KRAVENE: Da Voldtektutvalgets leder Rita Sletner overleverte Voldtektsmeldingen til daværende justisminister Knut Storberget (Ap) i 2008 var ett av kravene en egen voldtektsorgan i politiet - SEPOL. Det ble det aldri noe av. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
KRAVENE: Da Voldtektutvalgets leder Rita Sletner overleverte Voldtektsmeldingen til daværende justisminister Knut Storberget (Ap) i 2008 var ett av kravene en egen voldtektsorgan i politiet - SEPOL. Det ble det aldri noe av. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

12 tiltak skulle hjelpe de som blir voldtatt:

Nær halvparten av voldtektstiltakene vraket av politikerne

Amnesty, Dixi ressurssenter mot voldtekt og kjent bistandsadvokat i voldtektsaker er skuffet. – Vi burde gjort mye mer, sier Rita Sletner som ledet Voldtektsutvalget.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2008 kom Voldtektsutvalget med 12 konkrete forslag for å bedre situasjonen for dem som blir utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold.

Åtte år senere er bare sju av tiltakene helt eller delvis blitt noe av. Det viser en gjennomgang TV 2 har gjort.

Se hele oversikten nederst i saken!

Vraket nytt voldtekts-politi

Det mest oppsiktsvekkende forslaget til utvalget var å opprette et helt nytt organ i politiet.

SEPOL skulle være en egen spesialenhet med topp trente taktiske og tekniske etterforskere som hadde spisskompetanse på seksualisert vold.

Spesialistene skulle rykke ut til hele landet når voldtektalarmen gikk og være tilgjengelige for politidistriktene og publikum 24 timer i døgnet.

Men noe SEPOL har det ikke blitt. Isteden valgte politikerne å opprette en voldtektsenhet i Kripos som skal bistå politidistriktene ved behov (se fakta).

Ansvaret for å etterforske voldtektssakene ligger i dag ikke hos Kripos, men er fremdeles plassert i politidistriktene.

Advokat Hege Salomon. Foto: NTB scanpix
Advokat Hege Salomon. Foto: NTB scanpix

Savner et sterkt SEPOL

Advokat Hege Salomon satt i Voldtektsutvalget og har vært bistandsadvokat i en rekke voldtektssaker. Hun er langt fra enig i at dette er en god erstatning.

Fakta/ Voldtekts-
gruppen i Kripos

  • Etablert som en egen seksjon i Kripos med 16 stillinger fra 2015.
  • Bidrar til at voldtektsforbrytelser med felles modus eller likhetstrekk blir identifisert og at etterforskningen koordineres.
  • Følger med på de mest aktive voldtektsforbryterne og bidrar til at gjerningspersoner identifiseres så tidlig som mulig for å forebygge nye voldtekter.
  • Gir faglige råd til politidistriktene og bistår med godt kvalifisert personell i etterforskningen av voldtektssaker.
  • Overtar etterforskningsansvaret i voldtektssaker etter strenge kriterier.
  • Kriposdesken er operativ 24/7 og kan rykke ut når som helst på bistand, også i voldtektssaker.
  • Det er primært politidistriktene som ber om bistand, men Kripos har det siste oftere tatt kontakt selv.
    Kilde: Kripos

– SEPOL skulle ikke bare være en forbedring av eksisterende tilbud. Det vi tenkte var at de skulle være mer tilgjengelige også for publikum og politidistriktene 24 timer i døgnet, sier hun.

Utvalget hadde ambisjon om at dette skulle være en helt ny måte å tenke på rundt voldtektssaker.

– Vi mente at man trengte en ny organisering. Det var et poeng at det ikke skulle ligge under Kripos. I dag jobber voldtektsgruppa i praksis skjermet og tar stort sett kun de store sakene, sier Salomon.

– For lite ute i felt

Politidirektoratet (POD) evaluerte Kripos-enheten i fjor. Ett av punktene som ble kritisert var nettopp at de var lite brukt ute i distriktene.

Pressesjef Ida Dahl Nilssen sier at dette noe Kripos har tatt tak i.

Hun viser til at Kripos på eget initiativ har kontaktet politidistriktene når de har sett saker hvor de mener de kan bistå. I utgangspunktet er det politidistriktene som skal be om bistand, og det kan de gjøre hele døgnet, hele uken sier hun.

Men Dixi ressurssenter mot voldtekt er ikke fornøyd med at SEPOL ikke har blitt opprettet slik det var foreslått i Voldtektsmeldingen.

Lisa Arntzen, Dixi ressurssenter mot voldtekt
Lisa Arntzen, Dixi ressurssenter mot voldtekt

– Det er lett for politikere å prioritere de tiltakene fra Voldtektsmeldingen som er billige og enkle å gjennomføre. Mye av det som gjenstår nå er store, komplekse endringene som tar tid og koster penger, sier Lisa Arntzen i Dixi.

Hun understreker at kritikken ikke er rettet mot Kripos sitt arbeid, men mot de politiske valgene.

Frustrert over manglende kompetanse

Voldtektsutvalget mente også at det var behov for et dedikert team i hvert politidistrikt som skulle jobbe med seksuelle overgrep (SO). Hvert team skulle ha minst én taktisk og én teknisk etterforsker, og en jurist med kompetanse på overgrep.

Dette målet er man ikke i nærheten av å oppnå.

Da Politidirektoratet i fjor vinter så nærmere på hvordan det sto til med etterforskningen ute i politidistriktene, fant de at de aller færreste hadde spesialiserte team innen seksuallovbrudd.

Det frustrerer Amnesty.

