Hanne (30) ble drept i regjeringskvartalet – familien brukte erstatningen de fikk på å hedre datteren og hjelpe andre

HANNE'S SHELTER: Krisesenteret Hanne's Shelter i provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika stod klart 27. mars i år. FOTO: PRIVAT/ MONTASJE
HANNE'S SHELTER: Krisesenteret Hanne's Shelter i provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika stod klart 27. mars i år. FOTO: PRIVAT/ MONTASJE
Kristi Løvlie er sikker på at datteren ville gitt dem en tommel opp: – Hanne hadde «lika» dette.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Engasjementet startet allerede da Hanne Ekroll Løvlie gikk på skolen hjemme på Tyristrand i Ringerike.

– Når det var innsamlingsaksjoner gikk Hanne og tømte sparegrisen sin, forteller mamma Kirsti (69).

– Hun hadde engasjementet fra barnsben av. Hun bare måtte ha et klistremerke med «Stopp volden!», sier far Olav Løvlie (72).

Senere engasjerte hun seg i Norsk Folkehjelp og jobbet frivillig på asylmottak. Hun var medlem av Fellesrådet for Afrika. Og hvert år i desember var Hanne på plass foran Grand hotell på Karl Johan for å hylle fredsprisvinneren.

– Hun måtte på Karl Johan. Det gikk hun ikke glipp av, sier Olav.

I Hannes ånd

Fem år er lang tid. Fem år er kort tid.

Det er fem år siden Olav og Kirsti Løvlie mistet datteren sin i regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Hun hadde akkurat blitt 30 år. Den unge statsviteren var førstekonsulent i Arbeidsdepartementet og tilfeldigheter gjorde at hun var svært nær da bomben smalt.

Da foreldrene og broren Jørgen fikk vite at de fikk 700.000 kroner i voldsoffererstatning fra staten, bestemte de seg for å bruke pengene i Hannes ånd. I et selskap julen 2012 fikk de høre om organisasjonen Impande som har bygget skoler og barnehager i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Da var de ikke i tvil. Det var dit pengene etter Hanne skulle gå.

FAMILIEROM: På Hanne's Shelter er det flere rom med plass til en mor og hennes barn som trenger et sted å være. FOTO: PRIVAT
FAMILIEROM: På Hanne's Shelter er det flere rom med plass til en mor og hennes barn som trenger et sted å være. FOTO: PRIVAT

Hanne brant for Afrika og elsket Sør-Afrika. I forbindelse med mastergraden sin studerte hun et semester ved universitetet i Durban, den største byen i nettopp KwaZulu-Natal.

Sør-Afrika topper verdensstatistikken for vold mot kvinner.

– Hanne var svært engasjert i kvinnenes situasjon. Hun så at hennes frihet og muligheter var så store sammenlignet med kvinnene der og var takknemlig for det, sier Kirsti.

Stor åpning

I påsken stod Hanne’s Shelter, et krisesenter for kvinner, ferdig i tettstedet Gcilima. To år etter byggestart.

Senteret kan ta imot inntil 25 mishandlede kvinner og barna deres. Der kan kvinnene bo, få helsehjelp og bistand til å kontakte politi og advokat.

– Vi håper at dette senteret kan hjelpe kvinner. Ved å hjelpe kvinnene, hjelper vi også barna. I tillegg gir senteret kvinnearbeidsplasser. Det er viktig. Det er ikke altfor mange arbeidsplasser i det området, sier Kirsti.

Flere har bidratt økonomisk. Venner og familie har donert fødselsdagsgaver, gitt enkeltbeløp eller bidratt som faste givere.

ÅPNET SENTERET: Kirsti taler under åpningen av senteret. Liv Tørres, som har vært en viktig støtte for familien, står til venstre. FOTO: PRIVAT
ÅPNET SENTERET: Kirsti taler under åpningen av senteret. Liv Tørres, som har vært en viktig støtte for familien, står til venstre. FOTO: PRIVAT

Forfatter Åsne Seierstad har gitt 100.000 av inntektene fra boken «En av oss», som handler om angrepet på Norge. 100.000 kroner kom også fra den norske ambassaden i Sør-Afrika. Også Ringerike kommune, Bygdekvinnelaget, Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag har gitt midler.

Palmesøndag kunne Hannes familie og venner feire åpningen av senteret sammen med representanter for norske og sør-afrikanske myndigheter og lokale ildsjeler.

– Åpningen var en stor begivenhet, større enn vi hadde forventet, sier Olav.

Stolte

Foreldrene vil spesielt trekke frem Liv Tørres, leder for Nobels Fredssenter. For fem år siden var hun Hannes kollega i Arbeidsdepartementet og det var henne Hanne ventet på da bomben gikk av. I arbeidet med Hanne’s Shelter har hun vært en god rådgiver og støtte, forteller Olav og Kirsti.

PLAKETT: På veggen henger et bilde av Hanne og bakgrunnen for senteret forklart på norsk og engelsk. FOTO: PRIVAT
PLAKETT: På veggen henger et bilde av Hanne og bakgrunnen for senteret forklart på norsk og engelsk. FOTO: PRIVAT

– Det har vært veldig flott for meg å følge dette, sier Liv Tørres til TV 2. Fra 2011 til 2015 var hun generalsekretær i Norsk Folkehjelp og har selv jobbet i Sør-Afrika. Hun og Hanne delte engasjementet for landet.

– Sør-Afrika ligger på verdenstoppen når det gjelder vold mot kvinner og området senteret er etablert i, er svært utsatt. De hadde ikke slike hjelpesentre tidligere. Hanne var svært opprørt over svarte kvinners situasjon i Sør-Afrika og hun ville vært veldig stolt og glad for dette, sier Tørres.

Nå skal senteret drives lokalt med midler fra sør-afrikanske myndigheter.

– Vi er stolte. Det tror jeg vi har lov til å være, sier Kirsti, som sammen med representanter for lokale myndigheter, klippet snoren til senteret.

– Vi føler at dette er i Hannes ånd. Og det sier vennene hennes også. Jeg er sikker på at Hanne hadde gitt oss en tommel opp. Hun hadde «lika» dette, sier Kirsti og smiler.

Sannsynligvis hadde Hanne også «lika» at Foreningen Hannes Minne snart kan finansisere byggingen av en ny barnehage i Gcilima med gaver som har kommet inn i fra venner og familie i forbindelse med Hannes bursdag i juni.

LY FOR VOLD OG MISHANDLING: Hannes bror Jørgen og hans samboer Line Bratseth Bratli under skiltet på zulu og engelsk. FOTO: PRIVAT
LY FOR VOLD OG MISHANDLING: Hannes bror Jørgen og hans samboer Line Bratseth Bratli under skiltet på zulu og engelsk. FOTO: PRIVAT

Skal ikke glemme

I sorgen har senteret i KwaZulu-Natal vært en måte å løfte blikket for Kirsti og Olav.

– Vi har erkjent at vi har ikke noe annet valg enn å gå videre. Vi har ikke gravd oss ned i sorgen. For oss var prosjektet en veldig hjelp, en fin ting å bry oss om, sier Kirsti.

Men sorgen går ikke over. Ekstra tungt er det om sommeren. 29. juni var Hannes bursdag. I år skulle hun ha feiret sin 35-årsdag. En knapp måned senere markeres årsdagen for angrepet på Norge.

SKAL IKKE GLEMME: Kirsti og Olav Løvlie hjemme på Tyristrand.
SKAL IKKE GLEMME: Kirsti og Olav Løvlie hjemme på Tyristrand.

TV 2 møter Kirsti og Olav hjemme på Tyristrand en uke før 22. juli. Dagen før har 84 mennesker i Nice blitt drept av en mann i en lastebil.

– Slike hendelser gjør at du får en skikkelig trøkk igjen. Jeg registrerer at det har skjedd, men jeg bytter kanal og går ikke inn på nettavisene og ser på bilder eller leser hva de har opplevd. Det er ikke nødvendig akkurat nå. Vi velger det bort. Det er bare en uke igjen, sier Kirsti.

På fredag skal de besøke datterens grav. Deretter skal de ta bussen fra Hønefoss til Oslo for å delta på minnemarkeringen i regjeringskvartalet, akkurat som de har gjort de siste fire årene på denne dagen.

– Det er viktig for oss. Vi treffer de andre pårørende. Og så synes jeg det er viktig med tanke på bekjempelse av djevelskapen. Vi skal ikke glemme det som skjedde. Og vi skal ikke glemme ofrene, sier Olav.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook