Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

SINTEF er i gang med et forskningsprosjekt som kan få dette til å bli et nytt industrieventyr. Tang og tare kan bli brukt som mat, laksefor, økologisk og nedbrytbar plastikk, bioenergi, farmasi og til og med i medisin.

– Her er det et bredt produktspekter, sier forskningsleder ved SINTEF, Aleksander Handå, til TV 2 Nyhetene.

Etterspurt av kokker

Utenfor Frøya i Trøndelag ligger et av Europas største anlegg for dyrking og oppdrett av tang og tare.

Her er man godt i gang med både forskning og produksjon. En aktør som lenge har drevet på med høsting av tang og tare både i Trondheim og Frøya, er firmaet Seaweed Energy Solutions (SES).

– Tang og tare er blitt et veldig populært produkt hos kokker og restauranter. Vi får ukentlig forespørsler fra folk om å få kjøpt biomassen når den er høsteklar, forteller Kaia Kjølbo Rød, marinbiologi hos Seaweed Energy Solutions.

– Det har vært en stort marked for dette i Østen lenge, og nå kommer Norge etter. Vi tror at det er et stort marked i hele Europa og at dette kan bli en ny stor industri, sier Kjølbo Rød.

MILJØVENNLIG: Dyrking av tang kan resirkulere avfall fra oppdrettsnæringen og gir fem ganger så mye tørrstoff per arealenhet som korn. Foto: Seaweed Energy Solutions
MILJØVENNLIG: Dyrking av tang kan resirkulere avfall fra oppdrettsnæringen og gir fem ganger så mye tørrstoff per arealenhet som korn. Foto: Seaweed Energy Solutions

Ny milliardindustri

Potensialet er enormt, for tare vokser fra noen få millimeter til over to meter bare på noen få måneder.

– Vi tror vi kan dyrke store mengder langs kysten vår, og tang og tare kan være med på å bidra til en verdiskapning på 40 til 50 milliarder i løpet av noen ti-år, forteller Sintef-forsker Aleksander Handå.

– På et areal tilsvarende en fotballbane kan vi dyrke tare som gir 25 tonn tørrstoff. Til sammenligning får vi 4-5 tonn korn fra samme areal, forteller Handå.

Flere store lakseprodusenter prøver også ut en samproduksjon av alger og laks. Halvparten, rundt 10.000 tonn, kan produseres i oppdrettsintensive områder.

– Der du har mye fiskeoppdrett, har du mye gjødsling av havet. Denne ressursen kan vi ta i opp gjennom dyrking av tang og tare og føre tilbake til en industriell produksjon på land og dermed reduse klima- og miljøavtrykket, forteller Handå.

Miljøvennlig produksjon

– Tare fanger CO2 og kan binde store mengder nitrogen og fosfor. Opptak av næringssalter er naturlig nok størst nær oppdrettsanlegg, sier Aleksander Handå.

For å gjøre produksjonen industrielt interessant, trengs det teknologiske løsninger og metoder. SINTEF forsker nå på ulike måter på få tang og tare til å bli kommersiell storproduksjon i fremtiden. Forskningsrådet har bevilget 24 millioner kroner til et nystartet og tverrfaglig prosjekt.

– Tang og tare er en fantastisk ressurs som vi skal produsere i store mengder, at det er et nytt industrieventyr er vi helt sikre på, sier Aleksander Handå, forskningsleder ved Sintef.