NY NORSK FORSKNING:

Etter bare én natt uten søvn endrer noe seg i hjernen din

SOV GODT: Hvis du er våken en hel natt, tyder forskning på at selve strukturen i hjernen endrer seg. Det viser nye norske studier. Foto: Berit Roald / NTB scanpix 
SOV GODT: Hvis du er våken en hel natt, tyder forskning på at selve strukturen i hjernen endrer seg. Det viser nye norske studier. Foto: Berit Roald / NTB scanpix  Foto: Roald, Berit
Ny forskning tyder på at søvnmangel kan endre hjernens struktur og funksjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken presenterte postdoktor og lege Torbjørn Elvsåshagen de nye resultatene på Nevrodagene i Oslo, som er Norsk nevrologisk forenings årlige fagdager.

Studien ble gjennomført ved at 61 friske menn ble undersøkt med ulike MR-teknikker på Oslo universitetssykehus. Deltakerne ble undersøkt om morgenen etter normal søvn, samme kveld og så neste morgen, enten etter en natts søvn eller etter en våkenatt.

Så endringer i hjernens funksjon og struktur

Forskerne fant at hjernens funksjon og struktur endret seg litt fra morgen til kveld. Disse forandringene gikk tilbake etter søvn.

SØVNSTUDIE: Postdoktor og lege Torbjørn Elvsåshagen. Foto: Anja Lohne Holm
SØVNSTUDIE: Postdoktor og lege Torbjørn Elvsåshagen. Foto: Anja Lohne Holm

– 41 av deltakerne ble værende på sykehuset og var våkne gjennom hele natten, sier Elvsåshagen til TV 2.

Hos dem som ble undersøkt etter en våkenatt var det endringer i hjernens koblingsmønstre og i den hvite substansen i hjernen.

– Vi vet fra før at søvnmangel svekker hjernens funksjoner, men våre og andre forskeres resultater tyder på at også hjernens struktur kan endre seg, sier Elvsåshagen.

– Hva slags forandringer fant dere?

– Vi fant tegn til forandringer i hjernens hvite substans. Den inneholder blant annet nervecellenes utløpere, som overfører signaler fra et hjerneområde til et annet. Jo større forandringene i den hvite substansen var, desto søvnigere følte deltakerne seg.

SER ENDRINGENE: Figurene viser horisontale snitt gjennom hjernen. Figuren til venstre viser områder i hjernens hvite substans hvor det var endringer fra morgen til kveld (rød farge). Figuren til høyre viser områder i hjernens hvite substans hvor det var endringer fra kveld til neste morgen etter en våkenatt (blå farge). KILDE:Omarbeidet figur fra artikkel publisert i PLos One i 2015.       
SER ENDRINGENE: Figurene viser horisontale snitt gjennom hjernen. Figuren til venstre viser områder i hjernens hvite substans hvor det var endringer fra morgen til kveld (rød farge). Figuren til høyre viser områder i hjernens hvite substans hvor det var endringer fra kveld til neste morgen etter en våkenatt (blå farge). KILDE:Omarbeidet figur fra artikkel publisert i PLos One i 2015.       

Dette kan indikere en sammenheng mellom søvnighet og forandringene i hvit substans, men mer forskning er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte dette, forklarer han.

– Andre forskergrupper har også funnet tegn til endringer i hjernebarken etter timers våkenhet og søvn, og foreløpige resultater fra vår forskning tyder også på slike forandringer, sier han til TV 2.

Elvsåshagen understreker at dette er helt ny forskning, og flere studier er nødvendige for å bekrefte eller avkrefte resultatene fra studiene.

Hjernen påvirkes av hva vi gjør

Bakgrunnen for forskningen er stadig mer kunnskap om at hjernen kan forandre seg mer i voksen alder enn man trodde før.

– Vi antok tidligere at hjernen var en stabil struktur i voksen alder, uten særlig endringsevne. Men forskning de siste årene har vist at hjernen hos voksne kan forandre seg mer enn hva vi tidligere trodde var mulig. Det er grunn til å tro at hjernens funksjon og struktur påvirkes av vår livsstil og våre handlinger i større grad enn tidligere antatt.

– Hvilken betydning har disse funnene?

– Etter min mening bør vi ha et mer bevisst forhold til hjernehelse og til faktorer som fremmer hjernens funksjon. Dette vil kunne bedre vår hjernes fungering i det daglige og på lang sikt kanskje kunne forebygge aldersrelatert svekkelse av hjernen.

Det er for eksempel holdepunkter for at fysisk aktivitet, læring gjennom hele livet, slik som av et nytt språk, sosial omgang og regelmessig døgnrytme er bra for hjernen. Resultatene fra vår og andres forskning vil kanskje også kunne øke kunnskapen om søvnens mysterier, sier han.

Forskerne bak studien håper også at økt kunnskap om søvn kan gi bedret behandling av søvnsykdommer og andre søvnforstyrrelser i fremtiden.

Interessante funn

De ferske funnene vekker oppsikt i det norske forskningsmiljøet.

– Dette er nye og spennende resultater. Vi vet at søvnmangel er usunt, men at det kan gi slike effekter på hjernens funksjon og struktur er helt nytt, sier Anne Hege Aamodt, leder i Norsk nevrologisk forening til TV 2.

Slike endringer er tidligere studert hos dyr, men først nå er dette blitt grundig undersøkt blant mennesker.

Også søvnekspert og overlege ved Oslo universitetssykehus Stine Knudsen synes studien er interessant.

– De fleste voksne trenger minimum åtte timers søvn per natt. Det jeg synes er bekymringsfullt er at vi sover stadig mindre. Blant annet sover barn og unge ca en time mindre hver natt enn hva de gjorde på 70- og 80-tallet, sier Hagen.

Søvnmangel er blitt en folkesykdom

I sitt arbeid som overlege ved nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo universitetssykehus møter Knudsen daglig pasienter som har store problemer med søvnen. Hun mener vi som befolkning nærmest driver et eksperiment, ved at stadig flere av oss får for lite søvn og forstyrret søvn på grunn av blant annet bruk av mobiltelefoner, TV og datamaskiner om kvelden og natten.

SØVNEKSPERT: Stine Knudsen er overlege ved nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo universitetssykehus. Foto: Anja Lohne Holm
SØVNEKSPERT: Stine Knudsen er overlege ved nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo universitetssykehus. Foto: Anja Lohne Holm

– Man har visst lenge at mennesker som sover for lite har økt risiko for fedme, depresjon, diabetes, trafikkulykker og har dårligere innlæring. I tidligere tider, før elektrisiteten, hadde mennesket ikke noe annet valg enn å sove fordi det var mørkt.

Tidligere var det å sove for lite tegn på at noe var galt, eller at du var i fare. Man regner med at evolusjonsmessig er det å ikke sove noe tilsvarer at kroppen settes i alarmberedskap.

– Og nå gjør vi det med vilje! Kroppen oppfatter likevel at noe er galt, og hjernen opplever søvnmangel som at man er i alarmberedskap. Det setter i gang stressresponser, noe som igjen kan føre til dårligere søvn, forklarer hun.

Knudsen ser nå med forventning på nye søvnstudier fra det norske forskningsteamet.

– Vi vet ikke hva søvnmangel kan gjøre med hjernen vår på lengre sikt, om søvnmangelen kan gi permanente forandringer i hjernen vår. Det spørs hvor lurt det er over tid at en hel befolkning lider av søvnmangel, sier hun til TV 2.


Lik TV 2 Nyhetene på Facebook