Med dronning Sonja ved sin side leser kong Harald trontalen  under den høytidelige åpningen av det 161. storting mandag.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Med dronning Sonja ved sin side leser kong Harald trontalen under den høytidelige åpningen av det 161. storting mandag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

Her er politikerne som vil endre grunnloven og kaste kongen

De fleste nordmenn tror at Ingrid Alexandra blir dronning i Norge. Samtidig jobber sterke krefter på Stortinget for at det ikke skal skje.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I januar feiret kongeparet 25 år ved tronen. I den anledning utførte TNS Gallup en meningsmåling for TV 2 som viste at tre av fire nordmenn tror at Ingrid Alexandra en gang blir dronning.

To av tre av de som har en mening, ville på fritt grunnlag valgt monarki som statsform.

Men selv om Ola og Kari er glade i Harald og Sonja, er det mange sentrale stortingspolitikere som ønsker å avskaffe monarkiet og innføre republikk i Norge.

Fredag ble et grunnlovsforslag fremmet i Stortinget. Der tar representantene Heidi Nordby Lunde (H), Snorre Valen (SV), Kirsti Bergstø (SV), Jette Christensen (Ap), Truls Wickholm (Ap), Iselin Nybø (V) og Sveinung Rotevatn (V) til orde for å endre grunnloven og innføre republikk i Norge.

– Er udemokratisk

Forslaget til grunnlovsendring blir først behandlet i neste stortingsperiode som begynner om et snaut år.

REPUBLIKANER: Snorre Valen (SV) (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)
REPUBLIKANER: Snorre Valen (SV) (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix) Foto: Ruud, Vidar

De ber regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk, deretter vil de at Stortinget skal vedta hovedpunktene i en republikansk styreform og så vil de avholde en folkeavstemning der flertallet avgjør hvilken styreform Norge skal ha.

– Dette er en viktig og prinsipiell sak, som kan virke fjern i hverdagen, men i prinsippet bør alle mennesker ha samme rettigheter og plikter. Det er noe som er symbolsk uheldig ved at makt går i arv, sier Valen (SV).

Rotevatn (V) er enig.

– Vi bør ikke ha monarki, fordi Norge er et land som bygger på grunnleggende, demokratiske og egalitære prinsipper. Det handler ikke om enkeltpersoner, men om at alle som skal ha viktige posisjoner i den norske statsmakten, bør ha et demokratisk mandat. Det er en regel som ikke bør ha noen unntak, sier han.

Flere republikanere

Spørsmålet om hvorvidt Norge bør ha republikk eller monarki, er en debatt som gjentas i hver stortingsperiode. Da spørsmålet var oppe til avstemning i mars i år, stemte 28 av 169 representanter, fra Ap, SV, Venstre, Sp og Høyre, for å innføre republikk.

Tallet har aldri vært høyere, og blant profilene som er republikanere finner vi blant andre Hadia Tajik og Audun Lysbakken.

– Jeg tror at Norge er en republikk om 70 år. Det var et viktig vendepunkt i debatten da Hadia Tajik stemte for republikk, mener Valen.

Rotevatn opplever at de fleste politikere på Stortinget tror at Norge før eller siden vil bli republikk.

– Jeg mener det er viktig at vi tar debatten nå som kongefamilien gjør en så god jobb, for da kan vi diskutere prinsipper i stedet for personer, sier han.

REPUBLIKANER: Sveinung Rotevatn (Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix)
REPUBLIKANER: Sveinung Rotevatn (Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix) Foto: Nesvold, Jon Olav

Må være kristen

Rotevatn mener det er feil at barn blir født inn i makt og forpliktelser. Venstre-profilen mener også det er uakseptabelt at barn i kongefamilien ikke selv kan velge hvilken religion må tro på.

I grunnlovens paragraf fire heter det at «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

Valen mener det er uheldig at tronarvinger ikke selv har en reell mulighet til å bestemme hva de skal gjøre med livet sitt.

– Jeg tror ikke at de lider noen nød, men de lever med forventninger fra fem millioner nordmenn på sine skuldre.

Må opptre samlende

Et argument mange monarki-tilhengere trekker frem som viktig, er kongens samlende skikkelse, spesielt i krisetider.

I tiden etter 22. juli fikk kongen mye skryt for rollen han inntok.

– 22. juli er et interessant eksempel. Jeg er helt enig i at kongen gjorde en fantastisk jobb, men det jeg husker aller best, er ordene til Jens Stoltenberg om «mer åpenhet, demokrati og mer humanitet, men aldri naivitet». Jeg husker også hvordan Fabian Stang opptrådte som en samlende skikkelse for Oslos innbyggere, sier Rotevatn.

– Det viser at man kan opptre samlende uten å være født inn i rollen sin, legger han til.

Respekterer debatten

Marit Nybakk (Ap) tilhører det store stortingsflertallet som ønsker å beholde monarkiet. Hun registrerer samtidig at stadig flere politikere er republikanere.

– Jeg synes det er helt greit at vi har denne debatten, og vi skal ha respekt for at noen ønsker en annen statsform enn hva det suverene flertallet i Norge gjør, sier Nybakk til TV 2.

Hun mener at mange konkrete spørsmål må besvares før Stortinget og befolkningen kan ta stilling til spørsmålet om republikk i Norge.

– Hvem skal velge presidenten? Hva slags president skal vi ha? En som i Frankrike der presidenten har stor makt, eller som i Tyskland der presidenten er så godt som maktesløs? Det er ikke så enkelt å sette i gang disse prosessene, sier Nybakk.

– Vi har vært ekstremt heldige med våre kongefamilier, og enn så lenge mener jeg at demokratiet vårt fungerer godt med monarki.