#

2SITERT

Løgn, løgn, løgn. Derfor slipper de unna unna med alle usannhetene

Hillary og Donald lyver ikke like mye, og på ulike måter. Det spiller liten rolle for velgerne.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Usannheter har jo alltid vært tilstede i amerikansk politikk, men i år har fakta regelrett blitt kastet på bålet. Nettsiden Politifact har vurdert 314 av Trumps uttalelser og 285 av Clintons utsagn. Trumps utspill er sanne, eller for det meste sanne, 15% av tiden, mens resten vipper mellom halvsannheter til regelrette løgner. Clinton holder seg til hele, eller mesteparten av sannheten, halvparten av gangene.

Det er likevel ikke å stikke under en stol at Trump forteller regelrette løgner mye oftere enn Clinton, ifølge denne rangeringen.

Alle som har fulgt med i valgkampen har fått med seg at det er forskjell på antall og nivå av løgnene. Mens Clintons verste uttalelser om Trump er at han liker diktatorer og at hans skatteplan vil koste USA millionvis av arbeidsplasser, så fremstiller Trump både et mørkere bilde av USA og Clinton som person. Ikke bare lider hun trolig av en alvorlig sykdom og mest sannsynlig ikke lojal mot sin ektemann, men hun er også for åpne grenser, vil ta våpnene fra amerikanere og skapte Islamsk stat

Likevel vurderer halvparten av velgere Trump som en ærlig person, mens kun 35 prosent sier det samme om Clinton. Dette er jo mildt sagt paradoksalt. Hvordan kan det ha seg at den som lyver mest blir sett på som mest ærlig?

Noen hater Clinton fordi hun er en ambisiøs kvinne som søker en maktposisjon. Både i Norge og USA vurderer vi kvinnelige ledere annerledes enn menn. Andre stoler ikke på henne fordi hun er en Clinton, et navn med mye politisk balast.

Men, det er bare et av mange lag. David Greenberg, en professor ved Rutgers University, skrev i sommer om usannhetene i valgkampen. Han delte løgner i to: å skjule informasjon fra offentligheten som velgere har rett til å vite, og å komme med usanne uttalelser. Clinton er kanskje skyldig i det første, mens Trump er skyldig i begge deler.

Republikanernes PR-maskin har snart hatt tre årtier på å definere Hillary Clinton. Hillarycare, Whitewater, Benghazi, og en uforklarlig, privat epostserver. Den røde tråden er at hun skjuler noe. Derfor kan FBIs nylige avsløringer om mulig nye eposter i byråets etterforskning av Clinton, bli kryptonitt for demokraten. Selv om saken kan vise seg å være urelatert til hennes egen håndtering av eposter, vil vi trolig ikke vite dette før lenge etter valget.

Selv om Clinton har gått aggressivt ut mot Comey og mangel på detaljer, pleier hun mer generelt å holde kortene tett til brystet. Hun snakker sjelden til pressen, noe mediene selv elsker å påpeke med å vise antall dager siden hennes forrige pressekonferanse. Dette gir hennes motstandere mer definisjonsmakt i den offentlige samtalen, og forsterker bildet om at hun ikke forteller alt.

Trump skjuler selvfølgelig også sannheten, først og fremst i form av hans hemmeligholdte selvangivelse. Men det er uttalte løgner som er hans greie.

Politico fulgte Trumps valgmøter en uke i september, og kom frem til at han løy hvert tredje minutt i sine taler. Når han blir tatt i løgn går han sjelden på defensiven. I stedet for å innrømme feilformulering eller overdrivelse, sier han som at han aldri har sagt noe sånt, og at media er ute etter å ta han. Det er venstrevridd media som vrir sannheten, ikke han.

Deler av amerikansk presse overkompenserer nok for dette. Både Bush-administrasjonen og Mitt Romney brukte begge private epostservere hyppig, men slapp unna den heftige pressedekningen som Clinton har blitt utsatt for. Med å faktasjekke debatter sidestiller dessuten pressen kandidatenes løgnnivå, og skaper inntrykket av at begge lyver like mye. De fleste TV-programmene i USA har dessuten partiske og objektive kommentatorer samlet til debatt daglig, som gjør det vanskelig å skille spinn fra fakta.

Uansett hvem som har skylden for at vi har endt opp her, så er en ting sikkert: fakta har blitt et relativt konsept. En av de få tingene både Clinton og Trumps velgere er enige om, er at de er uenige om hva som er fakta.

Hele 8/10 velgere på begge sider sier at de ikke bare er uenige med den andre sidens planer for USA, men at de også har en annen virkelighetsforståelse enn Newt Gingrich, tidligere presidentkandidat og en av Trumps mest hyppige talspersoner i media, illustrerte dette godt i et intervju med CNN i sommer. Når journalisten påpekte at fakta ikke støttet hva Trump hadde uttalt om kriminalitet og trygghet, konstaterte Gingrich at det viktige er hva folk føler er tilfellet, ikke hva statistikken viser.

Selv før denne valgkampen begynte hadde kun 3 prosent av befolkningen stor tillitt til Kongressen, mens 2/10 mente man ofte kan stole på at de styrende makter i Washington gjør hva som er rett for landet. Så hva skjer etter et drøyt år med valgkamp hvor løgner og tåkelegging har dominert debatten?

SUMO: Se Valgstudio USA her mandag-torsdag klokken 18

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook