FOR første gang har pst kartlagt radikale islamister:

1 av 5 som ble radikaliserte, hadde konvertert til islam

Ny PST-undersøkelse viser at konvertitter utgjør 18 prosent av de som ble radikalisert.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en ny rapport har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for første gang kartlagt bakgrunnen til ekstreme islamister i Norge.

PST har undersøkt et representativt utvalg av personer som har vært i sikkerhetstjenestens søkelys, og sett på bakgrunnen deres før de ble radikalisert.

Det dreier seg om personer som er født i Norge, og som er under 40 år. Utvalget spenner fra de som «bare» har frekventert ekstreme, islamistiske miljøer til de som har vært med på terrorplanlegging eller reist til Syria som fremmedkrigere.

Rapporten fastslår at konvertitter er overrepresentert i PSTs database:

Det anslås å være rundt 3.000 muslimske konvertitter i Norge, og PST-undersøkelsen viser at denne gruppen utgjør hele 18 prosent av de som ble radikalisert. I 2014 fortalte TV 2 at minst ti konvertitter fra Norge hadde sluttet seg til terrorgruppen IS i Syria.

– Ja, etnisk norske konvertitter er overrepresentert. Når vi ser på profilen til disse menneskene så finner vi de samme sårbarhetsfaktorene: Dårlig tilknytning til arbeidslivet, dårlig skolemestring og fullføring av videregående skole, rus og voldskriminalitet. Det er akkurat de samme faktorene som gjør seg gjeldende, og som har gjort disse personene sårbare for radikalisering, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til TV 2.

PST mener den nye undersøkelsen bekrefter bildet de tidligere har tegnet av ekstrem islamisme i Norge: Miljøet er preget av unge menn med muslimsk bakgrunn, lav utdannelse, mye kriminalitet og løs tilknytning til arbeidslivet:

  • 88 prosent har en annen etnisk bakgrunn enn norsk eller blandet etnisk bakgrunn. Disse personene har 30 ulike etniske identiteter.
  • 61 prosent har selv innvandret til Norge.
  • 76 prosent har norsk statsborgerskap.
  • 88 prosent er menn.
  • 73 prosent ble radikalisert etter at Syria-konflikten startet.
  • Blant de undersøkte som har reist til Syria, ble 86 prosent radikalisert etter 2011.
  • 68 prosent av mennene har vært mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet før de ble radikalisert.
  • 52 prosent av mennene er så langt blitt mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet etter at de ble radikalisert.
  • 46 prosent av mennene har vært mistenkt, siktet eller dømt for vold.
  • 42 prosent av mennene har vært involvert i narkotikakriminalitet.
  • 64 prosent har hatt lange perioder med arbeidsledighet.
  • Minst 47 prosent har ikke gjennomført, eller ikke begynt på videregående opplæring.
  • 4 prosent skal ha begynt på universitets- eller høyskoleutdanning.
  • 17,5 prosent mistet foreldrene sine i løpet av barndoms- og ungdomsårene.

PST-sjefen: – Unikt materiale

Samtidig viser undersøkelsen at de to største muslimske minoritetene i Norge – pakistanere og somaliere – er underrepresentert.

God integrering blant pakistanere i Norge kan være en medvirkende faktor til at ikke flere radikaliseres, og forebyggende arbeid blant somaliere kan ha bidratt til å redusere radikaliseringen, heter det i rapporten.

«Personer med pakistansk og somalisk bakgrunn utgjør henholdsvis 10 og 11 prosent av utvalget. Samtidig vet vi at det er om lag 42.000 personer med pakistansk og 40.000 personer med somalisk bakgrunn i Norge.»

PST-sjefen sier at sikkerhetstjenesten med sin undersøkelse har forsøkt å finne svar på hva det er som motiverer og driver mennesker inn i radikalisering.

– Det har vi gjort dels fordi vi selv ønsker å finne svar, og dels fordi vi ønsker å kunne formidle til andre offentlige etater at dette er sårbarhetsfaktorer knyttet til radikaliserte personer, sier Bjørnland til TV 2.

Hun karakteriserer materialet som «relativt unikt».

– Det er kun en sikkerhetstjeneste som vil ha full tilgang til et persongalleri og kunne gjøre en dybdestudie, sier PST-sjefen.