Illustrasjonsbilde. Foto: Colourbox
Illustrasjonsbilde. Foto: Colourbox

Sier du dette til barnet ditt? «Nå må du være stor»

Da kan du overse den vanligste psykiske lidelsene hos barn og unge. Og det kan få store konsekvenser for fremtiden.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er i gjennomsnitt ett til to barn i hver klasse på grunnskolen som har en angstlidelse. Men mange får aldri hjelpen de trenger.

– Mange barn sliter med en angstlidelse som er hemmende i hverdagen, men som aldri blir oppdaget av voksne. Undersøkelser viser at mellom 15 og 20 prosent har hatt en angstlidelse som barn eller i ungdomsårene, og svært få av disse fikk behandlingen de hadde behov for, forteller Marianne Villabø, forsker og psykolog ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Hun spesialiserer seg på barn med angst og mener det er for liten kunnskap om problematikken blant foreldre, lærere og i hjelpeapparatet.

Forskjell på sunn redsel og angst

Angst er en følelse som alle opplever og som er sunn for utviklingen. Som barn forteller frykten deg hva du er redd for og man kan etterhvert forutse og holde seg unna farlige situasjoner.

Men for noen barn blir angst hemmende i hverdagen og vanskelig å bli kvitt – og det må tas mer på alvor, mener Villabø.

– Når angstreaksjoner oppstår i situasjoner hvor det ikke er noen reell fare og intensiteten og varigheten ikke står i forhold til situasjonen, så er det på tide å oppsøke hjelp. På dette stadiet er det naturlig at barnet har problemer i hverdagen ved fungere dårlig hjemme, på skolen, i fritidsaktiviteter og med venner. Det er ikke bra for utviklingen, forteller hun.

En norsk doktorgrad av lege og forsker Benedicte Skirbekk, viser at over 60 prosent av barn som sliter med angst har i tillegg motoriske problemer eller språkvansker.

Forsker og psykolog Marianne Villabø, er spesialist på barn med angstlidelser. Foto: RBUP
Forsker og psykolog Marianne Villabø, er spesialist på barn med angstlidelser. Foto: RBUP

Vanskelig å oppdage – lett å bagatellisere

Den vanligste formen for angst blant barn i før og i barneskolealder er separasjonsangst og irrasjonelle fobier. For mange barn er dette såkalt utviklingsangst, en redsel som avtar naturlig, men for noen er angsten så intens at barnet for eksempel ikke kan være et sted uten mor eller far i sikte, blant annet på skolen eller på do. Eller at barnet er redd for edderkopper og begynner å unngå steder, gå omveier eller sliter med å få sove fordi de er redd for at det skal være en edderkopp i nærheten.

– Ofte er det vanskelig å oppdage at det er angst som er problemet når man ser at et barn ikke fungerer optimalt i hverdagen. Mange barn med angst er innadvendte og stille fordi de tenker og bekymrer seg mye. Da er det lett for foreldre og lærere og skylde på personligheten og si «ja, men han har alltid vært sånn». Mange voksne tenker også «jeg var jo engstelig og sjenert da jeg var barn, men det gikk jo bra med meg», og bagatelliserer utfordringene.

Sjenerte barn har en større risiko for å utvikle angst og depresjon enn barn som ikke er sjenerte. For sjenerte gutter med lavt aktivitetsnivå, blir risikoen enda større, viser studien i en doktorgrad av Evalill Karevold fra 2008.

Har du erfaringer med barn med angst? Ta kontakt med TV 2s journalist her.

Problembarn med angst er lettere oppdaget

De fleste barn som bli henvist til Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), er barn med ADHD eller atferdsproblemer. Flere av disse har også en angstlidelse og kan få hjelp fordi de allerede er identifisert.

– Det er barna som utagerer, lager mye støy og problemer, som blir henvist for hjelp – ikke de som gjør lite ut av seg. De er det lett å overse, forteller angstspesialisten.

En tredjedel av barn i treårsalderen med ADHD hadde angstsymptomer, viser en studie fra Folkehelseinstituttet fra 2013.

