Ketil (57) har benmargskreft: Nå er han blant de få i verden som behandles med immunterapi

SYK: Ketil Engen (57) får immunterapi på Rikshospitalet. Han er blant de første pasientene i landet, med benmargskreft, som får immunterapibehandling som en del av en større internasjonal studie. Foto: Kaja Kirkerud/TV 2
SYK: Ketil Engen (57) får immunterapi på Rikshospitalet. Han er blant de første pasientene i landet, med benmargskreft, som får immunterapibehandling som en del av en større internasjonal studie. Foto: Kaja Kirkerud/TV 2
Syv nordmenn med benmargskreft deltar i de hittil største globale studiene hvor de behandles med immunterapi.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg er veldig privilegert. Det kan nesten ikke beskrives.

Slik opplever Ketil Engen (57) det å få være del av den første større, kontrollerte internasjonale studien hvor pasienter med benmargskreft får immunterapi.

De siste årene har pasienter med både føflekk- og lungekreft hatt svært lovende effekt av immunterapibehandling, og metoden blir av både kreftleger og forskere beskrevet som fremtidens kreftbehandling.

Nå blir det altså testet på stadig flere krefttyper med håp om å kunne forlenge livet og bedre livskvaliteten til tusenvis av kreftpasienter.

Senter for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus (OUS) er blant de som har flest pasienter med i studien.

380 nye i året

Det var for nærmere syv år siden at fysioterapeuten Ketil Engen fra Flisa kjente smerter i ryggen. Den aktive mannen som da knapt var fylt 50 år, trodde det var snakk om litt ekstra jobbstress som hadde «satt seg».

– Jeg planlegger ikke neste års sommerferie.
Ketil Engen (57)

Ketil gikk til fastlegen for en sjekk.

– Det var masse prøver og full utredning. Og det gikk relativt kort tid før jeg fikk diagnosen myelomatose – benmargskreft, forteller Engen til TV 2.

Beskjeden kom som et sjokk på både ham, familie og de nærmeste rundt ham. Hva ville skje nå?

Benmargskreft:

  • Årsaken til myelomatose er ikke kjent, og man ikke bli frisk av sykdommen.
  • Målet med behandling er å leve best mulig med sykdommen, med færrest mulig symptomer og plager.
  • Den alvorlige kreftsykdommen skyldes at plasmaceller i benmargen "omprogrammeres" til kreftceller. Cellene deler seg ukontrollert og fører til at det dannes svulster.
  • Syke plasmaceller hemmer de normale cellene i benmargen, som fører til nedsatt produksjon av normale blodceller og viktige antistoffer.
  • Sykdommen oppdages ved blodprøve, hvor man måler M-komponent, opphoping av proteiner i blodet. Mengden kan si noe om antall plasmaceller.
  • Behandling begynner når det oppstår symptomer. Det gis både cellegift, krefthemmende medikamenter og stamcellebehandling.

Kilde: Oslo universitetssykehus og Helse Norge

Hvert år får rundt 380 nordmenn diagnosen benmargskreft.

Benmargskreft behandles i dag på flere ulike måter, både med tabletter, tradisjonell cellegift og stamcellebehandling. Ketil er blant de som har prøvd det meste, men han har fått jevnlig tilbakefall av kreften. Gjennomsnittlig overlevelse er mellom fem og ti år etter at man får diagnosen.

Da Ketil fikk spørsmål om å delta i en studie hvor han prøver immunterapi i kombinasjon med den vanlige behandlingen, var han aldri i tvil.

– Jeg fikk sjokk over at det faktisk gikk litt stang inn for meg. Jeg er veldig takknemlig over å kunne teste om dette er en behandling som kan fungere på denne krefttypen. Hvis det viser seg at dette er starten på et gjennombrudd er jo det fantastisk, sier Engen.

I lys av å både være kreftsyk og fysioterapeut har Ketil naturlig nok fulgt nøye med på utviklingen i kreftbehandling de siste årene. Utviklingen innen immunterapi beskriver han som svært spennende.

– Dette er jo helt nytt, og jeg tar jo også en risiko ved å teste dette. Men det er det verdt. Det føles nesten som å vinne i lotto, sier han.

Utrolige resultater

Det er to parallelle studier med immunterapi. Én omfatter pasienter med tilbakefall av kreften, med cirka 300 pasienter, deriblant Ketil.

Den andre studien tester immunterapi på de som akkurat har fått diagnosen. Frem til neste sommeren 2017 skal det til sammen inkluderes 640 pasienter i denne delen av studien.

Dette er de første studiene som vil kunne si noe om hvilken effekt immunterapi, med virkestoffet pembrolizumab, har på denne pasientgruppen.

Mannen som leder den norske delen av studien er kreftforsker Fredrik Schjesvold ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han forklarer at innledende tester har gitt svært positive resultater på pasienter som har fått kombinasjon av immunterapi og standardbehandling.

– Det har vært et stort gjennombrudd med effekten av immunterapi på andre krefttyper, og det er knyttet spenning til hvordan dette vil kunne fungere på pasienter med benmargskreft, sier Schjesvold til TV 2.

