– Dette er eneste mulighet for å bli kvitt allergien din

HJEMMEVAKSINE: Statens Legemiddelverk og Norges Astma- og Allergiforbund går god for hjemmevaksinering og håper flere skal benytte seg av dette tilbudet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
HJEMMEVAKSINE: Statens Legemiddelverk og Norges Astma- og Allergiforbund går god for hjemmevaksinering og håper flere skal benytte seg av dette tilbudet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Foto: PHILIPPE HUGUEN
Over en halv million nordmenn sliter med allergi mot gresspollen, men få vet at man kan bli kvitt allergien ved å vaksinere seg hjemme - med medisiner.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Over en halv million nordmenn sliter med allergi mot gresspollen, og forrige fredag ble første spredning av gresspollen varslet her til lands.

Kløe, irritasjon, tett nese og snufsing er - for mange - synonymt med denne tiden av året.

Det ønsker Astma- og Allergiforbundet å gjøre noe med.

– Det trenger ikke være slik. Du kan enkelt vaksinere deg mot gresspollen - hjemme, ved bruk av smeltetabletter, sier kommunikasjonsansvarlig i forbundet, Lene Gunvaldsen, til TV 2.

Få vaksinerer seg
I dag er det kun én prosent av alle gresspollenallergikere - omtrent 5000 personer - som får hjemmevaksine mot gresspollen, og Astma- og Allergiforbundet skulle ønske flere benyttet seg av denne metoden.

– Det er mange flere som kunne hatt nytte av dette. Det vil både redusere plagene til dem enkelte, og det vil redusere samfunnskostnadene betraktelig, sier Gunvaldsen.

Slik fungerer vaksineringen:

– Man tar en smeltetablett daglig i tre til fem år, og det er like lett som å bruke allergimedisiner. Over 90 prosent merker at de blir mye bedre allerede første sesong, og de aller fleste blir kvitt allergien sin helt, sier Gunvaldsen.

«Grazax» er navnet på legemiddelet som gir hjemmevaksine mot gress. Man kvalifiserer seg for hjemmevaksinering ved at man har påvist allergi og at normal medisinering med virkestoffet «Ceterizin» ikke virker optimalt.

Vaksinen mot gress har vært på markedet i flere år, men vaner og lite informerte fastleger får skylden for at medisinen ikke har etablert seg på markedet i det hele tatt, og at mange - som kunne valgt andre alternativer - går til tungvint vaksinering hos fastlegen

«Ceterizin» er virkestoffet som eksempelvis finnes i «Zyrtek», som mange allergikere kjenner godt til.

«Zyrtek» hadde patent på virkestoffet i ti år, men perioden er nå over og det finnes flere fullverdige alternativer på markedet som inneholder nøyaktig det samme.

– Tøft
Selizel Vicente Kolsius (34) er en av mange som sliter med gresspollen.

– Hele sommeren har jeg mest lyst til å ligge inne. Jeg er svimmel, kvalm og det er utmattende, sier Kolsius til TV 2.

Hun reagerer blant annet sterkt på gresstypen «Timmotei», som vokser på de fleste jorder i Norge.

De siste årene har hun gått på et vaksineprogram hos legen.

– Den første perioden var det veldig mange besøk, men de siste tre årene har jeg gått til legen hver 8. uke. Det er ganske slitsomt, sier Kolsius.

Innen to år skal hun forhåpentligvis bli kvitt gresspollen-allergien for godt, men skulle ønske hun tidligere fikk beskjed om at det går an å vaksinere seg hjemmefra.

– Da hadde jeg sluppet å reise så mye, og ta meg fri fra jobb og skole i tide og utider, sier Kolsius.

Støtter initiativet
Man kan få medisiner til hjemmevaksinering på resept. Statens legemiddelverk støtter initiativet om at flere bør ta i bruk denne metoden.

– Jeg mener at for få får dette tilbudet, og for pasienter med mye plager er dette et fullverdig tilbud, sier overlege i Statens Legemiddelverk, Sigurd Hortemo, til TV 2.

Han ønsker å understreke at dette ikke fungerer for absolutt alle, men at for de fleste av oss vil det få en virkning.

– Det er ikke sånn at absolutt alle kan forvente å bli bra, men en god del vil oppleve betydelig bedring og noen blir helt bra, sier Hortemo.

Allergiske sykdommer rammer i dag rundt 40 prosent av befolkningen. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at det kan ramme opp mot 50 prosent av verdens befolkning i 2030.

Livsstil og miljø kan trolig bidra til utvikling av allergiske sykdommer.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook