Norsk stjerneforsker går i strupen på legemiddelindustrien: – Det handler om profitt og grådighet

Norsk professor gjennomførte gigantprosjekt uten støtte fra legemiddelindustrien til en brøkdel av prisen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har i flere reportasjer fortalt om hvordan de skyhøye medisinprisene rammer pasientene og samfunnet.

Legemiddelindustriens argument er ofte at utgiftene ved å teste medisiner på pasienter er svært kostnadskrevende.

Nå går forskeren bak en av verdens største hjertestudier hardt ut mot det han mener er ren grådighet av legemiddelindustrien.

Tirsdag denne uken samlet 32 000 hjertespesialister seg på verdens største hjertekonferanse, ESC 2016 i Roma. Mange har av dem kom for å høre professor i hjerte- og karepidemiologi Kaare Harald Bønaa fra NTNU i Trondheim.

Prisen ble 40 ganger dyrere da man fant ut at den også hjalp mot MS. FOTO: TV 2
Prisen ble 40 ganger dyrere da man fant ut at den også hjalp mot MS. FOTO: TV 2

I ti år har han og 105 andre leger ved alle universitetssykehusene i Norge samt Feiringklinikken forsket på norske hjerter. Nå skal han presentere resultatene fra NorStent, den største studien som noen ganger er gjort i verden på utblokking av blodårene til hjertet.

Bønaa forklarer at legemiddelindustrien drives av profitt og grådighet. FOTO: TV 2
Bønaa forklarer at legemiddelindustrien drives av profitt og grådighet. FOTO: TV 2

– Ingen forskjell på dyrt og billig

– Vi har undersøkt er om det er forskjell på langtidsresultatene når man behandler trange blodårer til hjertet ved å bruke et dyrere metallgitter som avgir medikament, med et billigere som ikke avgir medikament, en såkalt utblokking av blodårene inn til hjertet.

– Hva fant dere ut?

– Det vi fant ut var at når det gjelder viktige hendelser som risiko for å få hjerteinfarkt, risiko for å dø og livskvalitet så var det ingen forskjell mellom de dyre medikamentstentene og de billige stentene.

Men forskningen som ble lagt fram i Roma var spesiell på flere områder. For i tillegg til størrelsen, var ikke forskningen finansiert av legemiddelindustrien, slik nesten all medisinsk forskning er.

– Den kostet 30 millioner å gjennomføre, forteller Bønaa.

– Handler om profitt og grådighet

TV 2 har tidligere fortalt om kreftmedisinen Campath som kostet 165 kroner for ett milligram, men etter at forskere slo fast at den også kunne brukes mot Multippel Sklerose (MS), ble den trukket fra markedet, fikk nytt navn, og ble relansert til en pris som var førti ganger så høy.

– Nå er det sånn at den utviklingsdelen som koster aller mest er de kliniske studiene. Det er de studiene vi gjør for å teste ut effekt og sikkerhet på MS pasienter, sa Head of MS, Nordic & Baltics i Sanofi Gabriel Johannessen til TV 2 27. august i år.

Men hvor mye disse studiene faktisk kostet får verken vi eller norske myndigheter vite.

– Dette handler om profitt og grådighet, slår professor Kaare Harald Bønaa fast.

Gabriel Johannessen i legemiddelfirmaet Sanofi. FOTO: TV 2
Gabriel Johannessen i legemiddelfirmaet Sanofi. FOTO: TV 2

For det mener forskeren som nettopp har avsluttet den største norske hjertestudien, noen sinne.

– Vi har da fulgt 9000 pasienter i fem år. Og det koster jo ikke milliarder. Det har kostet oss tretti millioner kroner, sier Bønaa.

– Forlanger urimelig fortjeneste på legemidler

Bønaa sier at forskningen hans er sammenlignbar med industriens.

– Ja, det er den jo. Vi har jo gjort akkurat det samme som legemiddelindustrien gjør. Vi har rekruttert pasienter, fordelt dem i to grupper og vi har fulgt dem videre opp. Så dette er nøyaktig de samme oppsett som industrien bruker.

Også helseministeren reagerer på at prisen ble økt førti ganger.

