Sylvi  Listhaug legger frem inptegreringsmeldingen i Oslo onsdag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Sylvi Listhaug legger frem inptegreringsmeldingen i Oslo onsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Åserud, Lise

Integreringsmeldingen:

Slik skal Sylvi Listhaug sørge for at flyktningene blir integrert

Onsdag la regjeringen frem integreringsmelding med 69 forslag til hvordan Norge skal lykkes i å få flyktninger og asylsøkere ut i arbeid.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la onsdag frem regjeringens forslag til hvordan flyktninger og asylsøkere skal integreres.

Før jul ble flertallet av partiene på Stortinget enige om et integreringsforlik, og i dag kom regjeringens løsning.

Listhaug var tydelig i budskapet sitt ved fremleggelsen:

«Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere».

For å få til det, må et hardt dugnadsarbeid til, sa Innvandrings- og integreringsministeren.

– I integreringsarbeidet er det ingenting som er viktigere enn norske kommuner. Vi står i en ny situasjon i Nore, for aldri før har vi skulle bosette så mange. Antallet har også en betydning for hvilken innsats som skal legges ned og hvor godt vi skal lykkes, sa statsråden fra talerstolen onsdag.

Listhaug innledet fremleggelsen ved å nevne tre nøkkelpunkt for å lykkes.

– Det er tre ting jeg ser på som spesielt viktig. Først og fremst må vi starte tidligere. De aller fleste får muligheten til å starte et nytt liv ønsker å klare seg selv, og da er det vår oppgave å legge til rette for at de kan bruke resursene sine. Vi skal også stille mer krav. Det handler om å se den verdien som hvert enkelt menneske har, og derfor er det avgjørende at vi ser fremover og hjelper dem til å ta ut det beste i seg selv for å bli en del av et lokalsamfunn i Norge. Belønning er også viktig for de som gjør det som er nødvendig for å integrere seg, sier Listhaug fra talerstolen.

«Gjør din plikt, krev din rett»

Hun legger vekt på at fremtidens generasjoner skal føle seg trygge i velferdsstaten Norge.

– I Norge er det et ordtak som heter «gjør din plikt, krev din rett». Det er det viktig at også de nye som kommer til Norge blir innført i. Vi må også ha en balanse mellom hvor mange som betaler inn og hvor mange som henter ut ordninger på sikt.

Vil utnytte tiden på mottakene

Integreringsministeren er tydelig på at integrering ikke er gjort på én-to-tre.

– Integrering er ingen «quick fix». Det er hardt arbeid. Det er å lære seg et nytt språk og å lære seg et nytt arbeidsmarked. Med denne meldingen gir vi en retning med det arbeidet. Derfor fremmes det 69 forslag i dag, sier Listhaug.

– Mye av integreringsarbeidet kan gjøres på mottaket og den tiden må brukes bedre. Vi må stille større krev til egeninnsats og deltakelse.

Regjeringen forslår gratis kjernetid i barnehagen for to- og treåringen i familier som har fått opphold. Selv om de bor på asylmottaket er det viktig at barna lærer norsk.

Hun ser seg stadig til nabolandet Sverige og nevner dem som et eksempel på hvordan integrering ikke skal gjøres. Hun nevner også voldsepisoder hos nabolandene våre som Norge legger frem forslag for å unngå.

– Det er ikke sånn at mennesker som kommer hit fra andre kulturer hvor kvinner ikke er likestilte, legger fra seg de holdningene på grensen. Derfor er det viktig at vi tar dette på alvor og gjør det vi kan for å forebygge vold og overgrep, sier hun.

Fokus på belønning og sanksjoner

Regjeringen ønsker å opprette 4-5 spesialmottak med 500 plasser.

