Den mest vanlige kreftformen rammer bare menn:

Tor (57): – Jeg hadde ingen symptomer

SER KREFTEN:Diagnostiske MR-bilder av prostatakreft (venstre) og en frisk prostata (høyre). Pilen viser hvor svulsten sitter. Ved å utvikle nye metoder for bildeanalyse håper forskerne ved NTNU å kunne bruke slike bilder til å si noe om hvor aggressiv sykdommen er og hvilken behandling som er riktig for den enkelte pasient. 
SER KREFTEN:Diagnostiske MR-bilder av prostatakreft (venstre) og en frisk prostata (høyre). Pilen viser hvor svulsten sitter. Ved å utvikle nye metoder for bildeanalyse håper forskerne ved NTNU å kunne bruke slike bilder til å si noe om hvor aggressiv sykdommen er og hvilken behandling som er riktig for den enkelte pasient.  Foto: KIRSTEN SELNÆS, NTNU
Prostatakreft er den klart hyppigste kreftformen i Norge, men det er to typer av den, en svært dødelig, og en du kan leve med. Utfordringen er å finne hvilken du har.

Norge ligger blant landene med høyest forekomst,- og dødelighet av prostatakreft. Så mange som 5000 nye tilfeller av prostatakreft rapporteres hvert år, og rundt tusen nordmenn dør av sykdommen årlig.

Tor Heimdal (57) var alene hjemme da fastlegen hans ringte en dag i 2013 og ga ham beskjeden han fryktet.

Han sa på telefon; Du har kreft. Det får du på telefon. Det var ganske tøft. Jeg hadde hjemmekontor, så jeg var alene da jeg fikk beskjeden. Første tankene etter at jeg fikk diagnosen gikk egentlig ikke på meg selv, det gikk på barn og barnebarn som kanskje ikke skulle få se meg mer. Det var det tyngste.

– Ingen symptomer

Han var 54 år gammel da han fikk diagnosen, men hadde fått påvist høye PSA- verdier allerede syv år tidligere. En PSA-test viser et prostataspesifikt antigen (PSA) som er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet. En forhøyet PSA-verdi er den vanligste årsaken til at prostatakreft oppdages tidlig. Heimdal er frustrert over at han ikke ble fanget opp tidligere.

– Her er det noe som glipper. Jeg var 46 år, jeg visste ikke hva PSA var. Og så går det en periode, ikke noe skjer, jeg er glad, alt fungerer som det skal, ingen symptomer på noen ting.

BESKJEDEN: Tor Heimdal hadde hjemmekontor og var alene da fastlegen ringte for å fortelle at han hadde kreft. 
BESKJEDEN: Tor Heimdal hadde hjemmekontor og var alene da fastlegen ringte for å fortelle at han hadde kreft.  Foto: CHRISTINA CAMPO

Det var et tilfeldig uhell som førte ham til fastlegen igjen i 2013.Han hadde røket biceps-muskelen og legen tok flere prøver, blant annet en ny PSA-test. Resultatet var skyhøyt.

– Det var akkurat på grensen til at det ikke var mulig å stoppe det, kreftsvulsten hadde begynt å vokse utenfor prostataen og på vei inn i vevet ved siden av.

Men han hadde fortsatt ingen symptomer på at noe var galt.

Bilder som redder liv

Siver A. Moestue er forsker ved NTNU og forsker på MR-avbildning av prostata. Målet er å utvikle bedre verktøy for å skille mellom pasienter som har en aggressiv prostatakreft, og de som ikke nødvendigvis trenger å opereres. For 10 år siden ble MR-avbildning bare unntaksvis brukt i utredning av prostatakreft. Bruken økte gradvis, men fra 1.januar ble det innført som en del av pakkeforløpet.

Hyppigste kreftformer

1. Prostatakreft :5061

2. Brystkreft: 3439

3. Lungekreft: 3035

4. Tykktarmskreft: 2935

5. Føflekkreft: 2001

(Antall nye tilfeller i 2015, kilde: Kreftregisteret.no)

– Vi gjør MR-avbildning så fort det er mistanke om prostatakreft. Mistanken kan skyldes symptomer som vannlatingsproblemer eller blod i urinen, men mange har også tatt en PSA-test hos fastlegen. Høye nivåer av PSA i blodet kan skyldes prostatakreft. Men årsaken til de høye nivåene kan også være betennelse eller andre godartede tilstander i prostata – testen forteller bare at det er «noe» med prostata.

Etterspør bedre tester

Han forteller at en PSA-test ikke er optimal fordi den ofte gir mistanke om prostatakreft uten at dette er tilfelle, og at det er med på å skape unødvendig frykt og bekymring.

– Vi ønsker derfor å utvikle bedre diagnostiske verktøy slik at vi kan sikrest mulig kan peke ut dem som ikke har kreft, eller som har en «snill» form som ikke trenger behandling, og la dem slippe unødvendige undersøkelser og inngrep.

Det bildene viser er hvor god blodtilførsel svulsten har, om cellene i svulsten ligger tett sammenpakket, eller om det er unormalt stoffskifte i prostataen. I dag gjøres det forsøk med en kombinasjon av MR-bilder og PET-scanning, samtidig.

FORSKER: Siver Moestue forsker på avbilding av prostata slik at man lettere kan skille mellom aggressiv og såkalt snill kreft
FORSKER: Siver Moestue forsker på avbilding av prostata slik at man lettere kan skille mellom aggressiv og såkalt snill kreft Foto: GEIR MOGEN,NTNU

– Så prøver vi å koble sammen all denne informasjonen slik at vi kan gi et bedre svar på om det er en aggressiv sykdom. Dette er foreløpig et uløst problem.