– Jeg mener at vi ikke kan akseptere det. Og derfor har jeg også vært veldig tydelig på at jeg aksepterer ikke at legemiddelindustrien dikterer prisene på dette området, og jeg synes at vi ser flere og flere eksempler på at de forlanger å ha helt urimelig fortjeneste på legemidler, sier Bent Høie (H).

Helseministeren understreker at han mener det er viktig at legemiddelindustrien skal kunne tjene penger for å kunne utvikle medisiner.

– Men de må operere innenfor et anstendig nivå, og vi ser eksempler på det at de går utover anstendighet på dette området.

– Nødt til å bli tøffere i møte med industrien

– Klarer dere å legge hardt nok press på dem?

Helseminister Bent Høye reagerer på den enorme prisøkningen. FOTO: TV 2
Helseminister Bent Høye reagerer på den enorme prisøkningen. FOTO: TV 2

– Vi møter dette med flere tiltak nå. For det første har vi etablert et nasjonalt beslutningsforum som har forhandlingsmakt mot industrien, og vi har etablert et nasjonalt innkjøpsselskap nettopp for å ha den makten og kompetansen som det innebærer og krever. Og vi har tettet hull i lovverket, som gjør at vi nå kan forhandle med industrien om legemidlene som dekkes av blåresept-ordningen. Og i prioriteringsmeldingen har jeg også foreslått og tette andre hull på dette området. Så vi er nødt til å bli tøffere i møte med en industri som leter etter nye mulighet til å har en altfor høy fortjeneste.

– Dette er ikke noe Norge kan løse alene. Hvordan skal man løse dette overordnet?

– Vi er nødt til å gjøre de tiltakene vi kan i Norge, men det er helt klart at her vi er avhengig av et samarbeid med andre land. Jeg jobber nå aktivt for å få de nordiske samarbeidslandene til å inngå avtaler på dette området i EU og i verdenssammenheng. Så dette står på dagsordenen i de internasjonale møtene som jeg deltar i med andre helseministere.

– Opererer innenfor regelverket til Høie

Gabriel Johannessen i legemiddelfirmaet Sanofi sier følgende i en kommentar til TV 2 om kritikken:

– Vi opererer innenfor det regelverket som Høie legger til rette for. Statens legemiddelverk har godkjent Lemtrada, godkjent prisen på Lemtrada og evaluerer Lemtrada til å være kostnadseffektiv behandling som skal tas i bruk på norske sykehus. I tillegg har Kunnskapssenteret, som også ligger under Helse- og omsorgsdepartementet, konkludert med at dette er den mest effektive behandlingen til pasienter med MS, og den kan spare det norske samfunnet for millionbeløp over tid.

– Bønaa sammenligner sin egen studie med 9000 pasienter og sier at det er uforståelig at prisen gikk opp førti ganger. At dette handler om grådighet. Er det riktig?

– Jeg har stor respekt for det arbeidet som kardiologene her har gjort. Jeg kan ikke uttale meg om Bønaas forskning.

– Men hvor mye kostet de studiene som gjør at dere kan førtidoble prisen?

– Lemtrada er en del av et stort globalt forskningsprogram med mange studier. Sanofi investerer 45 milliarder årlig på klinisk forskning. Lemtrada er en del av denne investeringen.

Vil ikke si hvor mye MS-studien kostet

– Kan du fortelle hvor mye det kostet å teste MS-medisinen på alle disse 1700 (MS red. anm.) pasientene?

– Dette er globale store forskningsprogram med mange studier. Sanofi investerer 45 milliarder norske kroner årlig i forskning av denne typen.

– Men du vil ikke si hva studien kostet?

– Lemtrada er en del av disse investeringene.

– Men kan du si hvor mye det kostet og teste denne kreftmedisinen på MS pasienter?

– Her er det snakk om globale forskningsprogrammer hvor Lemtrada er en del av disse.

Forskeren Kaare Harald Bønaa fra NTNU vil ikke kritisere legemiddelindustrien for å ville tjene penger.

– Det er klart at legemiddelindustrien gjør forskning som fører til at de kan tjene mer penger, og ingen kritiserer dem for det, men dette handler jo om grådighet.