IMMUNTERAPI: Forskere har funne ut hvordan de kan utvikle individuell kreftbehandling, direkte i kreftsvulsten. FOTO: Cancer Research UK
IMMUNTERAPI: Forskere har funne ut hvordan de kan utvikle individuell kreftbehandling, direkte i kreftsvulsten. FOTO: Cancer Research UK

Revolusjonerende funn i kreftstudie:

Britiske forskere mener de har funnet kreftens «akilleshæl»

Slik vil forskere styre immunforsvaret til å drepe kreftsvulster.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Britiske forskere har gjort nok et gjennombrudd innen kreftforskning, og mener nå de har funnet kreftens «akilleshæl».

De oppsiktsvekkende resultatene kommer i rekken av stadig ny forskning om immunterapi.

Resultatene fra den nye studien kan bety at enkelte kreftrammede kan få en helt ny type behandling, som potensielt kan erstatte både cellegift og stråling.

Og igjen er kroppens egne immunforsvar sentralt i behandlingen.

Angriper kreftcellen

Ifølge The Guardian kommer gjennombruddet som følge av forskning på kreftsvulster innen lunge- og hudkreft.

Data fra flere hundre kreftpasienter fra tidligere studier er grunnlaget for studien.

Ved å studere svulstene har forskere funnet ut at enkelte av svulstene, selv når de vokser inne i kroppen, bærer med seg biologiske «flagg» i kreftcellene.

Hver enkelt pasient har sine «flagg» i sin svulst, som en slags biologisk signatur.

Immunforsvaret og dets T-celler kan instrueres til å angripe disse «flaggene» direkte.

– Dette er andre generasjons immunterapi. Dette er enda bedre enn det som er gjort tidligere, og gir muligheter for en persontilpasset kreftbehandling, sier professor og kreftlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) Steinar Aamdal til TV 2.

Cellene i svulsten betegnes som overflateproteiner, og finnes kun i kreftcellene. Derfor kan man styre behandlingen kun mot disse, og dermed slippe å angripe friske celler andre steder i kroppen.

– Vi har for første gang funnet ut at svulster sår frø til sin egen undergang. Og i svulstene er det immunceller som også gjenkjenner disse «flaggene», sier leder av studien, professor Charles Swanton, ved Francis Crick Institute i London.

Studien er publisert i tidsskriftet Science.

Vil lage vaksine

I kreftsvulstene fant forskere immunceller «begravet» og skjult i svulsten. Noen av dem hadde kjent igjen «flaggene» på kreftcellen, men immuncellene var enten i mindretall eller blitt ødelagt av kreftcellene.

Tross vekst av kreftsvulstene fant forskerne ut at «flaggene» i svulsten kunne gjenkjennes. Dermed er det mulig at immunterapien også kan fungere dersom det oppstår mutasjon.

– Denne fascinerende forskningen gir oss muligheter til å skreddersy behandlingen for hver enkelt pasient, ved å brukes deres eget immunsystem, sier professor Peter Johnson i Cancer Research UK.

De oppsiktsvekkende resultatene gir flere muligheter for fremtidig kreftbehandling.

Leger kan ta biopsi fra en kreftsvulst, for å identifisere «flaggene» og immunceller som gjenkjenner disse. Antall immuncellene kan deretter økes i et laboratorium og injiseres inn i pasientens svulst. En slik behandling vil være svært målrettet.

– Det må gjøres en nøye kartlegging av hvilke mutasjoner som går igjen i kreftsvulsten, og hvilke immunceller som reagerer og bekjemper dem. Da kan man «sende inn troppene», sier professor Aamdal ved OUS.

Lungekreftpasienter

Et annen mulig behandling er å hente ut flaggene fra kreftcellene, og bruke proteinene til å lage en vaksine. Ved å sprøyte inn denne type celler vil kroppens immunforsvar reagerer umiddelbart på angrepet og forsvare kroppen.

Swanton ønsker å starte den første studien med lungekreftpasienter i løpet noen år.

– Vi har ikke bevist at dette kan ha effekt på pasientbehandlingen, men vi har bevist at det finnes potensielt unike behandlinger til stede i hver enkelt pasients svulst. Dette tar personlig behandling til nye høyder, sier Swanton.

Behandlingen er trolig svært kostbar, og det er fortsatt uklart hvilke krefttyper som vil kunne ha effekt av behandlingen.

Enkelte grupper

Professor ved Universitet i Bergen og overlege ved Haukeland sykehus, Bjørn Tore Gjertsen, sier til TV 2 at forskningen er på rett vei.

– Kreftsvulstene har mutasjoner, en signatur, som kan beskrives som en spesiell profil på svulsten. Studien viser at det er enkelte svulster som har dette, og andre ikke. Og det er ved enkelte svulster at T-cellene slår til, og dette er derfor en metode for å plukke ut hvilke pasienter som kan få og ikke få behandlingen, sier Gjertsen.

Han sier det ikke lenger bare handle om å kurere kreft, men gjøre det til en kronisk sykdom.

– Vi har brukt lang tid til å forstå det. Men de kreftpasientene som har en saktevoksende svulst, eller lever med kreft i mange år – kanskje bare har et veldig sterkt immunforsvar. Det er kanskje bare 1/5 eller 1/10 av pasientene som responderer på behandlingen, men de vil også ha en lang effekt, sier Gjertsen.

Marte (25) trener seg gjennom sykdommen