Siv Jensen: – Det er tegn til bedring i norsk økonomi

Regjeringen har startet innspurten med budsjettarbeidet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag samlet statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) statsrådene til den siste og avgjørende runden om neste års statsbudsjett.

Tegn til bedring

Nøkkeltallene som ble presentert bak lukkede dører kan tyde på at det går noe bedre i norsk økonomi nå enn for et halvt år siden.

– Det er noen tegn til optimisme og det tyder på at regjeringens politikk virker, sa finansminister Siv Jensen (Frp) rett før hun møtte statsråder som alle ønsker en størst mulig del av budsjettet til sine profilsaker.

Men for regjeringen er det en sak som er viktigere enn de andre i arbeidet med neste års statsbudsjett.

– At budsjettet bidrar til at ledigheten ikke får vokse seg fast i Norge. Det er kanskje den største utfordringen. Om vi går tilbake til de store ledighetsperiodene under Arbeiderpartiet på 90-tallet så fikk mye av ledigheten vokse seg fast og det var mange som etter den ledighetsperioden endte opp utenom arbeidsmarkedet, sier statsminister Erna Solberg (H).

Dyrere diesel og bensin

Men allerede nå møtes de av flere krav fra de to samarbeidspartiene i Stortinget. Både Venstre og Kristelig Folkeparti har høye forventninger til budsjettet.

Et av de vanskeligste og tøffeste kravene blir økte avgifter på diesel og bensin.

– Kan regjeringen bli sittende om de sier nei til å øke avgiftene på diesel og bensin?

– Vi er opptatt av å sikre et grønt skifte, så er bensin- og dieselavgiftene et virkemiddel. Det finnes og andre virkemidler. Nå får vi se hva regjeringen legger frem, sier partileder Knut Arild Hareide (KrF).

Skyhøye forventninger

Men etter at de fire partiene ble enige om at regjeringen skulle legge frem et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2017 har forventningene om økte drivstoffavgifter økt i samarbeidspartiene.

I sin tale til Venstres landsmøte i fjor slo partileder Trine Skei Grande fast at det må skje et reellt grønt skifte.

– Det budsjettet som regjeringen arbeider med må bli tidenes klima- og miljøbudsjett, om det ikke blir det så har ikke denne regjeringen noen fremtid, slo Venstrelederen fast.

De to samarbeidspartiene mener det må bety høyere avgifter på diesel og bensin.

– Det viktigste er at en må ha et nivå sånn at det gir en reell effekt, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

Mer i skattekutt

Som bytte mot økte avgifter på drivstoff kan det komme mer skattelette.

– Nettopp inntektsbeskatningen er vi enige om må reduseres. Det gjør det mer lønnsomt å jobbe og å ansette flere. Det er viktig, sier Hareide.

KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen mener også høyere klikmaavgifter bør gi lavere skatt.

– Jeg vil gjerne se skatter og avgifter samlet sett, de som tjener minst får en skattelette som et viktig signal tilbake, sier Syversen.

En annen modell som har blitt lansert er redusert årsavgift på bil i bytte mot økte forbruksavgifter.

Flere lærere

På bordet til statsrådene ligger nøkkeltall for norsk økonomi som er litt mer optimistiske enn for et halvt år siden, noe som bør gi rom for flere satsinger, mener samarbeidspartiene.

– Alle første-, andre-, tredje- og fjerdeklassinger skal ha to lærere i klasser som det er flere enn 16 elever, sier Hareide.

De neste timene må regjeringen velge og vrake saker de gjerne skulle gått til valg på.