Kvinner må kjempe for friheten å dekke seg til

– Tidligere kjempet kvinner for friheten til å velge hvor lite klær de skulle ha på seg. Nå må de kjempe for friheten til å velge det motsatte, skriver samfunnsdebattant Laial Ayoub.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Muslimsk heldekkende badedrakt har de siste ukene blitt et emne som vi diskuterer mye, og meningene er mange. For meg er heldekkende badedrakt et fint og inkluderende tiltak som gjør at kvinner lærer seg å svømme og som gir muslimske kvinner muligheten til å utføre en aktivitet som de liker.

Samtidig er badedrakten med på å redde livet til kvinner, da det å lære å svømme er utrolig viktig i tilfelle man kommer opp i situasjoner hvor man må svømme for å overleve.

Det er ikke veldig lenge siden at kvinner kjempet om friheten til å selv kunne velge hvor lite klær de vil ha på kroppen, i en tid hvor de ble tvunget og presset til å dekke seg mer til. Nå er situasjonen snudd og kvinner må fortsette å kjempe om friheten til å velge, men denne gangen kjemper de om friheten til å kunne dekke seg til.

Poenget med kvinnebevegelsene har aldri vært å kle seg minst mulig, men om friheten til selv å kunne bestemme over egen kropp og dermed selv bestemme hvor mye man vil vise/skjule.

Heldekkende badedrakt, også kalt burkini, er en badedrakt som dekker kroppen helt bortsett fra hender, føtter og ansikt. For meg er ikke dette verre enn annet badetøy som mange kvinner velger å bruke på stranda.

Laial Ayoub, samfunnsdebattant
Laial Ayoub, samfunnsdebattant

Det er utrolig mange ikke-muslimske kvinner som ikke er komfortable med å vise mye hud og derfor velger å svømme i for eksempel tights og t-skjorte. Myndighetene og politiet reagerer ikke på dette, men utvikler en reaksjon først når det er muslimer som velger å dekke seg til. Altså, med en gang strandplagget viser at man tilhører en bestemt religion, begynner myndighetene å reagere.

I Frankrike ser vi nå at muslimer blir tvunget i et hjørne hvor de ikke får levd den friheten de ønsker å leve i. Noe som igjen fører til at samfunnet der blir preget av mer polarisering, ekstremisme og sinne blant folk.

I Norge har vi heldigvis noen viktige verdier som det er utrolig viktig å fortsette å holde på. Blant disse verdiene er ytringsfriheten, religionsfriheten og friheten til å kle seg slik man selv ønsker. Disse verdiene har gjort at Norge har vært et av de beste og frieste landene å bo i.

Mange av innvandrerne i dette landet har kommet hit nettopp fordi de har blitt tvunget til å praktisere en bestemt religion i sine hjemland og til å kle seg på en bestemt måte. De velger da å komme til Norge hvor kvinner har rettigheter og hvor mennesker er frie til å ta egne valg og praktisere den livsstilen de ønsker.

I en uttalelse fra Carl I. Hagen oppfordrer han kvinner som ikke kan respektere den nordiske kulturen om å ha på badedrakt/bikini på stranda, eller dra tilbake dit de kom fra.

Hvor skal vi som er født og oppvokst i Norge dra? Hvilket annet hjemland skal vi dra tilbake til når Norge er det eneste hjemmet vi har? Og hva med etnisk norske kvinner som har konvertert til islam? Hvor skal de dra hen? Skal vi slutte å svømme og nyte strandlivet fordi det er noen som plages av at en andel kvinner ikke ønsker å vise mye hud?

Det er mange som peker på kvinneundertrykkelse og tvang når vi snakker om hijab og heldekkende badedrakt. I islam er kvinner pålagt å bruke hijab, men det skal aldri skje med tvang. Islam sier at ingen skal bli tvunget til å praktisere en religion, og dermed er det ikke tillatt for noen å presse, eller tvinge, kvinner til å ta på seg hijab.

Man skal selv ta dette valget når man er klar til det, og noen kvinner velger å ikke dekke seg til. Det gjør dem ikke til mindre muslimer! Og igjen er dette et valg en kvinne skal ta selv!

Selvsagt vet vi at vi har flere eksempler på at tvang og press skjer, og det er nettopp disse eksemplene myndighetene bruker når de snakker om hijabforbud og forbud mot bruk av heldekkende badedrakt. Disse eksemplene er langt fra hele sannheten. Det er langt flere som bruker hijab av fri vilje og disse kvinnene fortjener å bli heiet på og støttet!

Hijab er ikke et tegn på at kvinner har vanskeligheter med å integrere seg, eller at kvinner er undertrykt. Hijab er et personlig valg. Det er først når vi nekter kvinner i å bruke religionsfriheten sin at vi hindrer dem i å integreres, og at vi med dette bidrar til å undertrykke dem.

Vi har sett at en barneskole i Troms har tillatt bruk av burkini i svømmeundervisningen sin. Dette tiltaket gjør at flere jenter får muligheten til å delta i svømmetimene og får gleden av å være i vann og å lære seg å svømme.

Vi må lære barna våre at vi skal respektere hverandre uansett hvilken religion våre medelever praktiserer og hvilken måte de velger å kle seg på. Har vi lært barna våre dette, så har vi kommet langt!

Å tillatte bruk av burkini på skolene vil gjøre at elevene føler at skolen strekker seg langt for å inkludere dem, og det igjen gjør at jenter ikke vil ha en grunn til å ikke delta på svømmeundervisning. Det viktigste her er at jenter lærer seg å svømme! Forbud mot hijab og mot heldekkende badedrakt er stigmatiserende. Presses folk for mye kan dette skape et polarisert samfunn hvor folk jobber mot hverandre i stedet for å samarbeide mot felles mål og verdier.

Jeg håper at vi nå kan rette fokus og ressursene våre mot viktigere saker, som er mye mer undertrykkende og krenkende for kvinner, som for eksempel omskjæring, tvangsekteskap og æresdrap.

Det er mye annet vi bør rette fokus på enn hvor mye hud vi vil tvinge en dame til å vise. Jeg håper at vi kan fortsette å bevare våre norske verdier og at alle skal kunne benytte seg av dem, uansett hvilken religion de tilhører.

Samtidig ønsker jeg at vi skal slutte å stigmatisere muslimer og slutte å gi den vanlige muslimen i gata skylden for terroren som skjer i de ekstreme miljøene.