Noen pasienter får bekreftet at de har en aggressiv kreft, mens andre får det avkreftet, problemet er at det fortsatt er mange man ikke klarer å se sikkert hvorvidt prostatakreften er av det aggressive slaget eller ikke. Dette jobbes det fortsatt med for å finne svar på gjennom et samarbeid mellom forskere, leger og pasienter ved St. Olavs Hospital.

Fikk tilbakefall

Seks uker etter at Tor Heimdal hadde operert bort prostataen var han til ny kontroll. Der fortalte en lege ham kaldt at han fortsatt hadde kreft og måtte ta strålebehandling.

– Tilbakefall kommer an på om du har den snille typen eller den aggressive formen. Cirka 75 prosent får aldri tilbakefall, mens da 25 prosent får det. Etter at man har fjernet prostataen går man til kontroll. PSA- verdien skal da være på null hele tiden om alt er i orden, forteller overlege ved Urologisk avdeling ved St. Olavs Hospital, Helena Bertilsson.

FØRST UT: Norge er det første landet i Europa som tar MR-bilder før vevsprøver , slik at man kan ta mer presise prøver, sier Helena Bertilsson, overlege ved Urologisk avdeling ved St. Olavs Hospital.
FØRST UT: Norge er det første landet i Europa som tar MR-bilder før vevsprøver , slik at man kan ta mer presise prøver, sier Helena Bertilsson, overlege ved Urologisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Foto: ST.OLAVS HOSPITAL

Hun forteller at de aller fleste tilfeller av prostatakreft er spontan mutasjon i arvestoffet og at bare 10% er arvelig mens resten er ren uflaks. Man bare får det uten at man vet hvorfor, derfor er det lite man som pasient kan gjøre.

Heimdal er allikevel sikker på at han skal ta en gentest for å vite om barn og barnebarn kan få samme sykdom.

Hadde noen av dine slektninger prostatakreft?

– Snakket man om sånt da? Nei, man gjorde ikke det.

For ham er åpenhet terapi. Han er sitter nå i hovedstyret til Prostatakreftforeningen og er leder av Oslo styret.

– Hvis det jeg sier og gjør kan hjelpe en i lignende situasjon med å få det bedre, så er det verdt det.

OPTIMIST: Som legen sa til meg på kontrollen etter strålingen; Kjære Tor,  du har kreftceller i kroppen, men de sover, la oss håpe de sover lenge,sier Tor Heimdal
OPTIMIST: Som legen sa til meg på kontrollen etter strålingen; Kjære Tor, du har kreftceller i kroppen, men de sover, la oss håpe de sover lenge,sier Tor Heimdal Foto: CHRISTINA CAMPO

– For noen er det mandig å ikke gå til legen

November er kjent som måneden der søkelyset rettes mot menns helse. Flere lar barten gro for å samle inn midler for å bedre menns levevilkår. I år lanserte Kreftforeningen en egen Quiz for å gi kunnskap om prostatakreft, slik at menn lettere kan vite om de er i risiko for sykdommen eller ikke.

– Skal man snakke med menn om helse kan man ikke snakke i et kvarter. Derfor må man legge til rette for at det kan skje lettere. Den vanlige person i gata blir bombardert av alt mulig, det er ikke alltid lett å nå ut , og derfor må vi tenke nytt, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.

Selv om den hyppigste kreftformen kun rammer menn, er det flest kvinner som tar kontakt med Kreftforeningen, forteller Opdalshei. Han tror at det at kvinner har jevnlig kontakt med helsesystemet gjennom prevensjonsmidler og graviditeter gjør at de er tryggere i møte med det.

– For noen er det mandig å ikke gå til legen. Det har vært utgangspunktet til kampanjen at vi må kommunisere på en annen måte for å nå menn.

Mange diagnostiseres unødvendig

Erik Skaaheim Haug, referansegruppeleder for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft, sier prostatakreft utfordrer vår oppfatning om at all kreft er livsfarlig og må behandles med èn gang.

– Som et resultat av at vi dessverre diagnostiserer mange unødvendig er det internasjonalt anbefalt at pasienter med lav-risiko sykdom skal ha aktiv overvåkning, som er oppfølging uten umiddelbar behandling, men med mulighet for kurativ behandling ved tegn til progresjon av svulsten. Slik kan man unngå eller utsette bivirkningene av behandling. Utfordringen er å karakterisere svulsten godt nok til å si at kurativ behandling er unødvendig.

Norge i front

Samtidig kan aktiv overvåkning føre til at nødvendig behandling blir forsinket, her kommer bruk av MR-bilder inn som et viktig ledd for å se om kreften er aggressiv eller ikke.

– I Norge er vi i verden helt i front når det gjelder å ta i bruk MR for å bedre utbredelsen av prostatakreft. Håpet er at dette kan bidra til at aktiv overvåkning blir enda tryggere, samtidig som at MR-undersøkelser kan bidra til at prostatakreftbehandling med operasjon eller stråling kan gjennomføres på en bedre måte hos de som bør ha behandling.

Antall menn som får diagnosen prostatakreft har gått opp, men dødeligheten har allikevel holdt seg stabil på 1000 menn i året. Haug mener det er et tegn på en bedre prostatakreftbehandling.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook