Selvmord tar flere unge liv enn trafikkulykker:

Adrian (28) prøvde å ta sitt eget liv to ganger – så kom endelig redningen

KLARTE SEG: I dag vier Adrian Lorentsson livet sitt til å redde andres. (Foto: Privat) 
KLARTE SEG: I dag vier Adrian Lorentsson livet sitt til å redde andres. (Foto: Privat) 
Antallet selvmord i Norge har vært stabilt de siste 20 årene. Fem timer hos en psykolog reddet livet til Adrian Lorentsson (28).
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Verken kreft, trafikkulykker eller overdoser forårsaker flere dødsfall blant personer i alderen 15-49 år: Selvmord tar flest unge liv i Norden.

Det viser nye studier fra University of Washington i Seattle, som Folkehelseinstituttet samarbeidet tett med.

Antall selvmord pr. 100.000 personer er 20,2 for menn og 6,9 for kvinner. Tallet har vært stabilt i over 20 år.

Startet med mobbing

28 år gamle Adrian Lorentsson fra Oslo kunne blitt en del av den dystre statistikken. Som barn ble han mobbet på skolen.

– Det pågikk over flere år. Mobbingen var ikke så alvorlig, men de små stikkene gjorde at jeg etter hvert mistet mitt eget selvbilde, forteller han til TV 2.

Lorentsson opplevde depresjoner og fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Men det ble bedre – trodde han.

Fremsto som vellykket

Han sto frem i mediene og snakket om den vanskelige tiden. Lorentsson ble nestleder i Mental Helse Ungdom og livet virket å gå på skinner.

Men i 2009 ble lillebroren hans drept i en trafikkulykke.

– Det snudde min verden på hodet. Jeg snakket ikke med noen om hvordan jeg hadde det, og det føltes som om jeg var en belastning for alle rundt meg. Samtidig kjente jeg på verdiløsheten fra barneårene, forteller Lorentsson.

Løsningen ble å jobbe så mye som mulig. Når han var alene, ble angsten dempet med alkohol.

Prøvde å begå selvmord

I 2012 gikk det ikke lenger. I løpet av få dager prøvde 28-åringen å ta sitt eget liv to ganger. Heldigvis mislyktes han.

– Etter selvmordsforsøkene ringte en kompis til arbeidsgiveren min og sa at jeg hadde problemer. Der og da ble jeg forbannet på han, men i dag er jeg utrolig glad for at jobben ble involvert, forteller Lorentsson.

Han ble innlagt på psykiatrisk sykehus og kom i kontakt med en dyktig psykolog som bestemte seg for å komme til bunns i den unge mannens følelser.

– I løpet av fem timer hos psykologen, knakk jeg fullstendig sammen. Jeg hulket og gråt. Det ble løsningen for meg, for det var første gang jeg virkelig kom i kontakt med følelsene mine uten å være redd for dem, forteller Lorentsson.

Ingen verktøy

I dag går det mye bedre. Han jobber som politisk rådgiver i Mental Helse Ungdom. 28-åringen vier livet sitt til å redde andres.

Lorentsson er ikke overrasket over at selvmordstallene i Norge og Norden er høye og stabile. Han mener politikerne må ta sin del av skylden.

– Jeg hadde ingen verktøy for å vite hvordan jeg skulle takle problemene mine. Derfor er vi forkjempere for å få psykisk helse som et fag i skolen. Det er helt absurd at vi lærer hvor mange ribbein og tenner vi har, men vi aner ingenting om hvor mange følelser vi har og hvordan vi skal håndtere dem når det blir vanskelig, sier han.

En lang vei å gå

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) sier at de ikke er overrasket over de stabile selvmordstallene.

– Tallene har stått stille i 20 år. Det forteller meg at Norge har en lang vei å gå når det gjelder forebyggende arbeid, sier Christoffer Vestli, leder i LEVE Ung.

Både Vestli og Lorentsson er enige om at det må brukes mer penger på å forebygge selvmord.

– Det er frustrerende at det gjøres så lite. Om vi hadde brukt like mye penger på å forebygge selvmord som på å forebygge trafikkulykker, så kunne man oppnådd reelle resultater, sier Lorentsson.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook