REAGERER PÅ RÅD OM AMMING I SEKS MÅNEDEr

– Det er vanskelig å gå imot Helsedirektoratet, men jeg mener jo at disse rådene er for strenge

SKUFFET: Astrid Midtsund møter ammende mødre hver eneste dag i jobben som helsesøster. Hun er ikke fornøyd med de oppdaterte retningslinjene om amming. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2 
SKUFFET: Astrid Midtsund møter ammende mødre hver eneste dag i jobben som helsesøster. Hun er ikke fornøyd med de oppdaterte retningslinjene om amming. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2  Foto: KJERSTI JOHANNESSEN
– Helsedirektoratet møter jo aldri disse ammende mødrene. Det gjør vi hver eneste dag, sier Astrid Midtsund.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I oktober ble det lansert nye retningslinjer for spedbarnsernæring. Det var i forkant knyttet spenning til om rådene om fullamming skulle nedjusteres fra seks til fire måneder. Årsaken er at flere studier, også norske, som viser at det er hensiktsmessig for barna. Men i de nye rådene er det fortsatt fullamming i seks måneder som gjelder.

Dette har fått flere eksperter til å rase mot Helsedirektoratet, som beskyldes for å være skrivebordsteoretikere, uten i stand til å se barn og mødrenes reelle behov.

– Jeg er ikke overrasket, men synes det er veldig trist, sier helsesøster Astrid Midtsund til TV 2.

Hun understreker at hun selvfølgelig er enig med Helsedirektoratet om at amming er viktig. Men å oppfordre til fullamming i hele seks måneder mener hun er å legge et unødvendig press på familiene. Midtsund har vært helsesøster i ti år og sier at fullamming i så mange måneder er noe få mødre får til.

Et unødvendig press

Hun mener det er feil av Helsedirektoratet å tilråde dette, når mange studier viser at det ikke er helsemessige fordeler ved å fullamme så lenge. Da blir det et press, som Midtsund mener kvinnene kunne vært foruten.

– De aller færreste kvinnene som kommer hit fullammer i seks måneder. Helsedirektoratet møter aldri disse kvinnene, men kommer likevel med retningslinjer for hvordan jeg skal gjøre min jobb.

Midtsund sier hun har lang erfaring både fra barneavdeling på sykehus og som helsesøster, og er trygg nok i jobben til å ta sikre vurderinger som vil være best for mor og barn. Dersom hun ser at forsøkene å få til amming går på bekostning av barnets vekt og mors psykiske helse, anbefaler hun annen næring.

Men det kan kanskje være vanskeligere for ferskere helsesøstre, som i større grad vil være lojale mot ammerådene.

– Det er vanskelig å gå imot Helsedirektoratet, men jeg mener jo at disse rådene er for strenge.

Midtsund undres på om årsaken til at Helsedirektoratet er så bastante er at de frykter at mødre slutter å amme helt.

– Der tror jeg de tar helt feil. Mitt inntrykk er at alle mødre forstår at amming er viktig og utvilsomt det beste for barna i startfasen. Men det må ikke gå ut over de andre tingene som er minst like viktig. Det er tilknytningen mellom mor og barn, samspillet i familien og mors psykiske helse.

– Delamming er også bra

Helsesøsteren sier at det sannsynligvis av samme årsak blir underkommunisert hvor bra alternativ det er å delamme, enn å ikke amme noe.

– Dersom kvinnene som sliter fikk beskjed om at barnet oppnår helsefordeler selv om barnet ammes bare litt, så ville kanskje flere senket skuldrene og fått en bedre ammeopplevelse og mindre dårlig samvittighet. Kanskje til og med mer melk.

Midtsund sier at mødrene hun møter vil det beste for sine barn, og de strekker seg langt for å få det til. Det å ikke få til amming er en byrde å bære for mange mødre i barselperioden, og Midtsund mener vi ikke skal undervurdere presset som skapes på internett eller i andre medier.

– Hvilke ammeproblemer er de vanligste folk kommer med?

– Ofte er det startproblemer, og det blir ikke lettere når man skrives ut av sykehuset tidlig etter fødsel, eller før ammingen er etablert. Om du da kommer hjem en fredag og sliter med ammingen, kan det blir en lang helg før helsestasjonen åpner mandag. Og er det helligdager kan det jo virkelig være krise.

Midtsund påpeker at ferske mødre har vært igjennom en graviditet og fødsel. Det er kaos i kroppen med hormoner som raser. Så blir du sendt hjem med en baby, og melkeproduksjonen har kanskje ikke startet engang. Vel hjemme våkner du opp med pupper harde som stein og da er det ikke lett å legge til en skrikende og sulten baby.

– Når Helsedirektoratet mener at amming er så viktig, bør de også fasilitere for at mødre kan få hjelp når de trenger det. Det er ikke tilrettelagt godt nok. Noen nyfødte er sugesvake, de sliter med teknikken og legge til såre bryst kan være vanskelig. Og etterhvert kan det bli for lite melk som konsekvens av ammeproblemene. Men morsmelk har varierende grad av næring. Kaloriinnholdet kan variere enormt.

I strid med jernanbefalingene

Midtsund mener at hvis Helsedirektoratet vil det beste for mødrenes helse, så må de ta konsekvensen av det. De må la kvinnene og barna være lenger på sykehus, for å tilrettelegge for amming før hjemreise.

– Det med amming kan være er vanskeligere enn de fleste forestiller seg før barnet kommer. Samtidig som noen blir overrasket over hvor mye det betyr for mødrene å få det til. Da er det viktig at vi som helsesøstre gir den hjelpen og støtten de med ammingen dersom det går på bekostning av mors helse og forholdet mellom mor og barn, eller barnets vektskurve.

Helsesøsteren synes det er merkelig at ikke Helsedirektoratet legger mer vekt på jernanbefalingene.

– Helsemyndighetene anbefaler at barn fra 6 måneders alderen får 8 milligram jern daglig. Det er i praksis mer enn to porsjoner grøt. Samtidig vet vi at kosten skal innføres gradvis. Dette er umulig å forstå. For dersom man skal fullamme til seks barnet er seks måneder, vil det ikke være mulig, og heller ikke å anbefaler, å starte med to porsjoner grøt med en gang. Jernmangel kan føre til at barn mister appetitt, og hva er det som avgjør at ammerådet er viktigere enn rådet om jern?

Midtsund sier at man heller ikke skal kimse av timing når det gjelder innføring av mat. Hun sier det er mange ganger vanskeligere å få barnet til å smake mat når det er seks måneder enn når det er mellom 4-5 måneder. Jeg tror det er fornuftig å utnytte de månedene barnet er på sitt mest nysgjerrige og gradvis innføre grøt og etter hvert annen kost.

Forsvarer seks måneders amming

Ellen Margrethe Carlsen er leder for avdeling barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet. Hun sier til TV 2 at de har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget svært nøye og ikke funnet at det er helsefordeler ved å introdusere annen mat enn morsmelk før seks måneders alder.

– Systematiske kunnskapsoppsummeringer om amming viser ingen helsefordeler ved å introdusere fast føde før seks måneders alder. Morsmelk er den klart bestematen for spedbarn, sier Carlsen.

– Men studien fra Hviterussland har blitt sterkt kritisert og kritikerne mener dere ikke tørr å gå i mot Verdens helseorganisasjon?

– Studien fra Hviterussland på slutten av 1990-tallet viste at fullamming til seks måneders alder beskytter bedre mot mage- og tarminfeksjoner. Dette er en studie av god kvalitet som også legges til grunn av både Verdens helseorganisasjon, Nordiske ernæringsanbefalinger og land som Storbritannia, USA, Canada og Australia. Studier fra både høy- og lavinntektsland finner at jo mer morsmelk barnet får, desto bedre er det beskyttet mot mage-tarm infeksjoner, sier Carlsen.

Ellen Margrethe Carlsen står fast ved at det er best å fullamme i seks måneder - om man kan. Foto: Helsedirektoratet. 
Ellen Margrethe Carlsen står fast ved at det er best å fullamme i seks måneder - om man kan. Foto: Helsedirektoratet.  Foto: Helsedirektoratet

Hun understreker at rådet fra Helsedirektoratet er fleksibelt, og det legges opp til at helsepersonell skal gi individuelle råd tilpasset den enkelte kvinnes situasjon – og ønsker. All morsmelk er bra, og delamming gir også viktige helsefordeler, sier Carlsen.

Hun støtter helsesøster Midtsund i at mødre vil det beste for barna sine og gjør så godt de kan.

– Hvor lenge det er riktig å gi kun morsmelk, vil avhenge av den totale situasjonen til mor og barn. I noen tilfeller er det riktig å gi morsmelkerstatning, og i noen tilfeller er det riktig å gi fast føde før barnet er fylt seks måneder. I dag fullammer 44% av norske kvinner til barnet er 4 måneder gammelt.

Tror flere kan klare det

Carlsen viser til Verdens helseorganisasjons vekststudie som viste at 86 prosent av norske deltakere fullammet de første 4 månedene, og det er ikke så mye mer morsmelk per døgn som kreves fram til barnet er 6 måneder gammelt. Dette viser at det er gode muligheter for å øke fullammingsperioden med kvalifisert ammeveiledning, mener hun.

– Mødre sendes stadig raskere hjem fra sykehuset etter fødselen. Ser dere det ikke som problematisk at mor og barn forlater sykehuset før ammingen er kommet i gang?

– Det er svært viktig at kvinner som har født, får god oppfølging og kvalifisert ammeveiledning inntil ammingen har kommet godt i gang.

Carlsen viser til at Helsedirektoratet anbefalte i 2014, i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, hjembesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen, og ytterligere ett hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen ved behov. Videre anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte 7.–10. dag etter fødselen og mellom 14. og 21. døgn etter fødselen, etter en individuell vurdering. Hun understreker imidlertid at det er opp til kommunene at disse anbefalingene følges opp.

Når det gjelder jern-anbefalingene sier Helsedirektoratet at de følger Nordiske ernæringsanbefalinger som angir 8 mg jern for alle barn i alderen 6 måneder til 6 år. Anbefalingen inneholder en stor sikkerhetsmargin fordi den skal dekke behovet til 95% av alle individer i denne aldersgruppen.

Carlsen sier at de aller fleste barn greier seg veldig fint med et langt lavere jerninntak enn 8 mg per dag, men anbefalinger må nødvendigvis være generelle og ganske høye for å favne alle. Her er det gitt en enkelt anbefaling for et stort aldersspenn, så det sier seg selv at dette er et gjennomsnittstall og at inntaket må økes gradvis fra barnet begynner med fast føde, sier Carlsen.

– Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Barnegrøt tilsatt jern er, sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter, er gode kilder til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

Helsedirektoratet er ikke bekymret for at barn kommer for sent i gang med å smake annen mat om de venter til seks måneder.

– I arbeidsgruppens gjennomgang av publisert forskning fant de ingen forskjell i spiseutvikling hos barn som var fullammet i fire måneder og seks måneder. Morsmelk tar smak av det mor spiser, og barn som får morsmelk venner seg derfor til mange ulike smaker gjennom morsmelken.

Hun vektlegger at når barnet starter med fast føde, bør det tilbys ulike typer mat i tur og orden. Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat.

– Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen, sier Carlsen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook