FLERE HUNDRE TUSEN FRISKE FOLK KJØPER GLUTENFRIE VARER:

– Nei, du blir ikke slankere av å droppe gluten

STORT UTVALG OG HØY PRIS: Utvalget av glutenfrie varer øker, og mange av de som kjøper allergimat gjør det unødvendig. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 
STORT UTVALG OG HØY PRIS: Utvalget av glutenfrie varer øker, og mange av de som kjøper allergimat gjør det unødvendig. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 
– Det er uheldig at friske mennesker kjøper glutenfritt brød, sier ernæringsfysiolog.

Salget av glutenfrie produkter øker enormt. Og det er ikke bare personer med påvist cøliaki eller allergi som dropper gluten.

Nærmere en million nordmenn spiser allergimat regelmessig. Å kutte ut gluten er det vanligste. I en undersøkelse oppgir 17 prosent av norske kvinner at de kjøper glutenfri mat regelmessig. Ni prosent av mennene sier det samme.

For mange av disse er ikke gluten-kuttet nødvendig. Norske eksperter estimerer at 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. I tillegg kan det være flere som har andre former for gluten-intoleranse. Få av disse har diagnose.

Glutenfrie produkter er spesialprodukter som er ment for allergikere. Det betyr ikke at de er spesielt sunne, og kan ha et høyt innhold av for eksempel sukker, fett eller salt.

– Mange ser på glutenfri mat som slankemat, og kutter gluten selv om de ikke har en diagnose, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør til TV 2. Hun kaller gluten-kutttrenden for en «hype».

– Men blir du slankere av glutenfri mat?

– Nei, det blir du ikke. Mange glutenfrie produktene inneholder mye stivelse, og det blir vi ikke slankere av. Det er uheldig at friske mennesker kjøper glutenfritt brød. I mange tilfeller inneholder slike brød mindre næringstoffer og fiber, slik at man kan bli fortere sulten, sier Sundfør.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Foto: Anita Sælø

Hun understreker at dersom du dropper lyst brød og pasta, og i stedet spiser mer grønnsaker, så kan du absolutt gå ned i vekt. Men det er ikke fordi du kutter ut gluten, det er fordi grønnsaker har mye færre kalorier enn loff og pasta. Økt inntak av grønnsaker er positivt for alle.

Ernæringsfysiologen sier det er mange misoppfatninger når det gjelder gluten.

– Om jeg spiser tre hveteboller, så er det ikke på grunn av gluten jeg føler meg dårlig. Det smaker deilig, og er lett å spise for mye. Det er ingen som trenger siktet hvetemel i kostholdet, men de grove fiberrike kornproduktene har positive helseeffekter og bør være en del av kostholdet til de som ikke har glutenallergi. Det kan redusere faren for å utvikle hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og muligens også minske risken for tykktarmskreft.

Ifølge Sundfør er gluten-kutt i forbindelse med slanking noe som feilaktig henger igjen fra lavkarbo-trenden herjet på sitt verste. Da skulle man unngå brød, pasta og poteter. Før det var det melken som fikk skylda for mye, og fremdeles er det mange som mistenker laktoseintoleranse selv om det kanskje ikke er tilfelle.

– Glutenfrie produkter er også veldig dyrt. Folk som mistenker at de har cøliaki bør bli ordentlig utredet før de velger glutenfrie erstatningsprodukter.

Dette er gluten-allergi

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt.

Ved inntak av gluten blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffer fra kostholdet svekkes.

I tillegg til cøliaki finnes det andre former for glutenintoleranse. Noen har cøliaki, mange har ikke-cøliakisk glutensensitivitet, få har DH, mens andre igjen har hveteallergi.

Kilde: Norsk Cøliakiforening

Dersom man får påvist cøliaki får man en årlig stønad fra staten for å subsidiere glutenfri kost. Men alle andre må betale fra egen lomme. Butikkene har de siste årene økt antall glutenfrie varer de tar inn, og omsetningen har for enkelte kjeder doblet seg.

– Hva med barna som vokser opp i unødvendige glutenfrie hjem?

– Det er positivt at mange foreldre er mer bevisste hva man spiser i familien. Men det er ikke bra om vi får et samfunn med anstrengt forhold til mat, og hvor barna vokser opp med mye prat om ja-mat og nei-mat, sier Sundfør.

Hun mener det ikke alltid er lett for barn som blir bedt bort på middag dersom de skal unngå gluten, og at de kan føle seg utenfor hvis de ikke kan spise maten som tilbys. Hun understreker også at dersom barnet må unngå gluten i kostholdet, er det viktig at foreldre passer på å erstatte glutenholdige fullkornsprodukter med gode alternativer med høyt innhold av fiber og næringsstoffer.

Samtidig ber Sundfør oss huske på at en del faktisk har cøliaki, og at nødvendig behandling da er å unngå gluten resten av livet. De kan bli syke selv av svært små mengder gluten. Noen føler at de blir uglesett, fordi mange kan tenke at de er overhysteriske. Men for de som har cøliaki skal man ikke en gang bruke brødkniven eller brødrister som har vært i nærheten av glutenholdig matvarer. Det kan være farlig om spisesteder slurver med oppbevaring og servering av mat til de som har cøliaki.