Siden 2014 har han ledet forskningsarbeidet på denne krefttypen, og målet har vært at Norge skal være mer delaktig og lenger fremme innen de nyeste behandlingene av benmargskreft.

I denne studien avdelingen ved OUS nest største bidragsyter.

Hittil har det kun kommet enkeltresultater fra pasienter som har vært testet før selve studien.

Schjesvold viser til ett eksempel, hvor en pasient hadde sjeldent god effekt av behandlingen. Nivået av kreft sjekkes ved å måle mengden av ett protein i blodet. Denne pasienten reagerte på immunterapibehandlingen ved å nesten få en helt normal verdi på blodprøvene.

– Det øker selvfølgelig entusiasmen og troen på at dette er noe. Denne pasienten ble tilsynelatende nærmest frisk. Men det var en sterkere respons enn forventet, og det gjenstår selvfølgelig å se hvor mange pasienter som reagerer slik, sier Schjesvold.

Dette er immunterapi:

  • Immunterapi er en behandlingsform hvor man utnytter kroppens eget immunforsvar til målrettet å bekjempe kreftceller.
  • Medikamentene virker slik at de aktiverer immunapparatet ved enten å stimulere immuncellene eller ved å blokkere bremsemekanismer.
  • Det er to mulige angrepspunkter, enten sentralt i immunsystemet (Ipilimumab) eller ute i kroppen, hvor immuncellen møter kreftcellene (Nivolumab og Pembrolizumab).
  • Immunterapi er i Norge godkjent for behandling av føflekkreft og for ikke-småcellet lungekreft.
  • Behandlingen tåles godt av de fleste pasienter, men kan ha bivirkninger som rødme, utslett og kløe i huden, diare, tretthet og påvirkning av ulike hormoner. Det er også registrert alvorligere bivirkninger.

Kilde: Kreftforeningen

Funksjonell kur

I alt 13 norske pasienter deltar nå i studien. Seks pasienter er i kontrollgruppen og får standardbehandling med tabletter. Syv personer får standardbehandling og immunterapi i kombinasjon.

Håpet for en mulig fremtidig behandling mener Schjesvold handler om pasientens mulighet til å unngå tilbakefall av sykdommen – en behandling som kan holde sykdommen i sjakk, samtidig som den sikrer pasienten god livskvalitet.

– Mange av disse pasientene opplever tilbakefall. Det innebærer at de ofte må begynne på nye behandlinger, som kan gi alvorlige bivirkninger. Pasientene får vite at de i snitt kan leve fem til ti år med diagnosen, men det kan kanskje innebære mange forskjellige behandlinger knyttet til ubehag i ulik grad. Klarer man, ved immunterapi, å opprettholde en god respons over lang tid, er det en enorm forbedring, sier han.

Seks av de syv pasientene som nå får immunterapi som en del av studien har så langt respondert svært godt.

– Dersom flere pasienter kan få en ikke-toksisk behandling, en funksjonell kur, vil det være et stort steg for denne sykdommen, sier Schjesvold.

Avbestillingsforsikring

Ketil fikk forrige måned de første dosene med immunterapi-medikamenter. Han har gjennomført sin første runde med injeksjoner og de umiddelbare resultatene er gode.

– Måtte det vare! Det er jo en «boost», men det er viktig å ikke glemme at vi fortsatt er helt i startfasen, sier han.

57-åringen beskriver seg som både realistisk og optimistisk.

– Jeg planlegger ikke neste års sommerferie, og det jeg planlegger er alltid med en avbestillingsforsikring. Men akkurat nå er jeg jo veldig gira og har på vegne av alle med benmargskreft et fornyet håp, sier han.

Tidligere denne uken delte Kreftforeningen ut 40 millioner kroner øremerket til forskning på immunterapi innen kreftforskningen.

Ifølge Schjesvold skjer utviklingen både i Norge og internasjonalt svært raskt, og han er glad for at norske pasienter får være en viktig del av studier som kan bety mye for pasientgruppen.

– De første resultatene fra denne studien kommer trolig i 2017. Det tas masse undersøkelser av pasientene som deltar, for å finne ut hvem det fungerer på og for å forsøke å finne faktorene som gjør at det fungerer. Dette er jo de første studiene, og det er fortsatt lang vei til dette eventuelt kan bli en fast del av behandlingen i Norge, sier Schjesvold.

Det er først etter de konkrete resultatene fra studiene at det neste spørsmålet kan besvares. Og det handler om hvorvidt medisinen anses som kostnadseffektiv i det store bildet i norsk helsevesen.

Ja til føflekk- og lungekreft

TV 2 har ved tidligere fortalt om lungekreftpasienter som i desperasjon har ventet på en godkjenning av norske helsemyndigheter.

Det er Beslutningsforum som tar den endelige avgjørelsen for hvilke metoder som blir innført som behandling på norske sykehus.

I 2015 sa Beslutningsforum to ganger nei til den revolusjonerende kreftbehandlingen for lungekreftpasienter, på grunn av for høye kostnader knyttet til behandlingen.

Men i september 2016 sa Beslutningsforum ja til den livsforlengende medisinen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook