbud til mennesker rammet av demens. Stedet er en del av «Inn på tunet», som er tilrettelagte og kvalitetssikrede gårder som skal tilby meningsfullt arbeid, mestring, utvikling og trivsel.

– For å benytte seg av tilbudet handler det mer om funksjonsnivå enn alder, men det henger jo selvfølgelig også litt sammen. Men i utgangspunktet er det ingen aldersgrense for å være med på dagsenteret, forteller daglig leder av dagsenteret, Siri Berntsen Fladeby.

AKTIV: Hans Tolstrup er på Hauger gård stort sett hver dag. Der hjelper han til med stell av gårdsdyr, eggproduksjon og annet arbeid som trengs på gården
AKTIV: Hans Tolstrup er på Hauger gård stort sett hver dag. Der hjelper han til med stell av gårdsdyr, eggproduksjon og annet arbeid som trengs på gården Foto: CHRISTINA CAMPO

– Ikke noe tulle-arbeid

På landsbasis har rundt 70.000 mennesker en demensdiagnose. 4000 av dem er under 65 år når de får diagnosen.

En undersøkelse fra NHI viser at 70 prosent av disse fortsatt er i arbeid når de får diagnosen. Å gå fra å være i fullt arbeid til å ikke fungere i jobben lenger kan være veldig tøft. For Steinar Knudsen var det tungt å takle.

– Det som er viktig her er at de har et ordentlig arbeid. Det er ikke noe tulle-arbeid, og det er det som betyr noe. Her har de en jobb og de er til hjelp, sier Fladeby.

Rammer også yngre

Flere som får demensdiagnoser er ikke klar over at de er i ferd med å utvikle sykdommen.

Seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Per Kristian Haugen, mener det er svært viktig med økt kunnskap om at det ikke bare er eldre mennesker som får demens. Da kan man være mer bevisst på de tidlige signalene slik at man raskt får hjelp.

– Det er dessverre eksempler på at mennesker som har fått en demenssykdom ender med å få sparken, fordi det tolkes som udugelighet, man blir feiltolket, sier Haugen.

FRIHET: Daglig leder av dagsenteret, Siri Berntsen Fladeby ,syns det er viktig at brukerne får velge hva de vil gjøre på gården. I bakgrunnen er Odd Eilert Jørgensen (71), og ulvehunden Happy som ofte er med på tur. 
FRIHET: Daglig leder av dagsenteret, Siri Berntsen Fladeby ,syns det er viktig at brukerne får velge hva de vil gjøre på gården. I bakgrunnen er Odd Eilert Jørgensen (71), og ulvehunden Happy som ofte er med på tur.  Foto: CHRISTINA CAMPO

Sprek gjeng

I en brun skinnsofa sitter hele dagsenter for et lite kaffeslaberas. Selv om det regner har de har vært ute og gått. Hver dag etter frokost går de turer på rundt fem kilometer, og noen ganger så langt som over en mil. Utenfor vinduet flyr småfugler og spiser av hjemmelaget fuglemat– som dagsenteret har laget. Fuglebrettet er også selvlaget.

– Dere har ingen TV?

– Nei, det har vi ikke tid til, kommer det kjapt fra Torrill Harreschou (68).

Hun var den aller første som startet på dagsenteret.

– Vi har det veldig hyggelig her, det er mer latter en tårer, sier hun og smiler.

Eggpakkemesteren

Bjørn Lønrusten (83) sitter konsentrert i rommet for eggproduksjon. Hendene hans griper kyndig etter eggene. Han er regjerende eggpakkemester, med en rekord på 2200 egg i timen.

EGGPAKKEMESTER: Bjørn Lønrusten (83) pryder eggkartongen, som seg hør og bør når man er eggpakkemester.
EGGPAKKEMESTER: Bjørn Lønrusten (83) pryder eggkartongen, som seg hør og bør når man er eggpakkemester. Foto: CHRISTINA CAMPO

En del av arbeidet brukerne av dagsenteret gjør er pakking av egg, og det trengs når de har rundt 7500 høner på gården. Eggene selges videre til Nortura og privatpersoner. Inntektene er med på å nedbetale gjelden på gården.

– Jeg tror ikke det har gått ett eneste egg i bakken, forteller Jan Erik Mathisen, en av de ansatte ved dagsenteret.

– Det er en veldig hyggelig og flink gjeng.

Laget egen arbeidsplass

– Vi er fire tidligere ansatte ved Håpets Dør, et sted drevet av Frelsesarmeen som var en rusbehandlings institusjon. Men da Frelsesarmeen tapte en anbudsrunde mistet vi jobben. Da bestemte vi oss for å lage vår egen arbeidsplass. Siden 1. oktober 2013 har dagsenteret her vært i drift, forteller Andreas Kind, daglig leder av Hauger gård.

DAGLIG LEDER: Andreas Kind startet opp gården sammen med tre andre i 2012. Det er lagt ned mye arbeid i å forvandle kalkungården til det den er i dag.
DAGLIG LEDER: Andreas Kind startet opp gården sammen med tre andre i 2012. Det er lagt ned mye arbeid i å forvandle kalkungården til det den er i dag. Foto: CHRISTINA CAMPO

I starten tok de bare imot de som trengte arbeidstrening gjennom NAV, men i dag driver de i tillegg dagsenteret for mennesker med demens, og har skoleelever som trenger tilrettelagt opplæring.

Seniorforsker Haugen forteller at det er et sterkt ønske blant de som får en demensdiagnose om å få fortsette å jobbe.

– Mange ønsker å bli tatt på alvor. Det å produsere og mestre er noe de aller fleste har lyst til. Når arbeidslivet er med på dette, samtidig som det tas hensyn, så vil mange arbeidstagere kunne stå i jobb lenger og forlate arbeidslivet på en god måte.

Å ha noe å gå til

Jobben er ofte den største kilden til sosialt liv. Derfor er det viktig for mange å fortsatt ha et arbeid å kunne gå til.

– Det sosiale miljøet, det å ha noe å gå til, å være til nytte, det har stor betydning for de fleste. Desto yngre du er med en demenssykdom, desto viktigere er det.

BUDDY: Odd Eilert Jørgensen (71) fra venstre , og Torrill Harreschou (68) passer på dyra på gården.Hesten Buddy (13) er en pensjonert skolehest.
BUDDY: Odd Eilert Jørgensen (71) fra venstre , og Torrill Harreschou (68) passer på dyra på gården.Hesten Buddy (13) er en pensjonert skolehest. Foto: CHRISTINA CAMPO

Han forteller at i demensplan 2020 har de tatt tak i utfordringene med demens og arbeidsliv.

Alle kan bidra

At det regner har ikke noe å si for Odd Eilert Jørgensen (71). Han skal opp på hesteryggen uansett. Men først steller han hesten Buddy, en pensjonert skolehest. Han fjerner møkk fra hovene og grer over hesten før han får hjelp til å komme seg opp.

– Følelsen av normalitet, frihet, at de kan bevege seg som de vil, det er viktig. Når de begynner med aktivitet, kommer de i gang, de kvikner til. Her har vi faste rutiner og alle har noe å bidra med, sier Fladeby.