Dårlig samvittighet og skam

Det er forbruksforskningsinstituttet SIFO som står bak undersøkelsene om nordmenns glutenfrie handlevaner.

Det er langt flere kvinner enn menn som tilpasser kostholdet sitt, og som kjøper glutenfrie matvarer regelmessig.

Ifølge SIFO er det 17 prosent av kvinnene i SIFOs undersøkelser som oppgir at de regelmessig kjøper glutenfrie produkter, mens ni prosent av mennene oppgir det samme.

Annechen Bugge advarer mot at nei-lista for hva folk kan spise blit for lang. Foto Håkon Mosvold Larsen / NTB SCANPIX 
Annechen Bugge advarer mot at nei-lista for hva folk kan spise blit for lang. Foto Håkon Mosvold Larsen / NTB SCANPIX  Foto: Larsen, Håkon Mosvold

SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge sier til TV 2 at det er problematisk at nordmenns nei-liste for hva de kan spiste blir stadig lenger, og kaller det kropps- og helseangst.

– Det er fint at folk er mer opptatt av å spise sunt. Men mye tyder på at forholdet til mat for mange blir forbundet med skyld, dårlig samvittighet og skam. Vi stiller så ekstremt høye krav til kroppslig perfeksjon, og vi må spørre oss hvor stor plass mat skal ta opp i livene våre, sier Bugge.

Hun sier det kan være problematisk at mange barn vokser opp med at vanlig mat ansees som usunn. I undersøkelser svarer over halvparten av barn i alderen åtte til elleve år at de er opptatt av å ha en sunn kropp. For eldre barn er det 70-80 prosent som svarer det samme.

Over én prosent har cøliaki

Per i dag finnes det ikke sikre tall på hvor mange som lider av glutenallergi i Norge.

– Men europeiske og skandinaviske tall tilsier det samme som våre foreløpige tall; at rundt 1-3% prosent av befolkningen har cøliaki, sier professor Trond S. Halstensen ved institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han er også leder for cøliakiforeningens fagråd.

Han understreker at to av tre av disse ikke har fått diagnose. De går rundt med sin cøliakisykdom uten å vite at dette skyldes gluten. Tallene er basert på befolkningsscreening. I Norge ble ca 12.000 personer t ble testet), og det er de dataene vi jobber med nå. Men vi kan slå fast at over én prosent har cøliaki i Norge.

– Hva med folk som ikke har cøliaki, men andre former for gluten-intoleranse?

– Det har blitt publisert ulike studier, men det er vanskelig å slå fast hvor mye av folks mageproblemer som faktisk skyldes gluten, sier Halstensen.

Han sier australske forskere har funnet ut at det kan være gluten i kombinasjon med mat som inneholder mye ikke-nedbrytbare karbohydrater, nå kjent som Foodmap-rik mat, som gir plager.

– Slik som befolkningen spiser pr i dag vil nok mange oppleve at de har problemer med brødspising og at dette tillegges gluten i hvetemelet, men det er mye mer i hvete enn gluten man kan reagere på. Dette forsøker flere å finne ut av, blant annet vi på Matintoleranse og cøliaki-poliklinikken på Lovisenberg sykehus, sier han.

– Kun for de som trenger det

Generalsekretær i Norsk cøliakiforening Knut Peterson sier til TV 2 at det bare er de som har en medisinsk grunn som bør spise glutenfritt. Samtidig understreker han at det er mange flere som har både cøliaki og andre typer gluten-intoleranse enn de som har en diagnose. Derfor mener han at vi skal respektere de som mener glutenfrikost gir dem en bedre helse.

– Vi er svært positive til at folk har et mer bevisst forhold til det de spiser. Om man velger et kosthold som gjør at du spiser mer grønnsaker og mindre ferdigmat, er det flott. Men mange kunne nok beholdt grovere bakervarer i kosten. Peterson oppfordrer folk flest til å følge de offisielle kostholdsrådene for en sunn helse.

Han sier at det å velge glutenfritt for å slanke seg ikke er optimalt. Glutenfrie produkter inneholder i mange tilfeller mer stivelse enn tilsvarende produkter med gluten. Stivelse brytes ned til sukker i tarmen og gir en rask blodsukkerstigning og svingende blodsukker. Velg heller grove kornprodukter med mye fullkorn og fiber, oppfordrer Peterson.

– Det positive for oss er at den økende etterspørselen fører med seg et mye større marked og bredere tilbud, i tillegg til at produktene smaker bedre. Glutenfri mat er den varegruppen som vokser mest innenfor kolonialhandelen. Nå kan vi få tak i fersk, smakfullt brød i butikken hver dag. Det er også blitt mye lettere å spise ute på restaurant, med mange glutenfrie alternativ.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook