PST-sjefen: – Enslige, mindreårige asylsøkere svært sårbare for radikalisering

PST-sjefen sier at asylsøkere og flyktninger som kom til Norge i 2015, er utsatt for radikalisering.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag presenterte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en unik undersøkelse som viser bakgrunnen til ekstreme islamister i Norge.

Miljøet er preget av unge menn med muslimsk bakgrunn, lav utdannelse, mye kriminalitet og løs tilknytning til arbeidslivet.

– Vi legger til grunn at radikaliseringen vil fortsette, og vi er spesielt oppmerksomme på de som etterhvert kommer i retur fra en ISIL-tilknytning i Syria eller Irak. De vil fort få heltestatus og være viktige radikalisatorer i fremtiden, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Undersøkelsen bekrefter bildet av at det er unge, marginaliserte mennesker som er spesielt sårbare for radikalisering.

– En litt dyster fremtid

PST mener det finnes et stort rekrutteringspotensiale for økt radikalisering. Med bakgrunn i funnene sikkerhetstjenesten har gjort, sier Bjørnland at enslige, mindreårige asylsøkere derfor er en særlig utsatt gruppe blant asylsøkerne og migrantene som kom til Norge i 2015.

– Det er slik sett en litt dyster fremtid. For det er mange mennesker der ute. Kanskje særlig blant de som kom som asylsøkere og migranter til Norge i løpet av fjoråret, er det mange som vil ha en tilsvarende profil. Særlig blant de enslige, mindreårige asylsøkerne. De vil være svært sårbare for radikalisering. Alle vil ikke bli det. Men de vil ha en profil som gjør at de er sårbare, sier hun.

Samtidig som PST-sjefen tegner et dystert bilde, understreker hun at funnene fra undersøkelsen kan gjøre offentlige etater bedre i stand til å fange opp unge i faresonen før de kommer i PSTs søkelys.

– Derfor er det svært viktig at de etatene som jobber i førstelinjen er kjent med disse funnene, og kan være særlig oppmerksomme og sette inn innsats i forhold til unge mennesker som kan være i fare for å bli radikalisert, sier Bjørnland.

– Må forebygge utenforskap

Daglig leder Linda Noor i tenketanken Minotenk sier at rapporten viser de samme tendensene man har sett fra åpne kilder tidligere.

– Forebygging på et tidlig stadium er det viktige, for det handler først og fremst om å forebygge utenforskap. I Norge har vi heldigvis en sterk kultur på å tenke forebygging. Vi har en veldig godt utbygget førstelinjetjeneste: Hvis et barn for eksempel begynner å slite på skolen, har problemer hjemme eller har psykiske utfordringer, har man et stort system som skal fange opp det på et tidlig tidspunkt, sier Noor til TV 2.

PST-undersøkelsen:

  • 88 prosent har en annen etnisk bakgrunn enn norsk eller blandet etnisk bakgrunn. Disse personene har 30 ulike etniske identiteter.
  • 61 prosent har selv innvandret til Norge.
  • 76 prosent har norsk statsborgerskap.
  • 88 prosent er menn.
  • 73 prosent ble radikalisert etter at Syria-konflikten startet.
  • Blant de undersøkte som har reist til Syria, ble 86 prosent radikalisert etter 2011.
  • 68 prosent av mennene har vært mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet før de ble radikalisert.
  • 52 prosent av mennene er så langt blitt mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet etter at de ble radikalisert.
  • 46 prosent av mennene har vært mistenkt, siktet eller dømt for vold.
  • 42 prosent av mennene har vært involvert i narkotikakriminalitet.
  • 64 prosent har hatt lange perioder med arbeidsledighet.
  • Minst 47 prosent har ikke gjennomført, eller ikke begynt på videregående opplæring.
  • 4 prosent skal ha begynt på universitets- eller høyskoleutdanning.
  • 17,5 prosent mistet foreldrene sine i løpet av barndoms- og ungdomsårene.