FAVORITTER: Fra venstre Pave Frans, De hvite hjelmene, Svetlana Gannusjkina og Colombias president Juan Manuel Santos sammen med FARC-lederen Timoleón Jiménez. Foto: Max Rossi/Gorm Kallestad/Karam Al-masri/Luis Acosta/AFP/Scanpix/Reuters
FAVORITTER: Fra venstre Pave Frans, De hvite hjelmene, Svetlana Gannusjkina og Colombias president Juan Manuel Santos sammen med FARC-lederen Timoleón Jiménez. Foto: Max Rossi/Gorm Kallestad/Karam Al-masri/Luis Acosta/AFP/Scanpix/Reuters

TV 2s utenriksredaksjon:

Her er favorittene til å vinne Nobels fredspris

Fredag klokken 11.00 er hele verdens øyne rettet mot Norge. Hvem får Nobels fredspris i år? Her er favorittene til TV 2s utenriksredaksjon.

– Her er det mange som har gått på en smell, sier utenriksreporter Hilde Gran.

Hun står og ser på listen til TV 2s utenriksredaksjon, der medarbeiderne har ført opp hvem de tror får den prestisjefylte fredsprisen fredag.

Colombias fredsprosess

Fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen er en gjenganger.

Men innbyggerne sa overraskende nei til fredsavtalen i folkeavstemningen 2. oktober.

– Jeg skulle kanskje ha ventet med å skrive opp noe til etter folkeavstemningen, sukker Hilde.

Dette er utenriks- redaksjonens favoritter:

  • Fredsavtalen i Colombia
  • Pave Frans
  • Parisavtalen
  • Atomavtalen med Iran
  • De hvite hjelmene
  • Svetlana Gannusjkina

– Fredsprisen kan få dem i mål

Men kollega Kjetil Iden, som også har ført opp den colombianske fredsavtalen, mener folkets nei ikke nødvendigvis utelukker at årets fredspris går til president Juan Manuel Santos og FARC-lederen Timoleón Jiménez.

– Prosessen står nå og vipper. En fredpris kan gjøre at den dyttes videre og at man kommer i mål, sier Kjetil.

Fredrik Græsvik tror ikke utfallet av folkeavstemningen har så mye å si dersom Nobelkomiteen ønsket å gi prisen til den colombianske fredsprosessen.

– Nobelkomiteen har jo tidligere gitt priser til pågående prosesser, som for eksempel i Midtøsten i 1994. Men det gikk jo ikke så bra, så en fredspris gir jo ingen garantier, sier Græsvik.

Pave Frans ser på tegninger han har fått av syriske flyktningbarn i Vatikanet. I april tok han med seg tre familier fra Lesbos til Vatikanet. (L'Osservatore Romano/Pool Photo via AP)
Pave Frans ser på tegninger han har fått av syriske flyktningbarn i Vatikanet. I april tok han med seg tre familier fra Lesbos til Vatikanet. (L'Osservatore Romano/Pool Photo via AP)

Pave Frans

Simen Olafsen som nylig besøkte Colombia og har Sør-Amerika som sitt spesialfelt, har imidlertid pave Frans som sin favoritt.

– Paven har jo faktisk vært involvert i Colombia-prosessen og kan få fredsprisen for måten han har engasjert seg i en rekke konflikter, sier Simen.

Sonja Skeistrand Sunde er enig.

– Pave Frans har drevet en forsonende symbolpolitikk som er viktig. Han har vært en favoritt i flere år, men har manglet noe som har løftet ham helt opp. Men i år kan flyktningkrisen være avgjørende. Paven har engasjert seg og vært en talsmann for flyktningene siden krisen begynte.

Sonja peker i tillegg på at Nobelkomiteen ønsker spredning både innen tema og geografi.

Utenriksreporter Hilde Gran ser på listen over redaksjonens fredsprisfavoritter. 
Utenriksreporter Hilde Gran ser på listen over redaksjonens fredsprisfavoritter. 

– Ingen pave har tidligere fått prisen, og det er 24 år siden sist den gikk til en person fra Latin-Amerika. Og Pave Frans er jo argentiner, sier hun.

Paris-avtalen

Reporter Bent Skjærstad er den eneste som har Paris-avtalen som sin favoritt. Den historiske klima-avtalen verdens land ble enige om i Paris, trer i kraft 4. november i år.

Det er mye tidligere enn de fleste hadde trodd, og bare en måned etter at Nobelkomiteen annonserer hvem som får årets pris.

Iran-avtalen

Pål T. Jørgensen holder en knapp på en annen historisk avtale, atomavtalen med Iran.

Etter flere års iherdig arbeid kom avtalen endelig i havn i fjor.

– Iran-avtalen har sannsynligvis stanset en ny krig i Midtøsten, forhindret ytterligere spredning av atomvåpen og ført til en åpning av forholdet mellom Iran og Vesten, sier Pål T. Jørgensen.

De hvite hjelmene

De hvite hjelmene jobber med livet som innsats når de henter mennesker ut fra sønderbombede bygninger i Syria. / AFP PHOTO / KARAM AL-MASRI
De hvite hjelmene jobber med livet som innsats når de henter mennesker ut fra sønderbombede bygninger i Syria. / AFP PHOTO / KARAM AL-MASRI Foto: Karam Al-masri

En annen nobel-favoritt er De hvite hjelmene i Syria. De frivillige redningsmannskapene har har hentet ut tusenvis av mennesker fra ruinene i det krigsherjede landet.

– De hvite hjelmene er en sivil gruppe som jobber for å redde liv under umenneskelige forhold. De er ikke politisk aktive, men likevel en viktig stemme. En pris til dem vil være et sterkt signal om at verden ser det som skjer i Syria, sier Marianne Virik.

Marianne Virik sier hun håper de får prisen, men er i tvil om det faktisk kommer til å skje.

Den russiske menneskerettighetsaktivisten Svetlana Gannushkina. Foto: AFP PHOTO/ NATALIA KOLESNIKOVA
Den russiske menneskerettighetsaktivisten Svetlana Gannushkina. Foto: AFP PHOTO/ NATALIA KOLESNIKOVA Foto: Natalia Kolesnikova

Svetlana Gannusjkina

– Det er på høy tid at Nobels fredspris tildeles noen regimekritiske røster i Russland, sier Mariel Mellingen. Hun har ført opp den russiske menneskerettighetsaktivisten Svetlana Gannusjkina som favoritt.

– Gannusjkina har jobbet for å bedre migranter og flyktningers rettigheter i Russland i flere tiår, og flyktningsituasjonen i verden nå aktualiserer henne som kandidat.

Rekordmange nominerte

Det er 376 nominerte til Nobels fredspris i år, det høyeste tallet noensinne. Av de nominerte er det 228 personer og 148 organisasjoner.

Hvem som blir tildelt fredsprisen for 2016 ser du på TV 2 Nyhetskanalen fredag klokken 11.00.

Pave Frans kan vinne fredsprisen