Sekkingstads venner ble henrettet: – En hjelpeløs følelse å se kameraten gå
Kjartan Sekkingstad forteller hvordan de gjentatte ganger ble lurt av gisseltakerne, og hvordan det var å se kameraten gå avgårde for å bli drept.
Etter ett år i fangenskap hos den islamistiske Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene ble Hordalands-mannen Kjartan Sekkingstad løslatt i helgen.
Fredag morgen landet han på Gardermoen, hvor han møtte pressen. Du kan se intervjuet øverst i artikkelen!
Sekkingstad forteller om samholdet og vennskapet de fire gislene fikk.
– Vi ble lenket sammen med håndjern, to og to, hver kveld etter aftenbønn i 18-tiden. Måtte den ene på toalettet i løpet av natten, så måtte den andre det også, forteller han.
– Vi tok godt vare på hverandre og vi ble en sammenspleiset gjeng.
Ble lurt gjentatte ganger
Sekkingstad forteller hvordan de fire hjalp hverandre, og hvordan de fant måter å overleve på.
– Vi lærte oss å sette pris på de små gledene: «Kanskje får vi mer ris i dag», eller «Kanskje får vi en sardin».
De fire gislene var seilere, så de snakket om reisemål og tillot seg å drømme om nye reiser. Sekkingstad forteller om oppturer og nedturer, og hvordan gisseltakerne bevisst lurte dem. Blant annet fikk de vite at de skulle slippes fri til jul i fjor.
– Vi pakket sekken og gikk en hel dag for utlevering. Men det var bare tull. De gjorde det bare for å lure oss, forteller han.
– En hjelpeløs følelse
Situasjonen i gruppen var dyster før presidentskiftet i landet, og ingen av de fire hadde forhåpninger om å komme derfra i live.
På et tidspunkt fikk de vite at det var satt tidsfrister i forhandlingene, og at enten en eller alle ville bli drept.
– Vi visste ikke hvem som skulle avlives, vi visste det var en eller alle. Vi diskuterte og holdt motet oppe. Når det skjedde, var det en hjelpeløs følelse å se kameraten gå. Men det var ingenting vi kunne gjøre med det, forteller han.
Hjemme i Norge
Sekkingstad takker alle som har jobbet for at han skulle bli en fri mann.
– Det er som å få en ny start. Fra nå av ser jeg bare framover, samtidig som jeg vil minnes mine to kamerater som ikke kom ut derfra i live, sier Sekkingstad.
Nå skal tiden tilbringes med familie og å pleie helsen.
– Jeg ber om forståelse for at jeg trenger fred og ro, og nærhet til familien, sier han.
I Manila har Sekkingstad vært gjennom legeundersøkelser, debrifing og vært i avhør om sin kunnskap om geriljaen.
Ambassadør Erik Førner beskriver det siste året som en berg-og-dal-bane, spesielt på grunn av truslene om at Sekkingstad var nestemann til å bli likvidert. Hans to canadiske medgisler John Ridsdel og Robert Hall ble halshogd i henholdsvis april og juni i år. (©NTB)