Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg ble først oppringt på en vakttelefon av en kollega som opplyste om veldig mye røyk i området Turøy, og han antok at det var en gress- og lyngbrann. Det er veldig vanlig på våre trakter på denne tiden av året, sier Jarl Hestad i Øygarden brannvesen til TV 2.

Han var en av de første fra nødetatene som kom til ulykkesstedet på Turøy fredag ettermiddag. På vei mot Turøy fikk de beskjed om at det var en helt annen brannårsak. Et helikopter med hadde styrtet.

– Vi visste ikke hvor stort helikopteret var, eller hvor mange passasjerer det var.

– Vi var heldige hvis vi fant noen i live

Brannmannskapene er trent til å få oversikt tidlig og tenke på livreddende arbeid når de kommer til slike ulykker. Derfor nektet de å gi opp håpet om å finne noen i live.

– Vi jobber alltid med den forutsetningen at vi skal redde noen, så vi tenker ikke at «kanskje skal vi redde noen», vi skal redde, inntil det motsatte er bevist.

Likevel gikk omfanget av katastrofen tidlig opp for dem.

– Ulykkens art ga oss ganske kort tid til å avgjøre at vi var heldige hvis vi fant noen i live.

Med passasjerer fra helikopteret både på land og i vannet, så måtte brannmannskapene også vurdere hvor det likevel kunne finnes overlevende.

– Tanken vår var at hvis noen hadde havnet i sjøen, så var sjansen større for å redde dem, enn de som var på krasjstedet på land.

– Setter terskelen for hva som er katastrofe

Etter hvert fikk Hestad og kollegene beskjed om hvor mange personer som skulle landet på Flesland få minutter senere, hvis helikopteret ikke hadde styrtet. Da gikk omfanget av ulykken opp for ham.

– Jeg tenkte ikke katastrofe før vi fikk tallet på passasjerer i helikopteret.

– Synsinntrykket og omfanget av ulykken er ikke noe jeg har vært borti før. For meg vil det bli en sånn milepæl, redningsfaglig, og sikkert i hodet mitt sette terskelen for hva som er en katastrofe, sier Hestad.

Kollega Eirik Torsvik Monssen forteller at det lå deler fra helikopteret rundt om på det store skadestedet.

– Det var en tung innsats på fredag, og lørdagen var til dels sånn at vi driver og tenker oss litt om hva vi gjorde, men kanskje spesielt på de som er igjen. De pårørende til de som er forulykket, sier Monssen.