Tall fra spesialisthelsetjenesten viser at bare halvparten av de barna som har fått hjelp for sin angstlidelse, hadde angst som henvisningsgrunn. Det var altså en annen grunn til at hjelp ble oppsøkt, og angstlidelsen ble avdekket under behandling.

Spesialist Villabø har ett tips til hvordan voksne kan forsøke identifisere angst.

– Hvis barnet blir utfordret på noe, så svarer de ofte «jeg vil ikke». Da er det mange voksne som tolker dette som trass- og stahet og presser dem ytterligere og sier «vær stor gutt/jente nå». Istedenfor er det viktig å spørre om hvorfor og forsøke å forstå hva det er som gjør at barnet ikke vil. Et barn vil nødvendigvis ikke si at det er fordi de ikke tør, derfor er det viktig at voksne forsøke å legge merke til hvilke situasjoner som barnet ofte unngår, og gi barnet rom til å uttrykke hvorfor han eller hun er engstelig eller redd.

Ikke god nok hjelp å få

I Norge finnes det flere studier som kartlegger angst hos barn. Barn i Bergen-undersøkelsen viser at angst er den vanligste psykiske lidelsen blant barn og unge. Men barn med denne diagnosen får samtidig det dårligste behandlingstilbudet.

Men selv når problemet er identifisert eller hjelp er oppsøkt, så er det store mangler i hjelpesystemet, mener Villabø.

– Det har lenge vært en underidentifisert problematikk, og det gjør at mange klinikere ikke vet hvordan de skal behandle angsten. Jeg mener at angst må bli en del av den systematiske kartleggingen, sånn at når et barn blir henvist for hjelp, så er angst én av de faste tingene man årsakssjekker.

Angst hos barn kan føre til rusproblemer og uførhet

Hos litt eldre barn rundt tenåringsalder, så er sosial angst den hyppigste angstlidelsen. Dette fører hos mange til depresjon. Det er ofte enklere å avdekke og behandle, men må tas på like stort alvor. For hvis en angstlidelse hos barn og unge ikke bearbeides og varer i flere år, så kan de få store konsekvenser for fremtiden.

– Vi vet at det er høy risiko for å pådra seg flere problemer i voksenlivet, hvis man har hatt ubehandlet angst som ung. Angst som barn er i stor grad forbundet med lav utdanning, et dysfunksjonelt familieliv, stor grad av uførhet og dype depresjoner og rusproblemer. Derfor koster det samfunnet enormt mye å ikke ta barn med angst på alvor, sier Villabø.

Slik kan du hjelpe et barn med angst

Norsk Helseinformatikk (NHI) har utarbeidet en punktliste med forslag til hva foreldre kan gjøre hvis de føler at angsten har begynt å påvirke livet til barnet.

  • Ikke unngå situasjoner som gjør dem engstelige. Å la barnet ditt få unngå angstprovoserende situasjoner kan gjøre det enda verre og forverre problemet. Hjelp dem med å lære seg å tolerere angsten.
  • Lær bort pusteøvelser. Den grunnleggende teknikken om å puste inn gjennom nesa og ut gjennom munnen er en enkel måte å lære kroppen å bremse ned og minimere angsten.
  • Sørg for at barna har tid til å slappe av. Gi dem ustrukturert hviletid hver dag til å lade opp og «pakke ut» angsten.
  • Foreldre bør være forbilder når det kommer til å håndtere sin egen stress og angst. Ved å vise ro og egenomsorg, vil barna lære at de kan få kompetanse til å styre sin egen angst.
  • Prøv å unngå ledende spørsmål. Hvis de allerede er bekymret for en kommende hendelse, ikke spør «Er du engstelig eller bekymret ...?»
  • Hold på det positive: Tilby trygghet og komfort, og hjelp barnet ditt til å fokusere på de positive sidene av dagen.

Hvis disse øvelsene ikke har effekt, er det anbefalt å oppsøke hjelp.