Slår alarm: – Misbrukte barn blir ikke trodd

Et lite barn fortalte om farens overgrep, men ble ikke trodd av retten og måtte bo videre hos faren.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I fjor satt 4650 norske barn i avhørsrom og fortalte om vold og overgrep. Utfordringen for domstolen er å finne ut om barna snakker sant.

Et opptak viser hva et ni år gammelt barn har fortalt om pappaen sin:

– Så sparker han meg og dytter meg og tar tissen min i rompa, og så må jeg ta på hans tiss og så tar han på min.

Noen år tidligere hadde barnet fortalt den samme historien, men ble ikke trodd av domstolen. Retten bestemte at gutten skulle fortsette å bo hos faren.

– Da var det to som ikke hørte på meg når jeg sa det som var vondt. De hørte ikke på hva jeg sa, viser lydbåndopptaket.

Barnet ble trodd til slutt – i en annen domstol og med en annen sakkyndig. Men da hadde barnet bodd hos pappaen sin i flere år.

– Pappa gjør ikke noen snille ting når han gjør det. Jeg er kjemperedd for pappa, fortalte barnet i avhør.

– For lite kompetanse

Flere av Norges fremste eksperter på barnerett mener domstolene har for lite kompetanse i saker som handler om vold og overgrep mot barn.

De mener manglende kompetanse fører til at barn ikke blir trodd i retten, og at de dermed ender opp med å måtte bo hos foreldre som misbruker dem.

– Overgrep med rettens tillatelse

Advokat Thea Totland er spesialist på barns rettigheter og arbeider kun med saker som handler om barn.

Hun sier hun kjenner til saker der domstolen har bestemt at barn skal bo hos en forelder som misbruker dem seksuelt, eller utøver vold.

– Jeg kjenner mange sånne saker. Det er for vanlig etter mitt syn, sier hun.

Totland mener dette betyr at overgrepene fortsetter med rettens tillatelse, noe som oppleves som svært traumatisk for disse barna. Hun mener barnet sitter med vissheten om at noen andre har bestemt at overgrepen skal fortsette.

– Går ut over barna

Cecilia Dinardi er advokat hos advokatfirmaet Elden. Hun mener domstolene har altfor lite kompetanse om vold og overgrep, og at det fører til at retten kan ta gale beslutninger.

– Det kan ofte være på grensen til uforsvarlig at man ikke har noen med den nødvendige fagkompetansen i dommerpanelet for behandlingen av denne type saker. Det går jo på rettssikkerheten løs, og ikke minst går det ut over de barna dette handler om, sier hun.

De får støtte av advokatkollega Hege Salomon:

– Konsekvensen kan jo være at et barn blir tvunget til å ha samvær, eller bo hos den av foreldrene som har begått overgrep eller vold mot barnet, sier hun.

Vanskelige saker

I 2015 ble 4650 tusen norske barn avhørt på Barnehusene i Norge. På Barnehusene gjennomføres tilrettelagte avhør av barn man mistenker er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Lederen i dommerforeningen, Ingjerd Thune, erkjenner at dette er vanskelige saker.

– Ofte er det slik at den ene parten har mistanke om at det foregår vold eller overgrep, og den andre parten benekter det. Det betyr at det er vanskelige saker å behandle, sier hun.

Hun mener likevel at domstolene kommer frem til riktige beslutninger, blant annet fordi retten har sakkyndige til å hjelpe seg:

– Dommerne er jo jurister og har juridisk kompetanse, men vi innhenter sakkyndige vurderinger hvis det er snakk om rus, vold eller overgrep. Det er ikke slik at dommerne selv nødvendigvis må ha psykologfaglig kompetanse for å avgjøre dette. Det er de sakkyndige som skal opplyse saken for oss på disse områdene, sier hun.

– Hvor viktig er rapporten fra den sakkyndige i disse sakene?

– Det kommer an på de andre bevisene i saken, men er det en grundig og god sakkyndig uttalelse, så er det klart at den får stor betydning, sier Thune.

Mener sakkyndige avgjør

Advokatene mener problemet er at domstolene lener seg for mye på de sakkyndige:

– Fordi mange dommere mangler innsikt, så tror jeg de blir litt redde for å ta en avgjørelse i disse vanskelige barnesakene. Derfor lener de seg mye til sakkyndige, sier Thea Totland.

– Den sakkyndige rapporten skal være et bevis, på lik linje med andre bevis i saken. Men når jeg får rapporten fra den sakkyndige en uke eller to før rettssaken, så vet jeg omtrent hvordan det kommer til å gå, selv om vi ikke har hørt noen vitner ennå, sier hun.

I 22. juli-saken kom to sakkyndig-par frem til to helt ulike konklusjoner. Advokatene mener de skjønner hvordan saken vil ende når de ser hvem som blir oppnevnt som sakkyndig.

– Noen sakkyndige har en tendens til å si at for eksempel far skal ha omsorgen, og overser fullstendig påstander om vold og overgrep. Det er ganske systematisk hos enkelte sakkyndige, sier Hege Salomon.

Betyr det at du kan se utfra hvem som er sakkyndig hvordan saken vil ende?

– Man har en helt klar oppfatning av hvem man ønsker som sakkyndig og hvem man ikke ønsker som sakkyndig i en sånn sak, sier hun.

I tillegg kan private parter be om å få oppnevnt egne sakkyndige. Til disse sakkyndige stilles det ikke krav om klinisk erfaring i arbeid med barn, som det ellers forventes at sakkyndige skal ha. Det er svært bekymringsverdig, mener Cecilia Dinardi.

– Det resulterer i at vi faktisk har mange foreldretvistsaker i landet hvor det har vært sakkyndige i saken, og utredet foreldre og barn, uten å ha klinisk erfaring. Det er ikke riktig at vi skal tillate det. Det burde snart begynne å blinke en varsellampe for dem som har ansvar for dette, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook