BRUDD: Riksmekler Nils Dalseide intervjues av TV2-reporter Stål Talsnes om bruddet i meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for frontfaget.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
BRUDD: Riksmekler Nils Dalseide intervjues av TV2-reporter Stål Talsnes om bruddet i meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for frontfaget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Syv grunner til at det ikke blir streik i helgen

Imagekrise, prestisje og lite penger i potten er noen av årsakene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På Thon Hotell Opera sitter Fellesforbundet og Norsk industri nå i innspurten av tvungen mekling som første par ut i årets hovedtariffoppgjør. Dersom de ikke blir enige, kastes Norge ut i en storstreik blant 26 000 industriarbeidere fra søndag. Det kommer ikke til å skje.

Omstendighetene rundt oppgjøret, stridstemaene og situasjonen i norsk og internasjonal økonomi tilsier at partene kommer til å bli enige på overtid, rundt kirketid på søndag:

1. Industriarbeidere streiker ikke

Forrige gang det var streik i forbindelse med frontfag-oppgjøret var i 1996. For 20 år siden!

Fellesforbundet har vært i streik flere ganger i mellomtiden, men det har dreid seg om politiske streiker eller at forbundets medlemmer på andre områder enn industrien har gått ut, eller blitt tatt ut, i konflikt. Når norske industriarbeidere selv får bestemme, streiker de nesten aldri.

Det er riktignok alltid høy temperatur i forbindelse med slike oppgjør, men det er en del av spillet.

2. Lite penger

LO-leder Gerd Kristiansen kunngjorde allerede for flere måneder siden at det ikke var aktuelt å kreve høye lønnstillegg i år. Det samme har Fellesforbundets leder Jørn Eggum og flere andre forbundsledere sagt. Med lite penger i potten synker faren for konflikt.

3. Feil tid og sted

Fellesforbundet organiserer svært mange på Sør-Vestlandet, i store viktige bedrifter med tilknytning til oljebransjen. Nettopp der har ikke arbeidsledigheten begynt å bite seg fast. Å sende de som er så heldige å fremdeles ha en jobb, ut i en streik nå vil være ekstremt lite populært, også i egne rekker. Og at LO, som har kritisert regjeringen for å gjøre for lite mot ledigheten, nå skulle holde sine egne medlemmer vekk fra arbeidet ... Glem det.

4. Imagekrise

Arbeidsgiverne i norsk konkurranseutsatt industri har brukt mange år på å opparbeide et rykte som en pålitelig leverandør av varer med høy kvalitet. Riktignok til ganske stive priser, men likevel. Men de siste par årene har kostnadene i industrien nærmet seg konkurrentene, ikke minst takket være moderate lønnsoppgjør og svakere krone. Nå er tiden inne for å prøve å ta markedsandeler, ikke søle bort industriens rykte som en pålitelig leverandør til verdens fremste bil- og flyprodusenter.

5. Bjellesau

Både arbeidsgivere og arbeidstakere i privat sektor er opptatt av at lønnsutviklingen i offentlig sektor holdes under kontroll. Disse skal forhandle etterpå. Bråk og konflikt frontfag-oppgjøret kan fort spre seg til de som kommer senere.

6. Pensjon er vanskelig

Partene er dundrende uenige om tariffesting av tjenestepensjon. Dette er like viktig og vanskelig for begge parter. Sist løste det seg ved at riksmekleren anbefalte partene å utsette og utrede spørsmålet. Det gjorde de, og de ble også enige om mulige fremtidige modeller for tjenestepensjonsordningen i industrien. Det virket. Hvorfor ikke prøve det samme denne gangen også. Pensjon er fryktelig komplisert, men man har ikke prekært dårlig tid.

Dessuten er LO-familien internt uenige om viktige hovedprinsipper. Da er det ikke gøy å streike.

7. Prestisje

Det er tre ting som kan utløse en tariffkonflikt: Penger, prinsipper og prestisje.

I år er det lite penger å hente. Prinsippene kan utsettes, og prestisje?

Dette er Jørn Eggums første hovedoppgjør som leder av Fellesforbundet. Han har nok både ambisjoner og prestisje på egne og forbundets vegne. Men gullsmeden fra Bergen virker som en type som først og fremst er opptatt av resultater. Resultater på lang sikt. Trolig tenker han at å gjennomføre det første oppgjøret på en ryddig måte, og gjerne med et par små seire, gir mest anerkjennelse i resten av LO.

At andre spørsmål, som kamp mot sosial dumping, arbeidstid eller betaling for arbeidsreiser skulle få industriarbeiderne ut på gater og torg i gule markeringsvester denne våren, virker rett og slett lite sannsynlig.

Så det blir nok ikke streik i helgen.

Da er det litt mer usikkert i Handel og Kontor og el-kjeden Expert ...