– Vi bekymrer oss for helse, for økonomi, for ting som kan gå galt i fremtiden, om vi kommer til å velge rett utdannelse eller jobb og om vi kommer til å møte den rette, sier psykolog Aksel Inge Sinding.
For noen tar bekymringene helt over. De går utover nattesøvnen, klarer ikke være til stede i øyeblikket og man føler man mister kontrollen.
– Når bekymringene tar over, blir det mye tankekjør, som kan bli lammende i hverdagen. Du klarer ikke å konsentrere deg, du blir mindre til stede i øyeblikket og mindre oppmerksom på de rundt deg, sier Sinding.
Noen kan se på det å bekymre seg som en måte å forberede seg på ubehagelige situasjoner. Men det virker ofte mot sin hensikt, mener psykologen som driver sin egen praksis i Oslo og har skrevet om temaet på det nettbaserte tidsskriftet Psykologisk.no.
– Jeg vil gå så langt som å si at bekymring i seg selv ikke nytter. Det kan føles lindrende og godt, men på lengre sikt gjør det oss mer urolige og vi vil stadig finne nye ting å bekymre oss for, sier han til TV 2.
Her er psykologens strategier for å bekymre seg mindre:
1) Prøv heller problemløsning
Bekymring er at vi igjen og igjen ser for oss en negativ hendelse i fremtiden, mens problemløsning handler om å lete etter noe du kan gjøre for å hindre at hendelsen inntreffer eller løse et oppstått problem.
– Er det noe du kan gjøre? Det er langt mer fruktbart å prøve å finne en løsning enn å bare gjenta tanken. Prøv å gå fra «tenk om.../hva hvis...» til «hva kan jeg.../hvordan kan jeg...», sier psykologen.
– Du må gå fra å tenke «Hva om jeg får kreft?» til å tenke «Hvordan kan jeg redusere faren for at det skjer? Jo, jeg kan spise sunt, holde meg i form, slutte å røyke», sier Sinding.
Han peker på en plakat han har hengende på veggen. «Har du et problem?», står det med pil til JA og NEI. «Kan du gjøre noe med det?» JA eller NEI. Uansett hvordan du svarer, vil du til slutt ende på «Da trenger du ikke å bekymre deg.».
– Folk blir ofte litt fornærmet av denne første gang de ser den, men når de ser nøye på den, kan det gå opp et lys, sier psykologen. Den kan gjøre pasienter oppmerksomme på bekymringens verdi og ikke-verdi, og skillet mellom problemløsning og bekymring, forteller han.
2) Ta en bekymringspause
Når det kommer en negativ tanke, erkjenn at den er der, men velg å ikke gå inn i bekymringen akkurat nå. Sett av en halvtime hver dag, en «bekymringshalvtime», sier psykologen.
– Utsett de negative tankene til denne halvtimen. Du tilfredstiller hjernens behov ved å si til tanken: «Ja, jeg skal bekymre meg for deg, men jeg skal gjøre det i kveld fra sju til halv åtte.», sier Sinding og legger til:
– Det er jo ikke sikkert du trenger denne halvtimen når du først kommer dit.
Sinding sammenligner bekymringen med et trassig barn i matbutikken. Det er tirsdag. Barnet roper: jeg vil ha potetgull! Hva skjer hvis du roper tilbake: «Nei! Du får ikke potetgull!» Da eskalerer du konflikten. Hva skjer hvis du løfter barnet opp og rømmer ut av butikken? Da vil barnet hyle videre og du får ikke handlet. Hvordan sier du nei til barnet på en fin måte? Du sier: «Senere. Du skal få potetgull, men du skal få det på lørdag. Ikke i dag.» Ikke lytt til maset, men si «etterpå» på en vennlig måte.