– Jeg har veldig tro på dette med belønning og krav. På disse mottakene må beboerne underskrive en kontrakt der det blir stilt tydelige krav til hva som forventes av den enkelte. De kravene skal tas utgangspunkt i hva slags muligheter den enkelte har. Hvis man ikke leverer på det det blir satt krav om, så må man gi fra seg plassen til noen andre. Da må man flytte til et ordinært mottak, så får andre som er motivert få komme inn.

Vil sende alle på kurs i folkeskikk

Listhaug legger også stor fokus på norsk skikk og bruk og ønsker å gi alle et kurs i folkeskikk.

– Jeg skjønner at det kan være vanskelig å komme hit med en annen kultur. Vi har et ansvar for å formidle hvordan ting fungerer i Norge. Derfor skal det fra dag én sette i gang med kultur- og samfunnskunnskap, og det er uavhengig om du får bli eller ikke. Barneoppdragelse er et godt eksempel. I mange kulturer gjør man det, men her er det ulovlig, så da må vi lære dem det.

Enslige mindreårige

Kommunene er opptatt av finansieringsordninger for enslige mindreårige. Derfor vil regjeringen komme tilbake til dette i budsjettene, slik at kommunene skal føle at det er lukrativt å ta imot enslige mindreårige. Foreløpig viderefører regjeringen de ordningene som allerede ligger til grunn. Blant annet at kommunene får 100.000 kroner for hver enslige mindreårige asylsøker de mottar.

Spesialtilpasset

Arbeidsledigheten øker og kravet om utdannelse er stor for å lykkes i arbeidsmarkedet i Norge.

– Vi kommer til å fremme forslag om å endre loven slik at i alle tilfeller skal vi vurdere arbeidspraksis for hver enkelt som kommer. Vi skal kartlegge utdanning og arbeidserfaring og ta utgangspunkt i det for hver enkelt.

Dermed skal integreringen spesialtilpasses.

Det legges også til rette for at det toårige integreringsprogrammet kan utvides for enkelte som trenger mer tid.

Lekkasjer

Den siste tiden har deler av innholdet i registreringsmeldingen lekket ut. Noen punkter har blitt applaudert, mens andre har vakt provokasjon. Fokuset i integreringsmeldingen er å gjøre flest mulig av de nyankomne attraktive på arbeidsmarkedet.

Blant punktene er:

  • Forslag om å la asylsøkere få lov til å jobbe mens de mens de venter på oppholdstillatelse.
  • Forslag om at flyktninger og asylsøkere skal lage skolelunsj i arbeidspraksis på skolekantiner.
  • Forslag om at flyktninger i mammaperm skal bli pålagt å ta utdanning mens de er i permisjon for å få kvinner raskere integrert.
  • Forslag om at flyktninger og asylsøkere ikke mottar kontantstøtte før de har bodd i Norge i fem år.
  • Flyktninger og asylsøkere som har utdannelse eller arbeidserfaring som lærer eller sykepleier i hjemlandet skal få jobbe med yrket sitt i Norge med tilleggsutdanning.
  • Forslag om å bevilge 12 millioner kroner til et anti-vold-prosjekt hvor nyankomne lærer norske verdier og holdninger spesielt rettet mot vold.
  • Forslag om et 50-timers kurs med påfølgende test av høflighet og folkeskikk. Dette må bestås før de får språkopplæring.
  • Forslag om at kommunene skal få 100.000 kroner for hver enslige mindreårige asylsøker de mottar i 2017.
  • Forslag om at kommuner som tar imot et høyere antall flyktninger enn avtalt, skal premieres med 50.000 kroner.
  • Forslag om å bevilge 97 millioner kroner til kommunene for å få kvinner og ungdom i arbeid.
  • Forslag om å utvide jobbsjanse-programmet som skal gi innvandrerungdom ett ekstra skoleår.
  • Regjeringen ønsker ifølge Aftenposten også å opprette fire til fem egne integreringsmottak hvor det settes krav til motivasjon og egeninnsats. Det vil også bli forsøkt med bonusordninger for hvert mål asylsøkerne når i disse mottakene, ifølge avisen.