– Vi blir frustrert over at man påpeker dette behovet gjentatte ganger, og så skjer det ingenting. Myndighetene må sikre at etterforskningen i voldtektssaker holder høy kvalitet, og at den skjer raskt og er grundig, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty Norge.

Den samme POD-rapporten avslørte at etterforskningen i nesten fire av ti saker som gjaldt seksuallovbrudd hadde lav eller meget lav kvalitet og effektivitet.

Nesten halvparten av sakene var uoppklarte.

Patricia Kaatee, Amnesty Norge Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Patricia Kaatee, Amnesty Norge Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Ber om gratis psykologhjelp

Mange som er utsatt for voldtekt får psykiske plager og flere sliter med posttraumatisk stresslidelse. Utvalget foreslo derfor gratis hjelp hos psykolog eller psykiater i ett år.

Men heller ikke dette forslaget er det blitt noe av.

– Dette er tvert imot veldig vanskelig for utsatte og ventelistene til psykologbehandling er veldig lange. Så lenge vi ikke evner å verne mennesker fra å bli utsatt for voldtekt, så får vi i hvert fall ta vare på dem i etterkant, mener Lisa Arntzen hos Dixi.

Men helsehjelpen ved overgrepsmottakene er blitt gratis, som utvalget ønsket.

Det er også laget en nettportal med informasjon om voldtekt, og man har innført obligatorisk opptak av avhør i voldtektssaker.

– Amnesty mener ikke at det ikke skjer noen forbedringer. Men en del viktige tiltak som både Amnesty og FN har etterlyst i mange år blir ikke fulgt opp, påpeker Kaatee.

Utålmodig leder av utvalget

Daværende leder for Voldtektsutvalget, Rita Sletner, er tilfreds med at flere av forslagene er gjennomført. Samtidig er hun utålmodig over de fem punktene som ikke er fullført.

– Vi burde gjort mye mer, men samtidig bør man glede seg over utviklingen. Jeg syns det er bra at folk er utålmodige og presser på. Vi må være utålmodige på det som står igjen, men vi må være fornøyd med at mye også er gjort på bakgrunn av rapporten, sier Sletner.

Kripos-enheten mener hun er en god start.

– Vi mente det optimale var SEPOL. Men hele tiltaket er ikke lagt i skuffen. Jeg velger å se lyst på dette, og si det er en god start. Man har valgt å lage en gruppe i Kripos, og det hadde vi ikke før, sier hun.

Andre tiltak som er gjennomført er et prøveprosjekt hvor offer og gjerningsmann fikk møtes og snakke sammen. Det er også blitt forsket på voldtekt.

– Vi trenger nytt voldtektsutvalg

Da Hege Salomon leverte Voldtektsmeldingen til daværende justisminister Knut Storberget (Ap), hadde hun god tro på at politikerne ville sette i gang de mer omfattende forslagene.

Nå åtte år etter, er Salomon så skuffet at hun ser behovet for en ny gjennomgang.

– Jeg mener vi burde nedsatt et nytt utvalg og sett på dette på nytt. Det er bra at noe er gjort, men det gjenstår også veldig mye, sier Salomon.

Rita Sletner støtter forslaget om et nytt Voldtektsutvalg.

– Vi jobbet med dette i 2006 og 2007, før vi leverte rapporten i 2008. Mye har skjedd siden den gang, og bare omorganiseringen av politidistriktene er en stor forandring siden rapporten kom. Og ikke minst er dagens Norge annerledes enn det var for ti år siden, sier Sletner.

Dette var forslagene og slik har det gått:

1. Etablere en ny sentral, landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold (SEPOL). Ikke gjennomført, men erstattet med voldtektsenheten i Kripos.

2. Utvide Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) til en landsdekkende støttefunksjon for voldtektsofre. Ikke gjennomført, ifølge kontor for voldsoffererstatning.

3. Opprette etterforskningsteam i hvert politidistrikt med minimum én taktisk og én teknisk etterforsker samt en jurist med utdanning og kompetanse innen seksuelle overgrep. Ikke gjennomført.

4. Heve kompetansen i rettsapparatet, på overgrepsmottakene, i lærerutdanning, helse- og sosialutdanning med mer.
Delvis gjennomført ifølge Dixi ressurssenter mot voldtekt. TV 2 har ikke fått endelig svar fra Kunnskapsdepartementet før helgen.

5. Gratis helsehjelp ved overgrepsmottak. Gjennomført.

6. Gratis oppfølging hos psykolog eller psykiater ut over akutthjelp i ett år fra behandlingen starter. Ikke gjennomført.

7. Oversetting av dokumenter, dekket reise og opphold i forbindelse med en eventuell rettssak, når voldtekten skjer i utlandet.
Ikke gjennomført. Men særlige grupper som studenter kan få dette innvilget, ifølge Hege Salomon.

8. Obligatorisk opptak av avhør i voldtektssaker. Gjennomført.

9. Iverksette forskning for å kartlegge omfanget av voldtekt og forske på unge som forgriper seg og på sedelighetsdømte generelt.
Gjennomført, men mer forskning kreves.

10. Nettportal med informasjon om voldtekt og kontakt med politiet og hjelpeapparat. Gjennomført, nemlig dinutvei.no.

11. Prøveprosjekt med tilrettelagt samtale mellom offer og gjerningsmann. Gjennomført.

12. Få temaet seksuelle overgrep systematisk inn i undervisningen i grunn- og videregående skole. Delvis gjennomført, temaet er i lærerplanene, men ifølge Dixi og Amnesty er det svært varierende i hvilken grad dette følges opp.