– En søster eller venninne bør kunne bære fram barnet ditt

Arbeiderpartiets homonettverk vil åpne for ikke-kommersiell surrogati i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gjermund Storsveen (29) henter datteren Frida (2) i barnehagen på Ullevål i Oslo. Hun tar et godt grep rundt halsen til en av sine to pappaer.

– Det var en veldig spesiell natt dra Frida sov på brystet mitt for første gang, sier Storsveen.

For to år siden reiste han til USA og fikk oppfylt drømmen om å bli forelder. En drøm som ble virkelig gjennom surrogati. Kvinnen som bar fram barnet har sin egen familie. Selv om Gjermund ikke kjente henne før svangerskapet, fikk han raskt en god kjemi med den amerikanske surrogatmoren.

– Vi har ukentlig kontakt med henne. Vi sender bilder og kommenterer på Facebook. Jeg tror det er betydningsfullt for Frida å vite hvem som bar henne frem, forklarer Storsveen.

– På tide med ny diskusjon

Metoden han valgte kalles kommersiell surrogati, altså at kvinnen som bærer fram et barn for noen andre får betalt. I USA organiseres dette gjennom et byrå. Surrogatmoren blir befruktet med eggdonasjon, og har ingen biologiske bånd til barnet.

I Norge setter bioteknologiloven en stopper for surrogati. Nå vil Arbeiderpartiets Homonettverk at venninner eller søstre av de som ønsker seg barn skal kunne få gjøre det på lovlig vis i Norge, såkalt ikke-kommersiell eller altruistisk surrogati.

– Vi mener at det er på tide å ta en ny diskusjon på dette med innenlands, frivillig surrogati, hvor rett og slett søsteren din eller venninnen din kan bære fram barnet ditt, sier Jon Reidar Øyan, lederen av homonettverket i Arbeiderpartiet.

Han mener ordningen kan gi ufrivillige barnløse, enten de er heterofile eller homofile, en mulighet til å oppfylle drømmen om en egen familie.

– Mange reiser ut for å benytte seg av surrogati. Disse tror vi ønsker å benytte seg av det samme tilbudet på en ikke-kommersiell måte her i Norge, sier Øyan.

Han er klar over at det kan ta tid før det blir en realitet. Motstanden er stor, både i Øyans eget parti og blant de øvrige folkevalgte.

Det var avisen Vårt Land som først omtalte Homonettverkets utspill.

Bioteknologirådet sier nei

Regjeringen har varslet at bioteknologiloven skal revideres. Kristin Halvorsen, som er leder for Bioteknologirådet, sier nei til ikke-kommersiell surrogati i Norge.

– Min hovedgrunn til å avvise det er at det er veldig vanskelig å sjekke hvor grensen mellom kommersiell og idealistisk surrogati går, sier Halvorsen.

Hun tror mange mottar en ytelse eller en gave, selv om de ikke offisielt får betalt for å være surrogatmor.

Kun to av de femten medlemmene i rådet var for en ikke-kommersiell variant. Bioteknologirådets anbefaling er samlet sett at surrogati fremdeles skal være ulovlig i Norge.

– Vi må ikke umyndiggjøre kvinnene

I barnehagen til Frida kan hun leke med et annet barn som også ble til via surrogati. Pappa Gjermund tror samfunnet er modent for at familier kommer i mange varianter. Han støtter homonettverkets forslag om å tillate ikke-kommersiell surrogati i Norge.

– Man må ikke glemme at det finnes kvinner der ute som gjør veloverveide valg. Man må ikke umyndiggjøre dem ved å si at de gjør dette av en annen intensjon enn å hjelpe et barnløst par, sier Storsveen.

For ham er det viktig at surrogati ikke bare handler om å hjelpe homofile som ønsker barn.

– Da vi var på informasjonsmøte før vi skulle reise til USA var det et flertall av heterofile der, sier Storsveen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook