Kan det erstatte oljen? Vil gjøre dette til milliardindustri i Norge

Innen 2050 kan Norge produsere 20 millioner tonn tang og tare til en årlig verdi av 40 milliarder kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

SINTEF er i gang med et forskningsprosjekt som kan få dette til å bli et nytt industrieventyr. Tang og tare kan bli brukt som mat, laksefor, økologisk og nedbrytbar plastikk, bioenergi, farmasi og til og med i medisin.

– Her er det et bredt produktspekter, sier forskningsleder ved SINTEF, Aleksander Handå, til TV 2 Nyhetene.

Etterspurt av kokker

Utenfor Frøya i Trøndelag ligger et av Europas største anlegg for dyrking og oppdrett av tang og tare.

Her er man godt i gang med både forskning og produksjon. En aktør som lenge har drevet på med høsting av tang og tare både i Trondheim og Frøya, er firmaet Seaweed Energy Solutions (SES).

– Tang og tare er blitt et veldig populært produkt hos kokker og restauranter. Vi får ukentlig forespørsler fra folk om å få kjøpt biomassen når den er høsteklar, forteller Kaia Kjølbo Rød, marinbiologi hos Seaweed Energy Solutions.

– Det har vært en stort marked for dette i Østen lenge, og nå kommer Norge etter. Vi tror at det er et stort marked i hele Europa og at dette kan bli en ny stor industri, sier Kjølbo Rød.

MILJØVENNLIG: Dyrking av tang kan resirkulere avfall fra oppdrettsnæringen og gir fem ganger så mye tørrstoff per arealenhet som korn. Foto: Seaweed Energy Solutions
MILJØVENNLIG: Dyrking av tang kan resirkulere avfall fra oppdrettsnæringen og gir fem ganger så mye tørrstoff per arealenhet som korn. Foto: Seaweed Energy Solutions

Ny milliardindustri

Potensialet er enormt, for tare vokser fra noen få millimeter til over to meter bare på noen få måneder.

– Vi tror vi kan dyrke store mengder langs kysten vår, og tang og tare kan være med på å bidra til en verdiskapning på 40 til 50 milliarder i løpet av noen ti-år, forteller Sintef-forsker Aleksander Handå.

– På et areal tilsvarende en fotballbane kan vi dyrke tare som gir 25 tonn tørrstoff. Til sammenligning får vi 4-5 tonn korn fra samme areal, forteller Handå.

Flere store lakseprodusenter prøver også ut en samproduksjon av alger og laks. Halvparten, rundt 10.000 tonn, kan produseres i oppdrettsintensive områder.

– Der du har mye fiskeoppdrett, har du mye gjødsling av havet. Denne ressursen kan vi ta i opp gjennom dyrking av tang og tare og føre tilbake til en industriell produksjon på land og dermed reduse klima- og miljøavtrykket, forteller Handå.

Miljøvennlig produksjon

– Tare fanger CO2 og kan binde store mengder nitrogen og fosfor. Opptak av næringssalter er naturlig nok størst nær oppdrettsanlegg, sier Aleksander Handå.

For å gjøre produksjonen industrielt interessant, trengs det teknologiske løsninger og metoder. SINTEF forsker nå på ulike måter på få tang og tare til å bli kommersiell storproduksjon i fremtiden. Forskningsrådet har bevilget 24 millioner kroner til et nystartet og tverrfaglig prosjekt.

– Tang og tare er en fantastisk ressurs som vi skal produsere i store mengder, at det er et nytt industrieventyr er vi helt sikre på, sier Aleksander Handå, forskningsleder ved Sintef.