Har ikke råd til immunterapi:

Tobarnsfaren Per Arne (35) måtte velge mellom ny kreftbehandling eller å beholde huset

Familiefaren vil ikke bruke millioner av familiens penger for å få leve lenger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stadig flere kreftpasienter velger å betale for den nye kreftmedisinen immunterapi.

Behandlingen virker bedre og med langt færre bivirkninger enn cellegift på flere kreftformer, men gis kun til pasienter med føflekkreft på offentlige sykehus.

Men behandlingen er også godkjent for lunge- og nyrekreftpasienter i hele Europa, dermed også i Norge.

På privatsykehus i Oslo kan pasienter med riktig forsikring eller pasienter som betaler selv få immunterapi.

Mange gambler med alle sparepengene sine og selger bil, hytte og hus i håp om at behandlingen fungerer og forlenger livet deres.

Trodde det var en arbeidsskade

Familiefaren Per Arne Himberg (35) har lungekreft med spredning og kunne hatt god effekt av behandlingen, men han har ikke forsikring eller penger til å betale for den svært dyre medisinen.

35-åringen har vært gift med kona Janne i 14 år, og sammen har de to barn. For fem år siden trodde Himberg at han hadde pådratt seg en arbeidsskade i jobben som montør i Norske Stålbygg. På lillejulaften 2011 fikk han testresultatene på det han først trodde var senebetennelse i armen.

– Det ble jo bare verre og verre og verre, og til slutt sto vi igjen med lungekreft med spredning. Det er jo det verste man får, sier Himberg.

Nå har cellegiften sluttet å fungere, og 35-åringens siste håp er immunterapi. Behandlingen har en livsforlengende effekt for mange nyre og lunge-kreftpasienter, men den er ikke tilgjengelig på offentlige sykehus.

– Det er jo ikke jeg som foreslår at jeg skal ha immunterapi. Det er jo lungelegene mine som sier at dette er en medisin som er bra for meg, men jeg får den ikke. Vi har fått avslag og det er trist. Det kunne gitt oss fin og dyrebar tid, sier tobarnsfaren.

Vil ikke sette familien i fare

Han vil ikke bruke familiens penger på en medisin som kanskje ikke fungerer som håpet.

Familien Himberg hadde aldri tenkt på at det var nødvendig med helseforsikring.

– Jeg begynte å jobbe da jeg var 16 år og har hatt faste jobber siden den gang, og når du først trenger velferdsstaten, så er den jo ikke der.

Med kun det offentlige helsevesenet i ryggen har familien måtte ta et nesten umulig valg; å ikke betale for behandlingen.

Aleris-pasientene

I dag er det 55 pasienter som mottar kreftbehandling på Aleris. 43 av disse blir behandlet med immunterapi. Av de 43 pasientene som har fått immunterapi hos Aleris, har 43 prosent (19 pasienter) hatt positiv effekt av behandlingen. 27 prosent (12 pasienter) har ikke hatt effekt, og for 30 prosent (12 pasienter) er det for tidlig å fastslå om immunterapien har virket.

Kilde: Aleris

– Hvis man skal selge huset og ta opp mer lån for å få denne behandlingen, og så vite at kone og barn sitter igjen med minimalt da, det er utrolig tøft, sier han og legger til:

– Jeg er 35 år og har fortsatt masse å bidra med så lenge jeg er i den formen jeg er i nå. Når man lever i et familieliv og har jobb som meg nå, så er det klart at jeg vil jo være her lengst mulig, som alle andre.

Medisinen ble for dyr for det offentlige

I Norge er det Besluningsforum for nye metoder som tar stilling til hvilke nye medisiner som skal godkjennes til bruk på norske sykehus. I januar bestemte de at lungekreftpasienter ikke får den livsforlengende behandlingen. Begrunnelsen er at medisinen er for dyr, og at prislappen ikke kan rettferdiggjøres med effekten.

Siden i fjor høst har myndighetene forhandlet med legemiddelselskapet og om en pris på medisinen for flere kreftformer. Et nytt anbud er ventet å komme i august. I mellomtiden er det kun de som har forsikring eller råd til å betale 40.000 kroner per behandling, som får immunterapi.

– Høies ansvar

Helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, har en rekke ganger uttrykt sin frustrasjon over helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Jeg syntes det er uverdig at legemiddelindustrien og helseministeren ikke tar større ansvar sammen. Fordi nå er det mange pasienter som venter på å få tilgang på en medisin som mange vil ha veldig god nytte av, sier Micaelsen til TV 2.

Høie: – Legemiddelindustrien må ta ansvar

Helseminister Bent Høie er ikke glad for utviklingen. På legenes varsku om et klassedelt helsevesen, der lunge- og nyrekreftpasienter får bedre hjelp i det private enn det offentlige helsevesenet, svarer han dette:

– Det er en situasjon som jeg ikke ønsker at vi skal være i. Vi skal ta dette i bruk så raskt som mulig i den offentlige helsetjenesten, og det har vi et arbeid på gang for. Men da må industrien slutte å ta en umoralsk høy fortjeneste på denne typen legemidler. Dette er legemidler som sannsynligvis i framtiden kommer til å bli brukt på mange millioner kreftpasienter over hele verden, mens industrien krever en fortjeneste her som gjør at dette går utover andre pasienter.

– Men vakuumet som oppstår i mellomtiden er det likevel du som har ansvaret for. Plager det deg?

– Ja, jeg skulle gjerne sett at vi ikke hadde kommet i denne situasjonen, men her har ikke industrien vært villige til å komme oss i møte tilstrekkelig. De krever fortsatt for disse pasientene en umoralsk høy fortjeneste. Vi har tatt dette legemiddelet i bruk for føflekk-kreftpasientene der har vi funnet en løsning sammen med industrien, men det har de ikke vært villige til å gjøre på dette området, sier helseministeren.

Legemiddelindustrien: – Høies ansvar

Legemiddelindustrien mener de har gjort det de kan i denne situasjonen og peker tilbake på Høie som ansvarlig.

– Det er Bent Høie som eier forhandlingssystemet og som styrer hvordan prisen på legemidler blir i Norge, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien.

Les mer om hva Bekkemellem mener om den utfordrende prissituasjonen Norge er i her.